Den følgende diskusjonen handler først og fremst om fotografers etiske vurderinger, ikke om opphavsrett. Ingen kan nemlig ha opphavsrett til ideer, det er kun den konkrete fremstillingen som er vernet. Det bør også sies at det å la seg inspirere av andre er en forutsetning for kultur. Uten inspirasjon, ingen sjangere og ingen kulturelle referanserammer.
Journalisten.no refererer til en pågående diskusjon i fotomiljøet om grensen for hva som er tillatt av lån fra andre og hvor grensen for inspirasjon går. Bakgrunnen for diskusjonen er blant annet dette bildet:
Fotografiet til venstre er laget av den franske duoen Epectase, fotografert av Corentin Fohlen. Til høyre VG Helgs portrett av Atle Antonsen til magasinet 26. mars.
Espen Rasmussen, bildesjef i VG, forteller til Journalisten at dette bildet ble bestilt fra desken, etter at de hadde lett etter inspirasjon blant mange forskjellige bilder.
– Men det ble for likt i forhold til hva det skulle vært. Det ble en kopi, sier han til Journalisten.
Rasmussen forklarer at det ikke er uvanlig å se til andre fotografers arbeid for å hente
inspirasjon. Det er heller ikke uvanlig å lage egne
versjoner av mer kjente bilder. Rasmussen viser til at VG Helg tidligere har brukt Leonardo Da Vincis maleri “Den siste nattverd” som grunnlag for bilder.
– Å hente inspirasjon fra andre arbeider ser jeg ingen problemer med overhodet, men med Antonsen ble det en kopi. Det ble for likt og bildet var ikke kjent nok i utgangspunktet for en re-take, sier Rasmussen.
VG nyhetsredaktør Gard Steiro mener det må være greit å hente inspirasjon hos andre, og for VG Helg sin del mener han det hadde blitt gjort riktig om redaksjonen hadde trykket inspirasjonskilden og gjort leserne oppmerksom på dette.
Han er usikker på om den etiske debatten rundt fotografiet er løsere enn med tekst og sier at det heller ikke var noen stor debatt rundt det å dikte opp kilder før Butenschøn-saken i fjor sommer.
– Slike saker løfter debatten og skaper økt bevissthet i redaksjonene. Jeg har ikke tenkt at dette er noe som skjer i særlig stort omfang i Norge. Jeg vet vi har latt oss inspirere, men da er det klassiske bilder og malerier. At man rapper på denne måten er nok mer uvanlig.
Steiro viser til at det har vært debatt rundt journalistikk og musikk. Da er det bra den også reises rundt foto. Mye kan løses, sier han, ved å vise til inspirasjonskilden.
Høgskolelektor Bernt Eide ved fotoutdanningen på Høgskolen i Oslo og Akershus forklarte
til Journalisten at det er vanlig å lage egne versjoner av kjente bilder. Med trykk på
egne og
kjente. I sike tilfeller kan det nye bildet bli en slags kommentar til det opprinnelige.
Bakgrunnen her er D2s coverfoto, med klare likhetstrekk med Grantas tidligere forsidebidle:
Aftenposten trekker her linjene til fjorårets plagiatskandale i DN, som endte med en
avsløring av 40 tilfeller av juks og oppdiktet journalistikk fra Daniel Butenschøn.
Helle Vaagland, redaksjonssjef for fredagsmagasinet D2, sier til
Medier24 at de har hatt en grundig gjennomgang av denne saken. De mener nå at coveret er
for likt.
Det er åpenbart en nyttig diskusjon dette, men igjen er det vesentlig å gjøre oppmerksom på at de ikke er snakk om noen form for brudd på opphavsretten i disse to eksemplene. Det er snakk om bilder som ligner mye på hverandre, men som helt uomtvistelig er selvstendige fotografier, ikke kopier.
Oppfordringen får være litt pragmatisk: "stjel" med vett!
