Digital fotografi i praksis

Magnar Fjørtofts "Digital fotografi i praksis" har kommet i en revidert og utvidet utgave. Boken tilbyr en grundig innføring i de praktiske og tekniske aspektene ved digital fotografering.

Kapittelinndelingen er endret i forhold til førsteutgaven, noe som har gitt bedre oversikt og klarere sammenheng mellom de ulike temaene. Alle kapitlene har blitt oppdatert og utvidet, og boken har dermed vokst med ca. 70 sider.

Foto.no skriver blant annet følgende i omtalen av boka:

En styrke i boka er at Fjørtoft evner å forklare det digitale bildets oppbygning på en enkel og forståelig måte, og formidler kunnskap som er et abolutt nødvendig utgangspunkt til å kunne ta hensiktsmessige valg i praktisk digital fotografering i alle ledd. De mange praktiske eksemplene og råd til løsning av vanlige problemer en digital fotograf kan møte på, samt den grundige innføring i hvordan vi må forholde oss til farger i digital fotografering og etterbehandling er utpregede gode trekk ved boka.
/../
At vi har fått en så grundig lærebok på norsk er viktig for undervisning og læring i fotografi-faget, et nyttig tilskudd til digital etterutdanning av fotografer, amatører og alle som vil lære seg å mestre verktøyene i digital fotografering. At Fjørtoft bruker utelukkende norske betegnelser kan være verdifult i en etablering av et norskt språk innenfor et fagfelt som er gjennomsyret av engelske uttrykk og begreper.


Foto.no - bokhjørnet

DIGITAL FOTOGRAFI - artikler på aktuelle temaer
Abra forlag

"Ferdige mens De venter"

Utstillingen "Ferdige mens De venter" viser portretter fra Landsutstillingen i 1928 i Bergen, og er et unikt møte mellom mennesker på utstillingsbesøk i 1928 og alle som i dag tar turen til Bryggens Museum.

Utstillingsgjestene kunne oppsøke utstillingens fotograf K. Knudsen & Co. ? og ta med seg hjem minnene fra den gangen gondoler, minareter og palmer kunne oppleves midt i Bergen sentrum. Gjennom disse portrettene og de utvalgte bildene fra utstillingsområdet får vi et visuelt inntrykk av hvordan det artet seg, og det er som vi stiger ut av en tidsmaskin som er landet i Bergen og vi møter folk flest, ansikt til ansikt, den regntunge sommeren 1928.

På Landsutstillingen i Bergen i 1928 kunne bergensere, striler og andre tilreisende besøke en spennende og eksotisk verden rundt Lille Lungegårdsvann. Utstillingen var en fire måneder lang folkefest, med et samlet publikumsbesøk på over en halv million. Hele slekten ? foreldre, barn og besteforeldre, venninner, kompiser og kolleger ? kunne oppleve utstillingene, fornøyelsene og det yrende folkelivet på utstillingsområdet.

Landsutstillingen ble gjennomført med sedvanlig bergensk entusiasme i en periode ellers preget av pessimisme og økonomiske nedgangstider, og vi forbløffes i dag av dimensjonene på arrangementet ? fra de eksotiske paviljongene til selve utstillingsbyen ? det hele som en fest vi gjerne skulle vært med på.

Bymuseet i Bergen

Nikon D80

Nikon D80 er den oppfølgeren til D70s, men mange av de egenskapene er hentet fra storebror D200. Både når det gjelder tekniske egenskaper, ytelser og bruk minner D80 mer om D200 enn om forgjengeren D70/D70s. D80 er dermed å betrakte som et helt nytt kamera. Eksempler på nyvinninger er 11-punkts autofokus, større søker, valgfri støyreduksjon, dobbelt så stort bufferminne, innstilling av hvitbalanse i Kelvin, større LCD-skjerm med dobbelt så høy oppløsning etc.

Digit.no har testet D80 og konkluderer blant annet slik:

10 Mp bildeoppløsning i forhold til f.eks. 8 Mp gir ikke bestandig den gevinsten som mange tror. Forutsetningen er at objektivet kan oppløse 10 Mp og at støyen ikke forringer økningen i detaljgjengivelsen. Objektivet vi brukte i testen, Nikons 18-135 mm kunne på ingen måte imøtekomme kameraets potensiale. Nikon 18-70 mm er et langt bedre valg.

D80 leverer meget god definisjon av detaljer og lite bildestøy ved ISO-verdier opptil ISO 800. Selv ved ISO 1600 er ikke støyen urovekkende, men ISO 3200 er nærmest ubrukelig. Separate kontroller for manuell tilpasning av støykontroll for lange lukkertider og høy lysfølsomhet fungerer perfekt. Fargenøyaktigheten er eksemplarisk, bedre enn D200, og det er grunnen til at vi tror at D80 er utstyrt med en mer moderne brikke, sannsynligvis den samme som i Sony Alpha 100. Lysmålingen er like presis og pålitelig som alltid i Nikons kameraer, skjønt den gir ofte noe mørke bilder av høylysmotiver, hvilket skal hindre at høylyset brenner ut. Jeg syns imidlertid Nikon er litt for konsevative i denne sammenheng siden andre kameraer mestrer slike lysforhold enda bedre.

Signalbehandlingen har algoritmer som opplagt er tilpasset "amatør"-bruk. Det er ikke ment negativt, snarere tvert om, nemlig at du kan lage utskrifter direkte fra kameraet uten etterbehandling. Parameterene er imidlertid justerbare for individuell kontroll, men jeg syns standardvalgene gir optimale utskrifter. Jeg mistenker at mange sikkert vil tilføre litt ekstra skarphet, siden bildene kan virke litt bløte med standardinnstillingen. Dessverre er det ingen mulighet til å justere RAW-opptakene med den vedlagte programpakken.


Digit.no :: Nikon D80

Ricoh GR Digital


For et tiår siden lanserte Ricoh sitt klassiske GR1 kamera for 35 mm film, et robust og slitesterkt kamera som kunne tilby profesjonelle ytelser og et 28 mm objektiv av høy kvalitet. Ricoh GR Digital er en moderne, digital versjon av GR1 med mange høyteknologiske modifikasjoner, men basert på samme unike filosofi. Dette setter GR Digital i en egen klasse, en perfekt fotografisk følgesvenn for de viderekomne.

Utdrag fra pressemelding fra DIWA Awards:

Første DIWA gullmedalje til Ricoh for deres GR Digital kompaktkamera.

Folk flest ville aldri vurdert å kjøpe et kamera uten optisk zoom og mange vil sikkert bli overrasket over at DIWA-eksperter hedrer et slikt kamera med en gullmedalje. Et zoomobjektiv er utvilsomt mer allsidig enn en fast brennvidde, men de leverer som regel dårligere optiske ytelser. Dessuten er ikke GR Digital utstyrt med et hvilket som helst objektiv, men en lyssterk f/2,4 vidvinkel (tilsv. 28 mm) av utmerket kvalitet med 1,5 cm makro. En førsteklasses vidvinkelkonverter (tilsv. 21 mm) kan dessuten monteres for å utvide kameraets vidvinkel ytterligere.

Liksom sitt 10 år eldre forbilde, er kamerahuset til GR Digital støpt i magnesium for å motstå de tøffe arbeidsforholdene som ofte forbindes med profesjonell fotografering. Med 8 megapiksel bildeoppløsning, ISO 64-1600 lysfølsomhet, RAW og JPEG formater, sRGB og Adobe RGB fargerom, doble kommandoratt, automatisk eller manuell eksponering og hvitbalanse, 15 fokuspunkter, individuelt justerbare parametere for bildekvalitet, samt et bredt utvalg av lukkertider, blenderåpninger og lysmålingsmetoder, er Ricoh GR Digital et ideelt kompaktkamera som supplement til en tung og stor kamerautrustning.

I motsetning til profesjonelle D-SLR kameraer, kan Ricoh GR Digital gjøre videopptak og legge til 8 s. kommentarer til stillbilder, samt at det har en oppvippbar innebygd blits. Kameraets 2,5-toms LCD bildeskjerm med høy oppløsning byr på et intuitivt, menysystem og bildevisning både ved opptak og avspilling.

Kodak Easyshare P712

EasyShare P712 er som alle andre modeller i serien utstyrt med en Schneider-Kreuznach Variogon linse. I dette tilfellet en kraftig 12x optisk zoom. Bildesensoren er på 7 millioner piksler og kameraet har optisk bildestabilisator.

P712 byr på en lang rekke kreative muligheter med de forskjellige programmene, lukkerprioritet, hastighet og manuell prioritet, samt diverse brukerinnstillinger og scene- og fargeprogrammer.

Kameraet kan også lagre bildefilene RAW og TIFF bildeformat. Kameraet har i tillegg mange avanserte video-funksjoner.

Akam.no har testet Kodak Easyshare P712 og konkluderer blant annet slik:

Små kameraer er aldri så gode å holde som de store, og ting blir litt trangere, men dette kameraet er ganske lite til å ha 12x optisk zoom, og det er gjort mye for at kontroller skal være lett tilgjengelig. Stort pluss for det. God plassering av knapper, knapper med de riktige funksjonene, og ikke minst alt du trenger av funksjoner på et kamera av denne typen, gjør det spennende. Vi har kritisert en del ultrazoom- og entusiastkameraer for å mangle mulighet for å ta bilder i RAW, den feilen har ikke Kodak gjort.

Kameraet er raskt på en del områder. Det har ikke minst en av de raskeste autofokusene blant kompaktkameraer i dag, og det er en viktig egenskap. På den annen side er det tregt på andre områder som oppstart, filoverføring og utløserforsinkelse. Det siste gjør at responsen virker litt treg. Tregheten i zoom-motoren bidrar til det samme, og selv om utløserforsinkelsen, når du ikke bruker blits ikke er så ille at det er noe problem, så bidrar det til følelsen av treghet.

Ser vi på bildekvaliteten, må vi innrømme at vi er litt skuffet. Det er ikke det dårligste vi har sett, men det er et stykke opp til det beste. Sammenliknet med Canon S3 IS, som kanskje er den nærmeste konkurrenten, ligger det et stykke bak, både når det gjelder skarphet ? særlig i hjørnene og kromatisk feilbrytning det ligger også noe etter på støy ? og der er ikke S3 IS spesielt bra.

Kameraet lovet bra, men klarte ikke helt å innfri. Dersom Kodak kan levere dette kameraet med bedre bildekvalitet og raskere respons på zoom-motoren, og kanskje øke batterikapasiteten, så har de virkelig noe å fare med.


Akam.no - Test av Kodak Easyshare P712

6 millioner kroner til dokumentarfotografi

For å styrke dokumentarfotografiets stilling i Norge utlyser Fritt Ord prosjektmidler inntil 6 millioner kroner til samfunnsengasjerte fotografer.

Utlysingen er rettet mot fotografer som arbeider med nyskapende uttrykk eller innenfor den klassiske dokumentartradisjonen. Prosjektene bør være både samfunnsrelevante og ha fotografisk særpreg.

Det er opp til den enkelte fotograf å velge et tema, som behandles dyptgripende og gjennomarbeidet. Tanken bak prosjektet bør tre tydelig frem. Det vektlegges at ideer og bilder er uavhengige og selvstendige. Dokumentarfotografiene skal tale for seg, fortelle historier, fremfor å være illustrasjoner til tekst.

Utdrag fra pressemelding:

Fritt Ord søker å stimulere både unge, uetablerte og erfarne fotografer, som kan søke om prosjektstøtte fra kr 50 000 og opp til kr 500 000. Prosjektenes varighet kan strekke seg fra en måned til to år. Det er av betydning at søkerne har et sluttprodukt for øye. Mindre prosjekter bør fortrinnsvis munne ut i en liten utstilling og/eller bildeserier trykt i et tidsskrift, magasin eller i dagspressen. Digitale nettutstillinger kan være en alternativ distribusjonsform. Større prosjekter bør ha til formål å resultere i en bok eller en utstilling av et visst format eller begge deler som et sluttresultat. Søknadsfrist er 15. mars 2007.

Søknadene vil bli vurdert av en uavhengig jury, som består av:

Rune Eraker, dokumentarfotograf (juryleder)
Hanne Holm-Johnsen, konservator, Preus museum
Eva Klerck Gange, kurator, Nasjonalmuseet
Tom Martinsen, reportasjefotograf
Per Anders Rosenkvist, fotograf og høgskolelektor i fotojournalistikk, Høgskolen i Oslo

Fritt Ord har som ambisjon å synliggjøre de utvalgte prosjektene gjennom en felles utstilling og bokutgivelse. Det vil også bli arrangert en seminarrekke som setter dokumentarfotografiet på agendaen.

Institusjonen Fritt Ord

Verdens mest solgte kamera

µ-1 ble lansert for første gang i 1991, og siden den gang har konseptet med små, robuste kamera vært en stor suksess. Olympus hevder at denne modell-serien er verdens mest solgte. Ikke mindre enn 35 millioner kamera er produsert.

µ-serien har hatt god værbeskyttelse som sitt fremste kjennetegn, noe som videreføres i den siste digitale µ-modellen som tåler fall og er vanntett ned til 5 meter.

Utdrag fra pressemelding fra Olympus Norge:

Kameraet som skulle vise seg å bli en global suksess, Olympus µ [mju:], ble introdusert i mars 1991. Allerede første året var over 1 million kameraer solgt! Kombinasjonen av lekkert design og maksimal ytelse var en hit ? og er en hit.

Gjennom kontinuerlig utvikling av µ-familien har Olympus klart å holde teten i kompaktkamera-markedet, og har opplevd en fantastisk og vedvarende suksess. I 1998 ble kamera nummer 10 millioner solgt. I 2001 passerte µ 20 millioner. Og nå, 15 år etter introduksjonen, feires Olympus µ [mju:] med atter en rekord: 35 millioner solgte kameraer!

Hemmeligheten bak suksessen

Olympus ønsket å lage et kamera som med enkel bruk skapte gode bilder og fikk tent foto-gleden hos publikum. Det eksklusive designet og fantastiske ytelsen er et resultat av dette. Olympus µ [mju:] ble raskt kjent for både stil, små dimensjoner og superb bildekvalitet. Raskt etter første kamera kom også teknologien som gjorde kameraene kjent som robuste allværs-kameraer, og Olympus µ [mju:] ble også aktive fotografers favoritt.

Digital siden 2003
Da Olympus introduserte de første digitale µ [mju:] kameraer, også disse med allværs-garanti, fortsatte suksessen uhindret. Siden har design og ytelse blitt kontinuerlig forbedret. I dag er alle Olympus µ kameraer konstruert i metall, de er garantert robuste allværs-kameraer, med banebrytende teknologi for enkel digital fotografering under selv de tøffeste forhold. Fra dagens µ kameraer kan blant annet nevnes spesifikasjoner som 7 til 10 megapiksler, 5x optisk zoom, Bright Capture teknologi for fantastiske bilder under mørke lysforhold og mye mer. Helt fra begynnelsen har Olympus µ stått for innovasjon, og i dag finnes til og med vanntette og støtsikre kameraer.

For en neve dollar

Nobels Fredssenter presenterer årets portrettutstilling om fredsprisvinnerne 2006, Mohammad Yunus og Grameen Bank. Fotografen Linda Næsfeldts gripende bilder lar publikum møte en mann og en institusjon som gir fattige håp og mulighet til å skape seg et verdig liv.

Utstillingsperiode: 12. desember 2006 ? august 2007.

Mohammad Yunus hadde en enkel idé: gi folk små lån og økonomisk rådgivning slik at de kan hjelpe seg selv ut av fattigdommen. I 1976 begynte han med å låne ut sine egne penger. Etter hvert ble ordningen utvidet til prøveprosjekt, og i 1983 grunnla han Grameen Bank.


Foto: Linda Næsfeldt
Banken er kjent for å være oppfinnsomme og drive pionervirksomhet. De utvikler stadig tilbudet sitt i takt med nye utfordringer. De har utvidet tilbudet til de fattige fra de opprinnelige små lånene (mikrokreditt) til spareordninger, transaksjoner, pensjoner og forsikringer (mikrofinans).

Nobels Fredssenter - For en neve dollar

Olympus E-330 og μ 720 SW

Olympus E-330 er et digitalt speilreflekskamera med verdens første Live View LCD-skjerm, mens Olympus μ 720 SW er interessant i kraft av en vanntett, støtabsorberende konstruksjon. Med disse modellene viser Olympus nye veier for forbedringer innen kameradesign.

En vesentlig svakhet ved tradisjonelle speilreflekskameraer er at LCD-skjermen ikke viser opptaksbilde under fotografering. Slik var det inntil Olympus lanserte sitt E-330 med det revolusjonerende Live View LCD-konsept. Ikke bare løste Olympus et irriterende problem, de fant to ulike metoder for å løse svakheten og implementerte begge i E-330.

Gjennom å være en del av Four Thirds objektivsystem, anerkjent for gode optiske kvalitet, har E-330 en solid plattform for utsøkt bildekvalitet. Dette understøttes av kameraets 7,5 Mp NMOS Live View bildebrikke med Olympus-oppfinnelsen Supersonic Wave anti støvfilter.

E-330 har naturligvis full automatisk kontroll, samt et eksepsjonelt stort utvalg av manuelle valg for den ambisiøse fotograf. Blant de mange toppnoterte ytelsene er serieopptak med 3 b/s, et avansert lysmålingssystem for høylys- og skyggeområder, histogram med markeringer for over- og undereksponering mm.

Det mini-kompakte Olympus μ 720 SW er et 7 Mp digitalkamera for hele familien, med et 3x zoomobjektiv fullt integrert i kameraet, uten utstikkende detaljer. Takket være et robust kamerahus kan det motstå fall fra opptil 1,5 m høyde og kan brukes under vann ned til 3 m uten undervannshus. Kameraets Bright Capture Technology og intuitive menysystem på den klare 2,5? LCD-skjermen gjør kameraet enkelt og komfortabelt i bruk. Også med hensyn til bildekvalitet vil 720 SW imøtekomme de fleste krav.

Den internasjonale DIWA-gruppen har foretatt uavhengige tester i henhold til den nådeløse DIWA testprosedyren og resultatene etterlot ingen tvil. Både E-330 og mju 720 SW er eksempler på innovativ nytenkning med det mål å imøtekomme publikums ønsker og behov. Den samstemte dommen fra DIWA ble en velfortjent gullmedalje til begge disse kameraene fra Olympus.

Vurderer digitalt bakkenett på nytt

Magnar Lund Bergo, mediepolitisk talsmann for SV, tar bladet fra munne og ber sin egen regjering om å legge spørsmålet om et digitalt bakkenett for fjernsyn frem for Stortinget på nytt. Grunnen er at den løsningene som planlegges av Telenor, TV 2 og NRK er blitt noe helt annet enn hva Stortinget ga grønt lys for i 2004. Bergo legger vekt på at prosjektet er blitt mye mer kommersielt innrettet etter at Telenor kom inn på eiersiden i NTV.

Det skal vel mye til å få endret på dette nå, men Bergo får støtte fra de andre regjeringspartienes folk i kulturkomiteen, og fra Fremskrittspartiet.

- Det er gått slik som vi fryktet og advarte mot. De kommersielle perspektivene for nettet er blitt mer og mer fremtredende. Kåre Valebrokk vil ha TV 2 som betal-tv-kanal, til og med NRK vil ha betal-tjenester. Det du vil få for lisensen vil bli mindre og dårligere enn det vi har i det analoge nettet i dag, sier Magnar Lund Bergo til Dagens Næringsliv.

Stortinget godtok bakkenettet under forutsetning av at det skulle gi publikum et vesentlig bedre tv-tilbud enn dagens, mens det er det motsatte som kan komme til å skje. Dette har imidlertid vært spådd lenge: Allerede for tre år siden sa TVNorge-sjef Morten Aas at "i et nytt digitalt bakkenett må forbrukerne belage seg på å betale mer for innholdet. Mye tyder dessverre på at NRK for lengst har kastet public-service tanken ut av styrerommet.

Skjønt det er kanskje fremdeles håp: Bernander synes jo å være på vei ut av soga, og en kan jo håpe på en kommende sjef med større fokus på en ikke-kommersiell fremtid for NRK.

Delta i UTSNITT 2006

NRF har arrangert Utsnitt siden 1994, og mange fotografer har blitt oppdaget gjennom denne konkurransen, som er Norges eneste konkurranse for kommersielt fotografi.

Utsnitt er åpen for ALLE som ønsker å delta, så benytt deg av den enestående sjansen til å vise frem dine bilder.

Vi garanterer ikke at du vinner, men vi garanterer at bildene blir juryert upartisk av en kompetent utenlandsk jury. Utsnitt har kategorier for bestilte og frie arbeider. Kategorien Årets Nykommer juryeres av kvalifiserte norske fotografer.

Målet med utsnitt er å fremme fotografiet; det vil si ingen annonser, bilder med tekst, logoer etc.

Du kan delta med så mange bilder du vil. Bildene må være tatt etter 01. januar 2006.

Prisutdeling for Utsnitt arrangeres første uka i mars 2007.

Alle vinnerbildene vil bli presentert i en bok som sendes ut til reklamebransjen med KF. Det vil også være vinnerutstilling på Preus Museum, Fotografi 2007 og Fotografiens Hus.

Alle kan delta i konkurransen, og medlemskap i NRF gir 40% rabatt!


Kategorier:

01 Reklame KUNDE
02 Mote/cover KUNDE
03 Mennesker FRI
04 Produkt KUNDE
05 Mat KUNDE
06 Stilleben FRI
07 Landskap FRI
08 Arkitektur/interiør KUNDE
09 Akt FRI
10 Serie FRI
11 Næringsliv KUNDE
12 Åpen klasse FRI
13 Årets nykommer FRI


utsnitt ::: 2006

Fujifilm FinePix Z5fd

Fujifilm FinePix Z5fd er en videreføring av modellen FinePix Z3. Den i utgangspunktet litt kryptiske forlengelsen "fd" står rett og slett for "Face Detection",. Kameraet er med andre ord i stand til å gjenkjenne ansikter i motivet og tilpase eksponeringen deretter.

FinePix Z5fd har 6,3 megapiksler og 3x zoom integrert i kamerakroppen. Interessant for "fotobloggere" er en egen funksjon for direkte opplasting via infrarød overføring til PC.

Pressemelding fra Fujifilm Norge AS:

Fujifilm lanserer nye FinePix Z5fd, fjerde generasjon i Z-serien. FinePix Z5fd er det tredje kameraet i FinePix serien som har ansiktsgjenkjenning. Forbrukerundersøkelser viser at ca 70% av de bildene man tar, har mennesker i motivet. For å hjelpe forbrukeren til å få det beste resultatet, velger Fujifilm å prioritere denne funksjonen kombinert med høy lysfølsomhet og intelligent blits.

Ansiktsgjenkjenning (Face detection) gjør at kameraet kan identifisere inntil 10 ansikter i bildet og tilpasse eksponering og fokus på disse for optimal bildekvalitet. Fujifilm har, som eneste produsent, bygget LSI Face Detection inn i prosessoren. Funksjonen aktiveres enkelt med egen knapp, og kameraet fokuserer på ansikter i løpet av 0,05 sekunder.

Høy lysfølsomhet gir brukeren mulighet til å ta gode bilder selv under vanskelige lysforhold. Med FinePix Z5fd vil man kunne ta bilder i mørket i full oppløsning uten blits, og med mindre støy enn konkurrerende modeller klarer med lavere ISO innstilling. FinePix Z5fd har bildestabilisatorteknologi og løser det ved høye ISO verdier, og raske lukkertider som forhindrer uskarpe bilder forårsaket av bevegelse både i kameraet og motivet.

Intelligent blits-funksjon. Ved bruk av den intelligente blitsen tilpasses lysstyrken og eksponeringen og man unngår overeksponerte ansikter og mørk bakgrunn. Den intelligente blitsen sørger samtidig for naturlige hudtoner og minimal bildestøy.

Smart-blits funksjonalitet gir brukeren alternativet til å ta to bilder raskt etter hverandre, et med og et uten blits. Deretter kan man velge det beste bildet og man unngår ødelagte bilder som følge av at man valgte feil blitsinnstilling.

Blog innstilling gir deg mulighet til å ta utsnitt og lagre bildet i skjermoppløsning (VGA) for så å overføre det direkte via IR til din BLOG.

FinePix Z5fd kommer i ny design i fargene, grå, mocca brun, og bringebær rød.

Tekniske spesifikasjoner FinePix Z5 fd:
  • Super CCD HR sensor med 6,3 effektive megapixler
  • RP (Real Photo) prosessor
  • Lysfølsomhet ISO: 100-1600
  • 3x optisk zoom (F3.5-4.2)
  • Intelligent blits og smart-blits
  • Bildestabilisatorteknologi
  • IR kommunikasjon (IR Simple)
  • Innebygget ?Blog-mode?
  • 26MB internminne
  • 2.5? LCD-skjerm (230.000 piksler)
  • Video i ren TV-kvalitet (640x480 med 30 bilder pr.sek.)
  • 14stk. forhåndsinstallerte eksponeringsprogrammer
  • PictBridge?
Veil. pris kr.2.495,- og vil være klar for salg i løpet av første kvartal 2007

Seminar om å lage fotobok

Per-Anders Rosenkvist mener det lages alt for få fotobøker i Norge. Sammen med Leif Gabrielsen holder han et gratis seminar om fotobøker onsdag 6. desember i VG-auditoriet i Akersgata, klokken 18.00. Det er gratis inngang.

Rosenkvist er lærer ved fotojournalistutdanningen på Høgskolen i Oslo. Han var med å starte bildebyrået Samfoto og har jobbet i Klassekampen. Han vil snakke mye om hvordan man kommer i gang og utvikler en ide om en fotobok.

- Alt for få fotografer gir ut fotobok i Norge. De legger lista for høyt. Har man noe å fortelle, er fotobøker et fantastisk medium, sier Rosenkvist.

For et par uker siden lanserte han, sammen med forfatter Leif Magne Helgesen, boken "Balkan". En reportasjebok med historier og bilder som skildrer livet på Balkan, blant annet sigøyneres liv, munkers hverdag, mennesker i blodhevn og konflikt, glimt inn i det religiøse Balkan og albansk bryllupstradisjon.

- Prosjektet startet med at jeg traff Leif Magne Helgesen i Kosovo i 2000. Han var sjef for Kirkens Nødhjelp i området, jeg var der i et halvt års permisjon sammen med min kjæresete, som arbeidet i Kosovo, forteller Rosenkvist.

- Jeg banket på døren til Kirkens Nødhjelp. De jobbet blant annet med Romas folket, noe jeg var interessert i å dokumentere. Dermed startet samarbeidet med Leif Magne, sier han.

Rosenkvist hadde den gangen ingen bok i tankene. Men da han i 2002 returnerte til Balkan for å være observatør for Europarådet i Serbia, begynte ideen om en bok å ta form.

- I 2004 arbeidet vi systematisk med en bok, vi hadde flere reiser til Balkan da. Vi følte det var en viktig historie å fortelle, som media ikke hadde tatt tak i, sier Rosenkvist.


Fotojournalisten - Pressefotografenes Klubbs online-magasin

Om fotofagets fremtid

Terje Marthinusen er intervjuet på Foto.no om fotografyrkets status og fremtidens fotoutdannelse:

En 3-årig yrkesskole og 1 år i bedrift med avsluttende svenneprøve gir oss en ferdig utdannet ung fotograf på 18-19-20 år. Denne fotografen er ikke moden nok til å være selvstendig næringsdrivende fotograf.

Dette er en av grunnene til at vi bør ha en Høyskole for påbygging av utdannelsen og modningen.


Hvilke forkunnskaper tenker du deg at en søker til en fotografutdanning skal ha? Er tilbudet i den videregående skolen et tilstrekkelig fundament?

Som det er i dag er ikke tilbudet i den offentlige skole tilstrekkelig.
Det er viktig at fotografer har "anlegg" for yrket sitt. Det er nødvendig med en "opptaksprøve". Det også for å skåne elevene fra å kaste bort mange år på noe som bare skaper middelmådighet. Det å være fotograf er et kreativt yrke på alle nivåer og er ikke bare det å trykke på knappen. Det er livslang læring.

I dag er det mange som reiser til utlandet for å ta en Bachelor. De kommer hjem og oppdager at de mangler kompetanse på hvordan en bedrift fungerer, og at de mangler en grunnleggende fotokompetanse. Disse ender som assistenter eller lærlinger i en mye høyere alder, og er tunge å lære opp i det grunnleggende. ("jeg vil, jeg vil, men jeg får det ikke til, og jeg vil bare ta kule bilder"). Dagens utdannelse skjer i feil rekkefølge, dette er en konsekvens av at vi ikke har noen offentlig grunnutdanning I foto I Norge.

På grunn av at "fotograf" er et populært yrke har det har dukket opp mange private fotofagskoler. Dette fører til en masseproduksjon av elever hvor de fleste aldri vil nå målet om å etablere seg å leve av det og være fotograf. Vi får en overproduksjon på fotografer, som vi nettopp har hatt på grafiske designere. Det er stort sett de samme skolene som har laget nye linjer.


Foto.no - nyheter

Heder til tre Canon-kameraer

Canon leverer kameraer fra lettbetjente modeller for amatører til profesjonelle speilreflekser. Det semi-profesjonelle EOS 30D, megazoom-kameraet PowerShot S3 IS og det stilige, kompakte Digital IXUS 800 IS fikk toppscore i sine respektive klasser, godt innenfor kravene for en DIWA Gold Award.

Canon EOS 30D er basert på den DIWA gullvinnende forgjengeren, EOS 20D. Ved første øyekast vil de av utseende synes identiske, med unntak av den større 2,5-toms LCD-skjermen. Innenfor det ergonomiske og solide kamerahuset er det derimot mange avanserte forbedringer, slik som implementeringen av Canons revolusjonerende ?bildestiler?, som er programmerte optimaliseringer av bildebehandlingens parametere. Punktlysmåling og andre verdifulle egenskaper er også blant de mange forbedringene.

Canon PowerShot S3 IS er etterfølgeren etter DIWA gullvinneren PowerShot S2 IS. Høyere bildeoppløsning og bedre lysfølsomhet, større LCD-skjerm, nå med histogram, flere motivrelaterte programmer og tillegg av 16:9 bredskjerm-format er blant flere gode forbedringer. Mange smarte teknologier fra det meget populære S2 IS er beholdt, slik som dets 12x zoomobjektiv med optisk bildestabilisator, Canons lovpriste DIGIC II bildeprosessor, samt de brukervennlige kontrollene og menysystemet med bl.a. norsk menyspråk. Et mer profesjonelt, svart eksteriør symboliserer de gode forbedringene som er blitt PowerShot S3 IS til del.

Canons legendariske Digital IXUS serie av kompaktkameraer feiret sitt 10 års jubileum med Digital IXUS 800 IS som toppmodell. Kombinasjonen av liten størrelse og avanserte teknologier løfter kameraet over de fleste konkurrenter, bl.a. med sin nyttige bildestabilisator som en av mange fordeler. Takket være en bildestabilisator med moderate 6 Mp oppløsning, leverer Digital IXUS 800 IS førsteklasses bildekvalitet i de mest anvendelige utskriftsformater.

Den internasjonale DIWA-gruppen av eksperter har foretatt omfattende tester av de tre vinnerne og konkluderte med at samtlige imøtekom kriteriene for en DIWA Gold Award. Disse prisene bekrefter atter en gang Canons lederposisjon innenfor alle tre kamerakategoriene.