Møllers fotosamling til gamle Deichman

Foto: Sean Hayford Oleary
Møller Eiendom vant nylig budrunden om gamle Deichmanske bibliotek. Harald Møller ønsker å gjøre bygningen til et hus for fotografi. Forbildet er blant annet Fotografiska i Stockholm som Møller anslår at har 500.000 besøkende i året. Vårt fotomuseum, Preus i Horten, har til sammenligning rundt 10.000 besøkende.

– Bygget får en hedersplass i forhold til hvordan det har ligget. Det har jo ligget i en slags bakgård på Hammersborg. Så skal vi fylle det med innhold. Jeg tror vi begynner ganske snart med å putte inn fotografier der, sier Møller til NRK.

Møllersamlingen består av nesten 1000 verk, bestående av fotografier fra 1800-tallet og frem til i dag. Flere av de eldre fotografene har en bakgrunn innen dokumentarfotografiet, men har i løpet av karrieren utviklet et blikk og en situasjonssans som gjør at vi i dag betrakter bildene som kunstneriske uttrykk.

I samlingen til Møller-konsernet er fotografier av Diane Arbus, Anton Corbijn, Cartier Bresson, Brassaï, Annie Leibovitz, Sally Mann, Vanessa Beecroft, Damien Hirst, Rune Johansen, Mikkel McAlinden, Bjarne Melgaard, Vibeke Tandberg, Shirin Neshat, Irving Penn, Andy Warhol.

Det er flere røde tråder i samlingen, ikke bare én, sier Harald Møller. Men det er mennesker i mange av bildene. Samlingen har også en del fotografier av outsidere i samfunnet.

– Mange samlere putter samlingen sin i et hvelv. De vil ikke vise den frem. Det er ofte taktisk i forhold til verdi og sånne ting, men denne samlingen er her fordi vi vil vise foto.

Damian Heinisch – "45"

Fotoboken "45" av Damian Heinisch inneholder en serie bilder som tatt gjennom togvindu. Fotografens reise, som tar Heinisch fra Ukraina til Oslo gjennom dagens Europa, er inspirert av togreiser som ble tatt av slektninger i 1945 og 1978, og førte dem til død eller frihet. 

På det tidspunktet alle de tre reisene ble foretatt fylte hvert familiemedlem 45 år. Bokens fortelling utfordrer spørsmålet om tvangsinnvandring innenfor grensene til Europas fortid og nåtid. Åtte måneder etter forfatterens retur i 2013, brøt det ut en ny konflikt i Donetsk-regionen, som førte til en pågående krig.

"The book is a chronological, visual document pictured from the train window, starting in Debaltsevo, through Gliwice, Essen in Germany and eventually Norway’s capital, Oslo. […] To reflect this, images are interrupted and spliced across sections of the Japanese-bound book, imploring the viewer to notice the interruption, but search for continuity." – British Journal of Photography


Den amerikanske draumen om Norge

I utstillinga draumenomnorge.no møter du unge vaksne norskamerikanarar i Seattle. Dei fortel om sitt syn på samfunna Norge og USA, sett i ljos av si eiga norske avstamming og ein amerikansk oppvekst. Familiane deira reiste til USA i håp om eit betre liv. No drøymer unge norskamerikanarar om gamlelandet.

Kva har Norge å seie for norskamerikananar i dag? Korleis er unge menneske knytt til ein arv og ei fortid som er så fjern, både i tid og stad? Korleis påverkar dette lengselen etter Norge hjå unge norskamerikanarar?

Speler den norske arven inn på politiske synspunkt? Fleire av dei som er intervjua er begeistra for norsk samfunnsstruktur og den norske velferdsstaten sine ordningar, men det gjeld ikkje alle. Det som er felles for alle, er kjensla av at Norge betyr noko. Alle ber i seg ein visjon og ein draum om Norge som dei held levande på ulikt vis. Kva er typisk norsk for ein norskamerikanar? Kva kan vi som bur i Norge læra om oss sjølve og «norsk kultur» gjennom auga til norskamerikanarane?

Den amerikanske draumen om Norge knyttar emigrasjonshistoria opp mot dagens amerikanske samfunn. Utstillinga turnerer i Norge i 2020, same år som det er amerikansk presidentval.

Olympus E-M1 Mark III

Morten Hvaal har laget en video som viser mange av funksjonene til Olympus E-M1 Mark III, som innstillingene og fotografiske mulighetene i dette nye kameraet. Det dreier seg ikke om en test, men snarere en personlig rapport som tar for seg mange av de mulighetene som kameraet gir.

Hvaal demonsterer blant annet bildestabiliseringen, som det er lett å si seg enig i at er ytterst imponerende.

Utdeling av Årets bilde 2019

Årets bilde er Pressefotografenes klubbs hyllest av det beste innen norsk dokumentarfotografi, og bidrar samtidig til å sette standarden for norsk visuell journalistikk. Vinnerne kåres av en jury med både nasjonale og internasjonale medlemmer som er utnevnt av styret i klubben.

Den høyeste utmerkelsen i konkurransen er «Årets bilde» gikk til fotojournalist Monica Strømdahl.



På grunn av koronakrisen foregikk utdelingen på video:

Statsbygg nekter fotodokumentasjon av Y-blokka

Foto: Statsbygg/Trond Isaksen
Etter at Statsbygg fikk klarsignal fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til å starte rivingen av Y-blokka ønsker flere ulike aktører å komme inn i bygget for å dokumentere det. Nasjonalmuseet er blant aktørene som har bedt om å få komme inn i bygget.

– Vi hadde et ønske om å fotodokumentere Y-blokken i forbindelse med en utstilling vi planlegger til høsten, om arkitekten Viksjø og hans samarbeid med kunstnere. Vi ønsket nye fargefoto av deler av bygget som viser hvordan det er i dag. Det fikk vi nei til, sier Eirik Kydland, kommunikasjonsdirektør ved Nasjonalmuseet, til Aftenposten.

I tre år har fotokunstneren Katja Høst forsøkt å komme inn for å sluttføre sitt fotoprosjekt Y-blokken, ifølge Kunstavisen.no. Høst har siden 2016 arbeidet med å dokumentere Erling Viksjøs bygg i Oslo sentrum og mangler kun innvendig dokumentasjon for å sluttføre prosjektet.



– Frem til 2016 gjennomførte vi med jevne mellomrom omvisninger, blant annet hadde vi åpen dag én gang i året. Men dette krever mye ressurser i form av vakthold, sikkerhet og helsepersonell. Derfor har vi sagt nei. Og det vil heller ikke bli noen som slipper inn nå,
sier Hege Njaa Aschim, kommunikasjonsdirektør i Statsbygg. Hun understreker at Statsbygg har dokumentert Y-blokken med foto.

– Vi har allerede dokumentert Y-blokken ved hjelp av kulturminnevurderinger fra Norsk institutt for kulturminneforskning, fotografier av hele bygningen og vi har 3D- skannet deler av bygget – spesielt rundt kunstverkene, sier Aschim.

Kilde: Aftenposten via Arkitekturnytt