Pixel 4

Marc Levoy forklarer computational photography og viser eksempler på hvordan programvaren i den kommende Google Pixel 4 gjør det mulig å ha svært god kontroll på eksponeringen. Fotografering go bildebehandling nærmer seg hverandre, for å si det slik.

I den første videoen nedenfor kommer også  superfotograf Annie Leibovitz og snakker om hvordan hun har eksperimentert med Pixel 4.

I videoen tar Levoy oss gjennom en rekke eksempler på hvordan programvare og maskinlæring forbedrer mobilkameraenes egenskaper. Dermed blir det også mulig å ta bilder som dette med mobilen:


Olympus OM-D E-M5 Mark III

Med OM-D E-M5 Mark III leverer Olympus et kompakt, værtettet kamerahus med høy bilde- og videokvalitet. E-M5 Mark III er et av de letteste og mest kompakte kameraer i sin klasse, også i kombinasjon med et normalzoom-objektiv.

E-M5 Mark III er utstyrt med en 20.4 Megapiksel Live MOS sensor og TruePic VIII prosessoren kjent fra Olympus sin toppmodell OM-D E-M1 Mark II: Kameraet har også fått et nytt kompakt 5-aksers bildestabiliseringssystem.

Kamerahuset er støv-, sprut- og frostsikkert og Olympus sitt Super Sonic Wave Filter reduserer mengden av støv og urenheter som kan ende opp på fotografier og videofilm. Dette sensor-filteret vibrerer 30.000 ganger per sekund hver gang kameraet slås på.

E-M5 Mark III har en høykontrast OLED skjerm med 2,36 millioner punkter for klare farger og en EVF (elektronisk søker) med minimal forvrengning helt ut i hjørnene av bildet. Den lange øyeavstanden gjør det enkelt å se hele søkerbildet, selv med briller.

Edvard Munchs fotografier

Edvard Munch med briller, foran to akvareller og «Stående dame med samojed» II / Self-Portrait in the Front of Two Watercolours at Ekely II, 1930. Munchmuseet
I 1902 kjøpte Edvard Munch sitt første kamera. Som amatør stilte han ikke ut fotografiene sine, men ble en av de første kunstnere som tok «selfies». Han brukte fotografiet som et eksperimentelt medium og plasserte ofte seg selv foran linsen. «Det eksperimentelle selvet. Edvard Munchs fotografier» presenterer et stort utvalg fotografi og filmer av kunstneren.

Munch ble en utprøvende fotograf som utnyttet effekter av «feil» kamerabruk, slik som forvrenging, utviskede bevegelser og uvanlige kameravinkler. Effektene som oppsto gjenspeiler de formmessige strategiene han tar i bruk innenfor maleri og grafikk.

Munch eksperimenterte også med filmmediet, hvor virkningene av tid og bevegelse ved fotografering gjerne blir satt i spill på humoristisk og tilsiktet vis. Resultatet er utprøvende og poetiske gjengivelser av kunstneren selv og hans umiddelbare omgivelser. Vi ser kunstneren avbildet på nerveklinikken, på stranden og i hagen på Ekely. 

  

Fotografi og film
Munchs fotografier har blitt datert til to perioder. Munch begynte å fotografere i 1902, samme år som det mangeårige forholdet til Tulla Larsen tok slutt med et pistolskudd som skadet en av kunstnerens fingre. Denne hendelsen, samt at karrieren nå skjøt fart, utløste en periode med stadig større følelsesmessig kaos, som kulminerte i en hvilekur på den private klinikken til Dr. Daniel Jacobson i 1908–1909.

Den andre aktive perioden, fra 1927 til midten av 1930-tallet, var avbrutt av suksessrike retrospektive utstillinger i Berlin og Oslo, og av en blødning i Munchs høyre øye som midlertidig hemmet synet hans. Det var også på denne tiden Munch forsøkte seg på amatørfilm.

Ved KODE i Bergen vises utstillingen «Edvard Munch. I oss er verdener» i Stenersenbygget, KODE 2, som er en bred presentasjon av Munchs malerier og grafikk. Les mer om denne utstillingen her

Utstillingene vises frem til og med søndag 19. januar 2020.

Panasonic S1H

Panasonic S1H er et fullformat systemkamera utstyrt med en nydesignet 24,2-megapiksler CMOS-sensor. S1H har såkalt Dual Native ISO-teknologi, noe som betyr at det kan utnytte en dual-base ISO-innstilling, noe som resulterer i minimert støy og forbedret bildekvalitet fra lav til høy følsomhet. Denne funksjonen kan levere maksimal ISO 51200, som kan utvides til ISO 204800.

Videoegenskapene er dette kameraet største fortrinn. Her kan du velge mellom en rekke formater, tilpasset alt fra kino til TV-kringkasting. I tillegg til C4K / 4K 60p / 50p 4:2:0 10-bit og C4K / 4K 30p / 25p / 24p 4:2:2 10-bit, tilbyr kameraet nylig 6K / 24p 4:2:0 10-bit i 3:2 og 5,9K 30p / 25p / 24p 4:2:0 10-biters i 16:9. Anamorfisk modus i 4K er også tilgjengelig.

Norsk dokumentarfotografi på Henie Onstad

Bildet inngår i Karin Beate Nøsteruds prosjekt Welcome, Goodbye.

Ytringsfrihet, samfunnsaktuelle tema og fotografiet i skjæringspunktet mellom kunst og dokumentar står i fokus for en omfattende satsing på dokumentarfotografi gjennom en utstilling ved Henie Onstad kunstsenter.

Utstillingen står fra 23. august til 12. januar 2020

– Norsk fotografi har en stigende posisjon internasjonalt, samtidig som det fotografiske miljøet på hjemmebane er i vekst. For kunstsenteret er det en glede å være med på dette løftet og takker for et godt samarbeid med Fritt Ord for å styrke dokumentarfotografiets stilling i Norge, sier Tone Hansen, direktør ved Henie Onstad Kunstsenter.

Prosjektene som vises er resultatet av engasjerte og langvarige fotografiske undersøkelser, muliggjort gjennom støtte fra Fritt Ord og Norwegian Journal of Photography (NJP). Resultatet favner et bredt spekter av uttrykk, arbeidsformer og temaer. Samlet tilbyr utstillingen alternative måter å se og forstå hendelser og situasjoner som former verdenen vi lever i.

– Vi befinner oss i en tid hvor begrepet om dokumentarisk fotografi stadig blir mer kompleks, og dette er en utstilling som reflekterer hvordan det i dag er et stort mangfold av dokumentariske uttrykk både innenfor reportasjefotografiet og i samtidskunsten, sier utstillingens kurator Susanne Østby Sæther.

Norwegian Journal of Photography (NJP) er en arena som bringer sammen og støtter utvalgte norske dokumentariske fotoprosjekter og presenterer disse i en bokutgivelse annethvert år. NJP ble etablert i 2011 og inngår i Fritt Ords satsing for å styrke dokumentarfotografiets stilling i Norge. I forbindelse med utstillingen Norsk dokumentarfotografi, utgis fjerde bok i serien.

Fotografer i utstillingen:
Helge Skodvin, Monica Strømdahl, Fred Ivar Klementsen, Damian Michal Heinisch, Therese Alice Sanne, Line Ørnes Søndergaard, Elin Høyland, Katinka Goldberg, Paul S. Amundsen, Ulla Schildt, Tonje Bøe Birkeland, Morten Andersen, Kyrre Lien, Eirik Brekke, Camilla Jensen, Adrian Øhrn Johansen, Tommy Ellingsen, Karin Beate Nøsterud, Rebecca Shirin Jafari, Anne-Stine Johnsbråten, Terje Abusdal, Mathilde Helene Pettersen, Knut Egil Wang, Ivar Kvaal, Jonas Bendiksen, Margaret M. de Lange, Tomm W. Christiansen, Oddleiv Apneseth, Monica Larsen Vegstein, Marie Sjøvold, Linda Bournane Engelberth, Ingvild Vaale Arnesen, Ellen Lande Gossner, Eiving H. Natvig og Andrea Gjestvang.

Sony α7R IV med 61 megapiksler

Sony har lenge imponert med den speilløse fullformatsserien α7. Nylig lanserte Sony neste generasjon, Sony a7R IV. Dette blir verdens første fullformatsskamera med 61 megapikslers sensor, opp fra 42,4 megapiksler i forrige generasjon. Med denne oppløsningen kan man fotografere kontinuerlig med 10 bilder i sekundet, med autofokus aktivert.

Så vidt jeg skjønner er det fremdeles 4K-video som gjelder. Dvs, kameraet tar opp 6K-video som samples ned til 4K. Hele bildebrikken brukes, så jeg lurer litt på hva denne turen innom 6K egentlig betyr. Uansett, ikke noe å utsette på videobildene.

Blir spennende å se hvor mye trøbbel dette skaper for Canon og Nikon.

Richard Avedons Amerika

Dovima with Elephants, evening dress by Dior, at Cirque D'Hiver, Paris, August, 1955.
Foto: Richard Avedon
Sommerens utstilling på Henie Onstad Kunstsenter viser arbeidene til Avedon (1923–2004). Han er en av de største fotografene i det 20. århundret, og hans motefotografier og portretter har vært med på å definere vårt bilde av amerikansk stil, kultur og skjønnhet. Utstillingen blir den første omfattende presentasjonen av den amerikanske fotografen i Norge med 54 verk.

– Richard Avedon er en legende innen fotokunsten og passer godt inn i vår fotosatsing. Det er derfor stor glede knyttet til å vise den første, store utstillingen med hans bilder i Norge, sier Tone Hansen, direktør ved Henie Onstad Kunstsenter.

Avedon startet karrieren som id-fotograf under andre verdenskrig. Etter to års tjeneste, flyttet han til New York hvor han studerte ved The New School under Alexey Brodovitch, motemagasinet Harper’s Bazaars legendariske art director, som hadde stor påvirkning på den unge fotografen. 22 år gammel startet Avedon å arbeide som frilansfotograf, blant annet for motemagasinet. Det var på denne tiden at han begynte å eksperimentere med å plassere modeller i urbane og uventede miljøer, som nattklubber, sirkus eller på gaten. Bildene hans skilte seg ut, ved at han fikk modellene til å gjengi følelser, personlighet og bevegelse. Videre fulgte en lang karriere hos Vogue, som han arbeidet for frem til 1990-tallet.

Mange foreldre deler bilder av barna uten lov

Foto: Pxhere
65 prosent av barna ikke synes det er greit at foreldrene går inn på deres digitale enheter uten lov. 1 av 3 barn har opplevd at foreldre deler bilde eller film av dem uten å spørre. Halvparten opplever at foreldrene er for nysgjerrige og blander seg i deres liv på nett. Fagansvarlig oppvekst og inkludering i UNICEF, Kristin Oudmayer, sier at snoking og bildedeling uten tillatelse kan gå ut over tilliten mellom foreldre og barn.

– Funnene viser at barn, med rette, reagerer på at deres grenser ikke respekteres. Det er en hårfin balansegang for foreldre å beskytte barna sine uten å invadere deres private sfære og avsløre uskyldige hemmeligheter og fortrolige samtaler. Jeg synes det er alvorlig at voksne ikke går foran som gode forbilder og ber om tillatelse til å dele bilder og filmer av barna sine. Det bør være en selvfølge fra barna er små, sier Oudmayer.

Føler seg presset
Undersøkelsen viser at 68 prosent av barn mellom 10 og 12 år er på Snapchat, som har 13 års aldersgrense. Kun 16 prosent av barna under aldersgrensen sier de ikke får lov. 6 av 10 foreldre mener barn er for unge når de tar i bruk sosiale medier. Likevel sier også 6 av 10 foreldre at de føler seg presset til å la barnet ta i bruk sosiale medier og spill, selv om barnet ikke er gammelt nok.

– Stadig færre foreldre forbyr barna å ta i bruk sosiale medier. De mener kanskje nei, men sier likevel ja til å la de få være på sosiale medier. Det kan virke som om foreldre prøver å håndtere dette paradokset ved å snoke på barnas mobiler. Jeg forstår godt foreldres bekymring, men tillatelse og tillit tror jeg er en bedre oppskrift enn snoking og overvåking, sier leder for Samfunnsansvar og bærekraft i Telenor Norge, Ana Brodtkorb.

Fakta - dette mener foreldrene:
  • 55 prosent av foreldre har en eller flere ganger gått inn på barnets mobil, nettbrett eller pc uten at barnet var klar over det.
  • 51 prosent mener at de har en plikt til å sjekke barns mobil, nettbrett eller PC uten å be om lov.
  • 56 prosent av foreldre sier de føler seg presset til å la barnet ta i bruk sosiale medier selv om barnet ikke er gammelt nok
  • 59 prosent av foreldre sier de føler seg presset til å la barnet ta i bruk spill selv om barnet ikke er gammelt nok
  • 59 prosent av foreldre mener barn er for unge når de tar i bruk sosiale medier
  • 88 prosent av foreldre sier de holder seg oppdatert på barns bruk av sosiale medier via barna selv.
  • Snapchat der den plattformen der foreldre kommuniserer oftest med sine barn (51 prosent)
Dette mener barn og unge:
  • 65 prosent av barn synes ikke det er greit at foreldre går inn på barns mobil/etc uten lov
  • 27 prosent av barn sier at foreldre har delt film eller bilder av dem uten å spørre dem først
  • 68 prosent av barn mellom 10 og 12 år er på Snapchat. 16 prosent sier de ikke får lov. 46 prosent av barna opplever at foreldrene er for nysgjerrige og blandet seg i deres liv på nett
  • 36 prosent av barn spiller mer enn 3 timer om dagen
  • 47 prosent av barna reagerer på at foreldrene bruker mye tid på mobil/PC/etc

Undersøkelsen er gjort av Penetrace på oppdrag for Telenor vinteren 2019. N=1001 foreldre med barn i alderen 10-15 år. Feilmargin: 3 prosent. N=582 barn i alderen 10-15 år. Feilmargin: 4 prosent.