Panasonic LUMIX GH6 med sterke videoegenskaper

Panasonic LUMIX GH6 fremstår som et særdeles interessant kamera for video. Med en sensor på 25,2 megapiksler uten low-pass-filter og som gir en høyhastighets signalavlesning som reduserer rullende lukker og oppnår et bredt dynamisk område. Med høy avlesningshastighet fra den nye sensoren leverer GH6 også AFS-serieopptak ved hjelp av den elektroniske lukkeren som tar 75 bilder per sekund med en oppløsning på 25,2 megapiksler. Sensorens høyere avlesningshastighet minimerer også rullende lukker-forvrengning og tar bilder for raskt til at det blotte øye får det med seg.

Videoegenskaper
Lumix GH6 har 5.7K 4:2:0 10-bit 60p/50p and 5.8K 30p/25p/24p 4:2:0 10-bit anamorphic 4:3-modus. Det gir høyere oppløsning og bithastighet enn noen tidligere og leverer det siste innen høy bildekvalitet, allsidighet og rekkevidde for film, TV og alle typer videoproduksjon.

Lumix GH6 oppnår også 4:2:2 10-bit Cinema 4K 60p intern innspilling og samtidig utgang i 4:2:2 10-bit Cinema 4K 60p over HDMI. 4:2:0 10-bit 4K 120p (tilsvarende 5 x slow motion) og 4:2:2 10bit FHD 240p HFR-videoopptak (High Frame Rate) med lyd er tilgjengelig for å muliggjøre kreativitet som for eksempel speed ramping.

FHD er maksimalt 300 bps (tilsvarende 12,5 x sakte film) og VFR (variabel bildefrekvens) muliggjør dynamisk bevegelse av motivet

4 Lydkanaler
Lumix GH6 leverer forbedret lydopptaksytelse, med mulighet for å gjøre 4ch 48kHz eller 96kHz 24-bits-opptak når en XLR-mikrofonadapter er koblet til. Dette gir større fleksibilitet når du tar bilder utendørs, for eksempel der det er flere lydkilder eller når du spiller inn backup-lyd.

Stort dynamisk område
GH6 tilbyr en stor fleksibilitet i etterproduksjon-prosessen, takket være sin V-Log/V-Gamut. GH6s Live MOS-sensor oppnår et bredt fargespekter, også kjent som V-Gamut. Dette er GH6 sitt optimale fargerom, som er bredere enn BT.2020.

Lumix GH6 importerer det anerkjente fargespekteret til Panasonic VariCam-serien med kinokameraer. V709 LUT med Rec.709-standard er tilgjengelig i kameraet. V-Log View Assist (som kan bruke LUT i sanntid) støtter for første gang import av . CUBE, samt VLT-filformater

LUMIX GH6 gir 12+ stopp for et bredt dynamisk område for forhåndsinnstilt V-Log-opptak. Det vil også utvides til 13+ stopp når du bruker Dynamic Range Boost-modusen. Med nye Dynamic Range Boost-modusen genereres et veldig mettet bilde fra den lave ISO-kretsen og et lavt støybilde genereres fra høy ISO-krets som syntetiseres ved hver piksel. Det sammensatte bildet oppnår både lav støy og høy metning, noe som resulterer i en klar og jevn HDR-video med rik gradering.

To kortspor
LUMIX GH6 er utstyrt med doble kortspor. CFexpress-kortet (Type B) støtter internt opptak av høy bithastighetsvideo på 800 Mbps eller mer, inkludert 5.7K 30p ProRes 422 HQ og C4K 60p ALL-I. SD-minnekortet UHS II V90 støtter internt opptak av video på 600 Mbps eller mindre og det er også mulig å velge opptaksmetode fra reléopptak, sikkerhetskopiering og tildelingsopptak ved hjelp av både SD-minnekort og Cfexpress-kort

Nye funksjoner for enklere arbeidsflyt Lumix GH6 tilbyr også flere praktiske funksjoner. Det finnes en rekke nyttige innstillinger i Photo Style, inkludert forskjellige Cinelike gamma-forhåndsinnstillinger som ‘Cinelike D2’ og ‘Cinelike V2’, som har lignende egenskaper for gammainnstillinger ved filmproduksjon.

Som svar på forespørsler fra profesjonelle brukere er det funksjoner for videoassistanse som Waveform Monitor, Zebra Pattern, Luminance Spot Meter, Frame Marker, Anamorphic Desqueeze Display, Red REC Frame Indicator tilgjengelig både foran og bak.

The book of Veles

Veles er en by i Nord -Makedonia med 40.000 innbyggere. Byen plasserte seg på verdenskartet i 2016 som et episenter for produksjon av falske nyheter. Byen har mistet mye av sitt økonomiske grunnlag de siste tiårene – et enormt stålverk, en porselenfabrikk og annen industri ligger i dag forlatt. Under det amerikanske presidentvalget i 2016 opprettet teknologikyndige lokale ungdommer hundrevis av clickbait-nettsteder som utga seg som amerikanske politiske nyhetsportaler, og hadde til hensikt å tjene raske penger på klikk på seerannonser. Ettersom Veles falske nyhetsartikler ble spredt til millioner av mennesker via Facebook- og Twitter -algoritmer, tjente mange av disse "nyhetshackerne" betydelige summer. I tillegg kan nettstedene meget vel ha bidratt til valget av Donald Trump som president i USA.

Jonas Bendiksen reiste til Veles for å utforske dette knutepunktet for feilinformasjon. Fotografiene av samtidens Veles er sammenflettet med utdrag og faksimiler fra en arkeologisk oppdagelse fra 1919, også kalt 'Veles bok'-en kryptisk samling av 40 'gamle' treplater som ble oppdaget i Russland av en hæroffiser, skrevet på et slavisk språk . Det ble hevdet å være en historie om det slaviske folket og guden Veles selv-den førkristne slaviske guden for ulykke, kaos og bedrag. Selv om denne teksen fremdeles er populær blant slaviske nasjonalister, blir teksten avkreftet som en forfalskning av de fleste forskere.

I den 'nye' Book of Veles fletter Bendiksen sammen disse to forskjellige 'Veles' historiene, som representerer historisk og nåværende innsats for å produsere desinformasjon og kaos.

Boken ble utgitt som en fotojournalistisk dokumentasjon om byen og folkene som produserer falske nyheter for hele verden. Men bak dette skalkeskjulet viste det seg å ligge en annen hemmelighet. Nemlig at ingenting i boka er hva det utgir seg for å være. Boka er nemlig også falsk.

– Alt av mennesker, alle personer, er digitale 3D-avatarer. Alle bildene er tukla med. Bygninger finnes og settinger finnes, men de er alle manipulerte, og jeg har lagt inn elementer som aldri var der eller kunne vært der, forteller Bendiksen til Foto.no.

– Alle sitater i boka, som er fra produsenter av falske nyhete,r er laget på samme måte. Jeg matet sitater fra ekte mennesker, og ut kom nye sitater basert på det som er sagt, fortsetter han. Den eneste tingen som kike er tukla med er de faktiske sitatene fra falske nyhetssider. Det eneste ekte er det som var falskt i utgangspunktet. 

Jonas Bendiksen forteller at boka er en parodi på det fotojournalister driver med. Alle malene en følger og alle klisjeene brukes innen fotojournalistikken. Boken er en lek med klisjeene og harselas med egen bransje.

170 år med fotografi fra Møllersamlingen

Foto: Øystein Thorvaldsen / Henie Onstad Kunstsenter

Møllersamlingen inneholder et bredt spekter fotografi som dekker mer enn 170 år og gir innblikk i fotografihistorien fra en sped begynnelse til populærkulturens omfavnelse av mediet. Utstillingen er del av Henie Onstads satsing på fotografi.

Møllersamlingen består av ikoniske bilder og ukjente verk av norske og internasjonale fotografer. Bildene forteller historier om de store hendelsene og personene som har formet vår tid, men også om glemte øyeblikk, anonyme forbipasserende og naturens stillferdige endring. Samlingen berører nesten hele fotografiets historie, uten at den er representativ for den. Møllersamlingen har blitt til over mange år, basert på personlig interesse og bredt engasjement for fotografiet som kunst og dets betydning som kommunikasjonsmedium i vår samtid.

Utstillingen er delt i åtte kapitler som i hovedsak er sjangerbaserte: Dokumentar, Utenforskap, Portrett, Natur, Arkitektur, Mote, Eksperimenter og Samtidskunst.

Metahuman Creator

Spillselskapet Epic Games har nettopp vist fram verktøyet MetaHuman Creator som gir brukerne mulighet til å lage troverdige ansikter og personer direkte i nettleseren. Svært imponerende og det hele peker frem mot en mindre lys fremtid for en del fotografiske sjangere.

Foreløpig er det ikke sagt noe om endelig lansering, men interesserte kan melde sin interesse via Unreal Engines nettsted.

Modellene kommer ferdig rigget for animasjon og her kan en se for seg en relativt enkel arbeidsflyt på et område som tidligere krevde ekspertise og erfaring. Ikke dermed sagt at dette blir teknikker for hvermansen, men stadig flere prosesser kan gjøres av maskiner og etter hvert blir hele designprosessen mer og mer parametrisk: sett premissene og gjør justeringer gjennom en kle rutiner for valg.

Verdens første afroamerikanske filmkyss er funnet i Nasjonalbiblioteket

Det kan høres ut som en ganske triviell nyhet dette, men mer enn 120 år gammelt filmmateriale hører til sjeldenhetene. Det dreier seg om en helt unik versjon av Something Good ¬ Negro Kiss fra 1898, som gikk viralt etter at den ble gjenfunnet i USA i 2017. Filmen, som er regissert av filmpioneren William Selig, ble hentet til Norge i sin samtid av to brødre fra Leksvik i Trøndelag. Filmene Hans og Ola Killingberg tok med hjem fra USA i 1898, er blant de eldste i Nasjonalbibliotekets samling.

"Moonwalk" medSony a7S III

“Moonwalk” er en kortfilm laget av Renan Ozturk and Taylor Rees, som viser hva det er mulig å få ut av Sonys a7S III

Medvirkende:

• Renan Ozturk - Sony Artisan of Imagery 
• Taylor Rees - Sony Artisan of Imagery 
• Andy Lewis - Slack Line Artist 
• Tim Hardy - Digital Imaging Technician

Årets Nordiske naturfotograf

Årets Nordiske naturfotograf ble Geir Ole Laberg med et bilde av en kattugle under en roterende stjernehimmel, fotografert på Vestlandet. Et fantastisk bilde som krever stor kunnskap om uglenes vaner, samt teknisk innsikt. 

Videre ble det kåret vinnere i en rekke andre kategorier. Elmeri Juuti fra Finland ble kåret som Årets unge nordiske naturfotograf. 

Dette er 11. gangen at konkurransen arrangeres av magasinet Natur&Foto. Denne gangen var det rekordhøy deltakelse med 5633 innsendte bilder fra 411 fotografer fra Norden og andre europeiske land. Fotografen kan være fra hvor som helst i verden, men bildene må være tatt innenfor det geografiske området Norden, dvs. Norge, Sverige, Finland, Danmark, Færøyene, Grønland og Island, med unntak av én kategori – Fotoreisen.

Det konkurreres i åtte ulike kategorier, og totalvinneren blir valgt blant vinnerne i disse kategoriene (med unntak av vinneren i Foto-reise-kategorien).

• Årets nordiske naturfotograf 2021
• Årets unge nordiske naturfotograf
• Årets nordiske fuglebilde
• Årets nordiske pattedyrbilde
• Årets nordiske landskapsbilde
• Årets nordiske nærbilde
• Årets nordiske turbilde
• Årets kreative nordiske naturbilde
• Truet Nordisk natur
• Fotoreisen

Nytt regelverk for droneflyging

Foto: The Lazy Artist Gallery

Siden 1. januar 2021 gjelder det nye felleseuropeiske regelverket for droneflyging i Norge. Nå skilles det ikke lenger mellom rekreasjonsflyging og kommersielle operasjoner, og de aller fleste må være registrert hos Luftfartstilsynet uavhengig av bakgrunnen for droneoperasjonene. Droner som brukes til modellflyging omfattes også av det nye regelverket.

EASA ønsker gjennom sitt nye regelverk å gjøre droneoperasjoner tryggere gjennom to hovedgrep:
Bruk av utstyr som er bygget etter en europeisk standard.
Risikovurdering som tar hensyn til både risikoen i operasjonen og kompetansen til piloten.

Sammenfallende med at en ikke lengre skiller mellom kommersiell flyging og rekreasjonsflyging, vil det være risikoen knyttet til operasjonen(e) som bestemmer regelverket. Kort fortalt - så lenge en flyr under de samme forholdene, på de samme stedene, vil risikoen ved en flyging være lik uavhengig av om du tjener penger på det eller ikke.

Hva skjer med RO1, RO2 og RO3?
Den tidligere kategoriseringen i det norske regelverket (RO1, RO2 og RO3) blir erstattet med tre nye kategorier med andre spesifikasjoner: Åpen, Spesifikk og Sertifisert.

• Her finner du informasjon om overgangsordningen for RO-operatører som var registrert under det gamle regelverket.

Åpen kategori
Operasjonen innebærer liten eller ingen risiko overfor tredjepart.
Det kreves ingen autorisasjon.
Piloten må fullføre et minimum av opplæring og trening.
Deles inn i 3 underkategorier etter enkle og forhåndsbestemte kriterier.

• Du finner mer informasjon om åpen kategori her. 

Luftfartstilsynet har også laget en interaktiv veileder og en oversiktstabell for å hjelpe deg til å finne fram. Se også plakaten "Fly drone trygt" som oppsummerer reglene.

Spesifikk kategori
Operasjonen har høy risiko eller er for kompleks for å tilhøre Åpen kategori.
Operatøren må ha godkjenning fra Luftfartstilsynet for å kunne operere.
Risikonivå styrer mengden av opplæring og trening som kreves.
Luftfartstilsynet vil føre tilsyn.

• Mer informasjon om spesifikk kategori finner du her.

Sertifisert kategori
Risikoen ligner risikoen i bemannet luftfart.
Sertifisering av luftfartøy og operatør er nødvendig.
Høyt nivå på både opplæring og trening. Det blir krav om droneflygersertifikat.
Luftfartstilsynet vil føre tilsyn.

Regelverket for sertifisert kategori er fortsatt under utvikling. 

• Mer informasjon om sertifisert kategori finner du her.

Tidslinje
Det nye felleseuropeiske regelverket har trått i kraft 1. januar 2021. De gamle operatørklassene RO1, RO2 og RO3 fases ut i løpet av 2021, med unntak for den delen av dagens RO3 som skal bli sertifisert kategori. For RO-operatører som var registrert under det gamle regelverket finnes en overgangsordning.

• Se mer informasjon om tidslinjen her.

Registrering og kurs på flydrone.no
Med det nye regelverket skal alle som flyr en drone som har kamera, eller som veier 250 gram eller mer, registrere seg på Luftfartstilsynets flydrone.no. På flydrone.no kan man også ta kurs og eksamen for A1/A3, og i portalen vil man finne kompetansebevis og registrerte opplysninger. Eksamen for piloter i A2 tas på trafikkstasjoner.