Olympus lanserer PEN-F

PEN-F følger Micro four-thirds standarden, og det interessante er at Olympus selv markedsfører sitt kamera som tilpasset "spontan og hverdagslig gatefoto uten stativ", og understreker at PEN-F er laget for å møte gatefotoentusiastenes krav. Dermed har Olympus definert sin målgruppe med denne modellen, og de fremhever kameraets tilhørighet i den klassiske gatefototradisjonen.

Les den omfattende første anmeldelse på luminous-landscape.com

Søkeren er OLED
Olympus har valgt å bygge PEN-F med en OLED-søker. Søkere og skjermer som benytter OLED-teknololgi har dokumentert signifikant kortere levetid enn LCD. Mange vil antakelig si at det ikke er så viktig for dem om levetiden på en OLED-kamerasøker er kortere enn LCD ville ha vært, men det fortjener å nevnes at dersom målet er å oppnå en konstruksjon med størst mulig holdbarhet er det ikke OLED som er svaret. Søkeren viser 100% av søkerbildet.

Andre egenskaper
Olympus oppgir at PEN-F har en responstid som skal kunne måle seg med speilreflekskameraer.

Kamerahuset på PEN-F er pent og solid bygget i aluminium og magnesium, og er trukket med en lærimitasjon. Kameraet er ikke værtettet.

Bildebrikken
Hva som er iøynefallende ved PEN-F er at Olympus nå har overskredet 20 megapiksler med en CMOS-bildebrikke på 13.0 x 17.3 mm. Dette er det høyeste pikseltall noensinne på et Olympus-kamera, og det høye pikseltallet gjør at det burde være mulig å lage store forstørrelser fra bildefilene på 3888 x 5184 piksler.

Kameraets spesifikasjoner

  • 20 megapiksels Live MOS Four Thirds bildebrikke uten lavpassfilter for høyest mulig detaljering
  • En annen utprøvd OM-D-funksjon – High Res Shot er også intigrert i det nye PEN-F og dette øker oppløsningen til tilsvarende 50 megapiksler
  • Fem-aksers bildestabilisering med automatisk registrering av bevegelsesretningen, Olympus hevder selv at stabiliseringen kompenserer for fem blendertrinn.
  • Elektronisk søker av OLED-typen med 2.36 millioner punkter
  • Opptakshastighet på 10 bilder i sekundet
  • Autofokus med øyeidentifisering
  • Utfellbar LCD-skjerm på baksiden, med 1.04 millioner piksler. Denne er en berøringsskjerm.
  • Korteste lukkertid på 1/8000 sekund mekanisk, 1/16000 sekund elektronisk.
  • Lengste lukkertid er 60 sekunder - altså et helt minutt
  • Videofunksjon med opptak i 1920 x 1080 (60p, 50p, 30p, 25p, 24p), 1280 x 720 (60p, 50p, 30p, 25p, 24p)
  • Innebygget WI-Fi for bildedeling via kompatible smarttelefoner og gratis OIympus Share-app
  • Modushjul som kan tilpasses for rask tilgang til dine favorittinnstillinger
  • Punktlysmåing som kan kobles til AF-punkt, noe som gir mulighet til finjustering av eksponeringen av vanskelige motiver.

PEN-F måler 125 x 72 x 37 mm og veier 427 gram med batterier. Batterikapasiteten er oppgitt til 330 eksponeringer.

Kameraets mange funksjoner inkluderer Supersonic Wave Filter, som automatisk rister av støv som kan komme på sensoren når du bytter objektiv – og du unngår kostbar rens. For den stilbevisste er PEN-F kompatibel med spesielt designet tilbehør samt 40 M.ZUIKO-objektiver, inkludert proffserien M.ZUIKO PRO.

Dessuten har PEN-F Creative Dial-tilgang til innebygde kunstfiltre, fargefiltre og to nye kreative muligheter: sorthvittprofil-kontroll og fargeprofilkontroll. Det første gir en graderingskurve, filmkorning, skyggejustering og sort/hvitt-filtereffekter med tre tilgjengelige forhåndsinnstillinger. Fargeprofilkontroll har også tre forhåndsinnstillinger og påvirker graderingskurven. Det kan brukes for å justere metningen av 12 farger på 11 ulike nivåer. En bryter på baksiden av kamera gjør at du lett kan bytte mellom de ulike modusene.

Utførelser, tilgjengelighet og pris
PEN-F kommer i sort og sølv, og lanseres medio februar 2016. Veiledende pris vil være 13.499 NOK for kun kamerahuset, 14.999 NOK som kit med M.ZUIKO DIGITAL ED 14-42mm 1-3.5-5.6 EZ Pancake-objektiv og 15.999 NOK med M.ZUIKO DIGITAL 17mm 1:1.8-objektivet.

Joy of Sketching

Bob Ross er kanskje ikke så kjent for oss i Norge, men TV-serien The Joy of Painting har inspiret mange. Å se programmene er spennende på en herlig , langsom måte. Serien gikk i 11 år på PBS i USA og ble vist i Europa, Canada, Japan og Latin-Amerika.

Nå kan en kanskje si at Adobe gjør en betydelig tilsnikelse når de bruker Ross for å promotere Photoshop Sketch, en gratis mobil app som kanskje kan gi en begrunnelse for å kjøpe det digre nettbrettet iPad Pro.

Uansett, videoene er morsomme, men føst må du ta en titt på den ekte Bob Ross











Adobe.com

YouTube som levevei

Youtube-nettverk er en ny type bedrifter som reflekterer at stadig flere aktører tjener bra med penger på å publisere videoer. Nettverket henter inntekter fra produktplassering, sponset innhold, reklameproduksjon hvor annonsørene får videoinnhold. Ofte kommer kun en mindre del av inntektene fra reklamene som vises i forbindelse med Youtube-klipp.

Bak de største norske stjernene,som PrebzOgDennis, PelleK, Noobwork», kommer det en underskog av youtubere som har videoproduksjon som fulltidsjobb.

Mange av disse lager innhold for kidsa, og som en gammel mann ikke finner særlig interessant. Når det er sagt: all kred til de som holder på med dette. Gøy med folk som utforsker nye formater. PelleK er derimot en som uomtvistelig har talent, selv om en ikke bekjenner seg til sjangeren:



PelleK har laget en video med sin egen YouTube-historie. Noe av det han legger stor vekt på er støtten han får fra sine "patrons":



Sponsing er en del av det som får dette til å snurre. Når noen kjøper reklame på Youtube, tar Google omtrent 45% og gir 55% til de som er ansvarlige for videoen. Youtube-nettverkene tar deretter fra 30 til 10 prosent av dette. Jo større stjernene er, desto bedre avtale har de med nettverkene.

En av de bedre videoene som forklarer økonomien i YouTube-annonser:, om enn litt heseblesende:



Kilde: DN.no

8K – ingen vits, som visningsformat


NRK sender i 720p, og kommer til å gjøre det i overskuelig fremtid, og det finnes per i dag ingen kringkastere som sender i mer en 1080p. Noen strømmetjenester tilbyr 4k (2160p), men det er vanskelig å se forskjell mellom 4k og full HD. Strømming av 4k krever i alle fall 20-30 Mbit linje, så dette er ikke for alle, ennå.

Nå kommer etter hvert 8k, en oppløsning som er rimelig uinteressant som visningsformat på skjermer som vi kan få plass til i stua. På opptakssiden blir dette imidlertid mer interessant. Jeg har allerede eksperimentert en stund med å bruke 4k video som opptaksformat for å levere HD, noe som gir mange muligheter i postproduksjon. Videre oppdaget jeg raskt at eksport av stillbilder fra 4k i de aller fleste tilfeller gir mer enn god nok kvalitet

I podcasten snakker de også om HDR-video (High Dynamic Range), dvs skjermer med høy kontrast og mye sterkere høylys og klarere farger. Her er det de største forskjellene kommer, og Netflix lover at de kommer med HDR-innhold allerede i år. Det jobbes også med en ny BluRay-standard som vil støtte 4k og HDR.

Hør Jan Moberg og Odd Richard Valmot i Teknisk Ukeblad:



Droner i mediene

Astrid Gynnild inneldet konferansen om Droner i mediene, blant annet med å vise til Tim Pool – timcast.com – og bruken av droner under Occupy Wall Street. Pool brukte en AR Parrot, samme type som jeg lekte med for noen år siden.

Mange journalister blir drept på jobb hvert eneste år, og teknologi som dronerkan være med å gjøre jobben deres mindre farlig. Droner har med andre ord noen potensielt positive sier, men da Teknologirådet og Datatilsynet la frem sin personvernrapport i 2013, kunne en lese følgende: «Droner er en ny teknologiplattform som gjør at terskelen for overvåkning fra lufta blir dramatisk senket, samtidig som det utvikles stadig kraftigere kameralinser, bedre nattsyn og mer sofistikert videoanalyse. Dronenes enorme mobilitet, mengden av sensorer de kan utstyres med, samt økningen i sivil bruk, representerer en potensiell utfordring for personvernet» skrev de i rapporten.


Forsvarer den profesjonelle hverdagsjournalistikken

Mediemangfoldsutvalget inviterer alle interesserte til å komme med konkrete innspill og ideer om det norske mediemangfoldet med utgangspunkt i mandatet. Utvalget skal komme med konkrete anbefalinger om hvordan mediemangfoldet kan sikres og styrkes i årene fremover.

Under innspillsmøtet i Oslo konstaterer Aftenposten-redaktør Espen Egil Hansen at er blitt nesten gratis å nå ut til et stort publikum gjennom video, bøker eller blogger. Hansen utpekte samtidig en håndfull globakle aktører som står bak verdensomspennende digitale plattformer – som Facebook, Google, Apple, Uber og Airbnb – som den største trusselen mot norske medier.

Han viser til at slike aktører på kort tid ikke bare har tatt over det norske annonsemarkedet.

– Andre må ikke leve under helt andre rammevilkår. Det er et minstemål at Google, Facebook og andre betaler skatt på samme måte som oss, mener Espen Egil Hansen.

Hansen peker også på NRKs stadig mer dominerende rolle med gratis nettilbud, som en utfordring for norske medier som forsøker å ta betalt for innhold fra brukerne.



Googles Norge-sjef Jan Grønbech peker samtidig på at ingen land i verden har høyere kontaktpriser for å nå leserne og seerne enn norske medier.

– Dette har gjort at man har klart å holde kunstig liv i en del medier som ikke ville klart seg i andre land. Det at du tok deg godt betalt i går, gjør ikke at du har rett til å gjøre det samme i morgen, sier Grønbech.

Kilde: DN.no

Leica X-U

Med Leica X-U har den tyske kameraprodusenten lansert sitt første allværskamera som også skal kunne brukes under vann, ned til 15 meter. Kameraet kommer med et lyssterkt Leica Summilux-objektiv med blender f/1.7 og manuell fokusring. Brennvidden tilsvarer 35 mm i 35 mm-format.

Bildebrikken har fått 16,5 megapiksel og er i APS-C-størrelse. kameraet har ikke søker, men en 3-tommers LCD-skjerm.

Ikke noe 4K fra Leica, kun video i 1280 x 720 eller 1920 x 1080 (Full HD), med 30 bilder i sekundet i MP4-format.

Leica er alltid dyr moro, og X-U er ikke noe unntak: prisen blir 34.000,- kroner.

Vil la sponsorer betale for journalistikken

Liten tvil om at selv anerkjente The Guardian tar i bruk utstrakt sponsing.
Torsdag ble VGs samarbeid med dagligvarekjeden Rema 1000 felt i Pressens Faglige Utvalg.

«Selv om virkemidler som titler, ingress og brødtekst ikke er forbeholdt journalistikken, presiserer VVp at kommersielt innhold ikke skal kunne forveksles med mediets journalistiske presentasjon, slik utvalget mener VG gjør her», skriver PFU.

VG-publisher Torry Pedersen går samtidig ut mot punkt 2.8 i Vær Varsom plakaten, som forbyr norske medier å lage sponset nyhets- og aktualitetsjournalistikk. Det betyr ifølge Pedersen at norske medier ikke kan gjøre som The Guardian og New York Times – og la annonsører få sponse og diskutere temaer for journalistikken. Et eksempel er Nike og BTs sponsing av Guardians seksjon for bærekraftig design.

Før torsdagens PFU-møte ba Pedersen utvalget gjøre en avgrensning av begrepene «innflytelse» og «aktualitet» i Vær varsom-plakaten. «Og det bør skje nå – det er ingen grunn til å vente på neste klage. Er det ok at stiftelser finansierer seksjoner, men ikke kommersielle foretak som Rema? Hvor går grensen for aktualitet? Kan vi ha en sponset seksjon – laget i redaksjonen – om for eksempel historie», spurte VG i tilsvaret til PFU-klagene.

Kilde: DN.no

Eldrebølgen slår inn over papiravisene

DN viser til interne Schibsted-tall som beskriver den akutte situasjonen regionavisene må håndtere:
  • 95 prosent av brukerinntektene er knyttet til papir.
  • Snittalderen på papirabonnentene er om lag 60 år.
  • Kun ti prosent av papirabonnentene er under 45 år.
  • 70 prosent av annonseinntektene kommer fra papir. 
  • Fallet på papir akselererte kraftig ifjor, mens den digitale veksten stoppet opp. 
– Vi er veldig prisgitt papirøkonomien, derfor er det ekstremt viktig at vi jobber raskere og smartere med å øke de digitale inntektene slik at vi klarer denne transformasjonen på en god måte. Det vi gjør med nye produkter og ny teknologi vil hjelpe oss her, sier konsernsjef Didrik Munch i Schibsted Norge.

Kilde: DN.no

Saksøker museer for tyveri av dronningbilder

Foto: Gunnar Høst Sjøwall / Digitalt museum
Nettsiden illustrerer i og for seg problemet. Det er gjort rede for funnet, men man har tydeligvis ikke vært oppmerksom på hvem som er den opprinnelige fotografen.
Fotograf-firmaet Sjøwall i Oslo var visstnok i dialog med Nasjonalmuseet om bevaring av bedriftens samling. Nå kan det virke som om pipen har fått en annen lyd, da firmaet har tatt ut stevning mot Folkemuseet. I tillegg er det sendt prosessvarsel til Oslo Museum. Flere museer er kontaktet og gjort oppmerksomme på at de har tilgjengeliggjort historiske bilder som ifølge Sjøwall er deres eiendom.

Museene har blant annet lagt ut bilder av Dronning Maud, tatt i 1929 av Gunnar Theodor Sjøwall. Her falt jeg litt av, gitt at Sjøwall døde i 1945 – dvs for mer enn 70 år siden. Men saken har versert en stund.

Digitalt museum ser imidlertid ut til å ha gjort noen åpenbare tabber. Flere av bildene er ikke kreditert, og i enkelte tilfeller være gitt en Creative Commons-lisens. En slik lisens er det bare rettighetshaveren som kan gi bildet.

Det interessante spørsmålet er imidlertid hvor grensene går for hva som skal regnes for åndsverk og hva som kun er fotografiske bilder. Sjøwalls advokat, Hans Marius Graasvold, konkluderer med at alle bildene tilfredsstiller lovens krav til verkshøyde, som er kriteriet for at fotografier skal ha beskyttelse som åndsverk.

– Her er det omfattende kreativ og skapende innsats under forberedelser, ved fotografering og etterpå. Sjøwall gjorde mye av sitt arbeid i mørkerommet. Her er det åndsverk i flere lag. Hvis ikke disse bildene er åndsverk, har jeg vanskelig for å se at noe portrett er det, sier Graasvold.

– Museene hevder at bildene ikke er for åndsverk å regne. Det mener jeg vitner om manglende respekt for kunst og dens opphavsmenn. Jeg må si jeg er sjokkert av hvordan en kulturinstitusjon som Folkemuseet forvalter det de har i arkivene sine og hvordan de i dette tilfellet velger å forholde seg til åndsverksloven, sier Eva Sjøwall til Dagbladet.

Opphavsrett er komplisert. Kongehuset kan åpenbart henge sine familebilder på veggen hjemme, men kan de lage en kopi som publiseres på nett?
Eva Sjøwall forteller at bakgrunnen for saken er ønsket faren, fotografen Gunnar Høst Sjøwall, uttrykte før han døde: At det ble ryddet opp i misbruk av bildene hans på internett.

Advokat Hans Marius Graasvold kaller saken «svært alvorlig».

– Når de har valgt å ta ut en stevning, er det naturligvis fordi de ønsker å få betalt for bildene. Men de har også en prinsipiell interesse i å få korrigert holdingen om at dette ikke er materiale som er beskyttet av åndsverksloven, sier Graasvold.

Leder av publikumsavdelingen ved Norsk Folkemuseum, Paal Mork, forteller at museet sitter på en samling på hundretusener av historiske bilder. Å gjøre den norske fotoarven mest mulig tilgjengelig er en del av museets samfunnsoppdrag.

Kilde: Dagbladet

Fujifilm X-Pro2

Fujifilm X-Pro2 får et værtettet kamerahus med en nyutviklet 24.3 megapixel (X-Trans CMOS III) bildesensor, en kraftigere og mer effektiv prosessor (X-prosessor Pro), samt en forbedret mer avansert multihybridsøker med fordelene fra både en optisk og elektronisk søker. Den nye bildesensoren og prosessoren leverer høyere detaljrikdom og bedre egenskaper under dårlige lysforhold, men også raskere autfokus og handtering. Kombinert med noen av våre fantastiske FUJINON-objektiver og arven fra 80 års utvikling av fotografisk film tar vi med FUJIFILM X-Pro2 X-serien til neste nivå, som vårt mest profesjonelle verktøy noensinne.

X-Pro2 har en nyutviklet bildesensor (X-Trans CMOS III) med en oppløsning på 24,3 megapixler, som er den høyeste noensinne for X-serien. Sensoren anvender FUJIFILMs unike fargefilter med uregelmessig pixelarrangement som effektivt minimerer uønsket informasjon uten å bruke et optisk lavpassfilter. Sammen med den nye høytytende X-prosessor Pro blir det mulig å ta bilder med detaljrikdom, fargekorrekthet og ISO-egenskaper i klasse med sensorer som er både større og har høyere oppløsning.

Antallet fasedeteksjonspunkter har blitt større på den nye bildesensoren og dekker nå et større område, som dramatisk forenkler fotografering av motiver i bevegelse, samtidig som avlesningen for kontrastdetekterende autofokus skjer med fordoblet hastighet. Flere andre responstider har også blitt forbedret, til tross for den høyere oppløsningen, som merkes både ved for eksempel oppstart og seriebildefotografering.

X-Pro2 har akkurat som sin forgjenger X-Pro1 en unik multihybridsøker der en enkelt kan veksle mellom optisk og elektronisk modus, avhengig av motiv og situasjon. I elektronisk modus har oppløsningen økt til 2 360 000 punkter, og en maksimal oppdateringsfrekvens på 85 bilder/s. Dessuten har tiden som søkeren er svart mellom hvert bilde blitt halvert, ned til 150 m/s for å gjøre det enklere å følge og fange motiver i bevegelse. Den optiske søkeren har blitt oppgradert, og kan nå vise et lite digitalt bilde i den nedre høyre hjørnet for full kontroll over fokus, komposisjon, eksponering og hvitbalanse. Det er mulig å vise hele bildeutsnittet, eller med forstørring (2,5x eller 6x). Den optiske modusen har dessuten en funksjon for brennviddesimulering som er kjærkommet for å forenkle valget av objektiv for en viss situasjon.

FUJIFILMs anerkjente gode fargegjengivelse bygger på 80 års erfaring fra utvikling av fotografisk film. Denne kunnskapen brukes i blant annet kameraets evne til å levere varme hudtoner, knallblå himmel og grønne nyanser i naturen. X-Pro2 er vårt første kamera med den nye filmsimulering Acros som gir ekstremt finkornete bilder med et rikt toneomfang og dype skygger. Dessuten er muligheten til å justere mengde korn i bildene lagt til i samtlige filmsiumuleringer.

X-Pro2 har en robust og værbeskyttet konstruksjon i magnesium, samt doble SD-kortplaser for å klare de utfordringer og krav profesjonelle fotografer krever. Kameraets nye mekaniske lukker har en korteste lukkertid på 1/8000 og blitssynkronisering opp til 1/250s. Til tross for hastigheten arbeider den nye lukkeren stille, med lav vibrasjon og har en levetid på 150 000 eksponeringer. På kameraets eksponeringskompansasjonshjul finnes en ny modus (C) som øker skalaen til ±5EV og valg av fokuspunkter har blitt forenklet med den nye smarte niveiskontrollen. Antallet velgbare fokuspunkter i AF-modusen «Ett punkt» har økt til 273 stykker.

Anbefalt pris på kamerahus: 17 999 NOK

Tilgjengelig: Februar 2016

Funksjoner
  • 24.3 megapixel APS-C X-Trans CMOS III sensor uten optisk lavpassfilter
  • X Processor Pro
  • Kompatibel med objektiv med Fujifilm X-fattning
  • Multihybridsøker - optisk søker med overliggende digital informasjon kombinert med en 2 360 000-punkters elektronisk søker (85 fps)
  • Nyutviklet lukker med korteste lukkertid på 1/8000s (blitssynk: 1/250s)
  • Robust værbeskyttet konstruksjon i magnesium (i kombinasjon med værbeskyttet objektiv)
  • Doble minnekortplasser (kortplass «1» er kompatibel med SD-kort av typen UHS II)
  • 6 brukertilpassbare funksjonsknapper
  • 3 tommer LCD-skjerm med 1 620 000 punkters oppløsning, samt høy lysstyrke og kontrast.
  • Valgfri elektronisk lukker som muliggjør en maksimal lukkertid på opp til 1/32000s
  • Enklere manuell fokuskontroll med funksjonene Digital Split Image og Focus Peak Highlight.
  • Mekanisk hjul/bryter for lukkertid, ISO, veksling mellom EVF/OVF og eksponeringskompensasjon (±5 EV)
  • Nyutviklet niveiskontroll for kjapp skifting av fokuspunkt
  • 273 valgbare fokuspunkter (i AF-modus: «Ett punkt»
  • Full HD videoinnspilling 50p/25p/24p
  • Intervallfotografering (1 sec - 24h, opp til 999 bilder)
  • Raw-fremkalling direkte i kameraet1 
  • Q (quick) meny - rask tilgang til de vanligste innstillingene 
  • Tilbehørssko til for eksempel ekstern blits, samt PC-synk-kontakt
  • 15 ulike filmsimuleringer inkludert den nyutviklede «Acros»
  • Funksjon for justering av korn i bildene
  • Trådløs bildeoverføring til smarttelefoner, nettbrett og PC, samt mulighet for å fjernstyre kameraet med appen FUJIFILM Camera Remote
  • Trådløs sikkerhetskopiering til PC og Mac
  • Mikrofoninngang (2.5mm)

Fujifilm X-E2S

Fujifilm X-E2S bruker lik bildesensor (X-TransTM CMOS II) og prosessor (EXR processor II) som i tidligere lanserte X-E2, men har blitt oppdatert med flere nye funksjoner og forbedringer. Kameraet har blant annet fått et helt nytt autofokussystem med høyere ytelse og bedre tilpassing for motiver i bevegelse, valgfri elektronisk lukker som gjør det mulig med en maksimal lukkertid på opp til 1/32000s, samt bedre grep og handtering.

De firmwareforbedringene som kommer i X-E2S kommer også til å bli tilgjenglig for brukere av X-E2 gjennom en firmware-oppdatering. Oppdateringen vil være tilgjengelig fra den 4. februar 2016.

X-E2S har et kompakt design (veier bare 350g) og en utmerket handtering med manuelle brytere og hjul for de viktigste innstillingene som blender, lukkertid og eksponeringskompensasjon. Kameraet har dessuten syv funksjonsknapper som kan tilpasses for å skreddersy kameraet etter fotografens behov. Vil man at kameraet skal handtere samtlige innstillinger selv, veksler man enkelt til den ny autoinnstillingen «SR-Auto». I den modusen velger kameraet automatisk optimale innstillinger avhengig av motiv og situasjon for å gjøre fotograferingen som enkel som mulig.

Med kameraets høyoppløste elektroniske søker er det enkelt å kontrollere eksponering, fokus og komposisjon i alle typer miljøer. Søkeren i X-E2S kombinerer en høy forstørringsgrad (0.62x) med en oppløsning på 2 360 000 punker (OLED) og en forsinkelse på bare 0.005s.

X-E2S har et nytt autofokussystem (tidligere tilgjengelig i X-T1 med firmware 4.0 og X-T10), med bedre muligheter til å fange motiver i bevegelse samt flere andre forbedringer:

  • Autofokusmodusen «Enkelt punkt» kompletteres med nyutviklede «sone» og «vid/sporing» som begge bruker 77 autofokuspunkter (49 punkter i «enkelt punkt») over et større område for å forbedre kameraets evne til å fange motiver som beveger seg.
     
  • Autofokushastighetne under dårlige lysforhold har blitt forbedret takket være at bldesensorens fasedeteksjonspiksler nå fungerer ned til 0,6 EV (tidligere 2,5 EV) og i modusen «enkelt punkt» deles nå fokusområdene i nn i mindre deler for å med større nøyaktighet kunne bestemme avstanden til motivet.
  • Funksjonen «øyedeteksjon» som automatisk oppfatter og fokuserer på øynene gjør det enklere å fotografere portrett med stor blenderåpning samtidig som autofokus under videoinnspilling har blitt optimert og blitt raskere og mer naturlig.

Med kameraets innebygde Wi-Fi og appen, FUJIFILM Camera Remote går det an å ta bilder og video samt fjernstyre mange av kameraets funksjoner. Det er også enkelt å trådløst overføre bilder til smarttelefoner, nettbrett og datamaskin.

Anbefalt ca. pris kamerahus: 6 999 NOK
Anbefalt ca. pris med XF18-55 F2,8-4: 9 999 NOK

Tillgänglig: Februar 2016


Funksjoner

  • 16.3 megapixel APS-C X-Trans CMOS II sensor utan optiskt lågpassfilter
  • EXR Processor II
  • Kompatibel med objektiver for Fujifilm X-fattning
  • Elektronisk søker med 2 360 000 punkters oppløsning(OLED) og en forsinkelse på endast 0.005s
  • Kjapp oppstart (0.5s i Quick mode), 0.05s lukkerforsinkelse og seriebildefunksjon opp til ca. 7 bilder/s med fokusjustering mellom hvert bilde
  • Nyutviklet autofokussystem med bedre tilpassing for å fange motiver i bevegelse
  • Kombinert fasedeteksjon med kontrast-autofokus for kjappest mulig autofokus
  • 3 tommer LCD-skjerm med høy oppløsning (1,040 000 punkter), lysstyrke og kontrast
  • Valgfri elektronisk lukker som muliggjør en maksimal lukkertid på opp til 1/32000s
  • Enklere manuell fokuskontroll med funksjonene Digital Split Image og Focus Peak Hightlight
  • Mulighet for å enkelt veksle til full automatikk (SR-Auto)
  • Mekaniske hjul for lukkertid og eksponeringskompensasjon (±3 EV)
  • Full HD-videoinnspilling 50p/25/24p (36 Mbps)
  • Mulighet for å stille blender, lukker og ISO manuelt under videoinnspilling
  • Intervallfotograferint (1 sec - 24 timer, opp til 999 bilder)
  • Innebygd blits med FUJIFILM Super i-Flash-teknologi
  • Raw-fremkalling direkte i kameraet
  • Q (quick) meny - rask tilgang til de vanligste innstillingene
  • Tilbehørssko til feks. ekstern blits
  • 11 ulike filmsimuleringer inkludert den nyutviklede «CLASSIC CHROME»
  • Trådløs bildeoverføring til smarttelefoner, nettbrett og PC, samt mulighet til å fjernstyre kameraet med appen FUJIFILM Camera Remote
  • Trådløs sikkerhetskopiering til PC og Mac
  • Mikrofoninngang (2.5mm)

Google oppretter egen VR-avdeling

Google Jump med en rigg for 360-video med 16 GoPro-kameraer.
Facebook har 400 mennesker som kun jobber med Oculus Rift. Til sammenligning er VR-innsatsen til Google langt mindre, der Cardboard og VR-støtte i Youtube drives av mindre miljøer. Ifølge Recode endrer Google nå strategien og opprettet en egen avdeling dedikert til VR.

Nå ventes det en storsatsing fra Google. De har allerede brukt flere hundre millioner dollar på Augmented Reality-selskapet Magic Leap, som fremdeles skal være flere år unna forbrukermarkedet.

Robot journalism: The end of human reporters?

Al-Jazeeras reportasje «The end of human reporters?» gir et innblikk i hvordan mennesker og programvare er i ferd med å utfylle hverandre.



Kilde: Al Jazeera English

«Image Support» - Bergen Kunsthall

Eileen Qiunlan
Utstillingen «Image Support» i Bergen kunsthall befatter seg på ulike måter med «konstruksjon» av bilder, gjennom å utforske ideer omkring de produksjons­-. reproduksjons­- og re­sepsjonsprosessene som bildet til enhver tid inngår i.

I arbeidene til Eileen Quinlan og Lucas Blalock benyttes foto­grafiet ikke bare til å avbilde eller dokumentere en virkelighet utenfor kameralinsen, men tas også i bruk som et teknisk verktøy hvor bildet skapes eller lokaliseres via fotografiets kjemiske eller digitale apparatur.

Quinlan bearbeider fotografiet ved å skrape direkte inn i den analoge negativen, eller ved å utsette filmen for etsende kjemiske prosesser. I andre verk benytter hun en skanner til å produsere en slags «antiabstraksjoner» ved hjelp av speil og gjenstander som beveges over skannerens overflate.

Blalock begynner ofte med et iscenesatt tablå av objekter i studio (et slags stilleben) som han fotograferer med analog film, men som i etterkant bearbeides digitalt i redigeringsverktøy som Photoshop. Blalocks arbeider inntar slik en tvetydig og kompleks posisjon mellom det analoge og det digitale fotografiet.

Marieta Chirulescu og Ann Cathrin November Høibo arbei­der med medier som maleri, skulptur og tekstil, men også disse kunstnerne befatter seg med lignende manipulasjons- og pro­duksjonsprosesser.

Chirulescu benytter også skannere og digitale redigeringsverktøy som virkemidler i sin arbeidsprosess. I hennes store, minimalistiske lerreter kommenteres maleriets mediespesifisi­tet, samtidig som verkene rommer en kompleks materiell lagdeling hvor både en taktil materialitet og virtuelle materialer og billedlige rom settes i spill.

Høibos arbeider er på mange måter de mest skulpturelle i utstillingen, og utforsker den iboende materialiteten i en rekke funne og bearbeidede tekstiler, stoffer og objekter. I hen­nes håndvevde tepper aner man en improvisert og personlig, men samtidig nesten mekanisk produksjonsprosess. Med veven som verktøy eksponeres ytterligere en billedskapende «teknologi», om enn mer håndverksbasert og manuelt basert.

Gjennom sine ulike atelierbaserte arbeidsformer, befinner alle de fire kunstnerne seg i et grenseland mellom det å skape bilder, og det å lokalisere bilder. Det endelige verket oppstår via en selvrefleksiv materialutforsking, en prosess som legger til rette for improvisasjon og utforskning, og som tillater at tilfeldigheter og «feil» fra produksjonen ofte blir avgjørende for den billedskapende prosessen. Et kunstverks materiale er ikke bare et fysisk fundament, eller underbygning (support) for et bilde, men i mange tilfeller utgjør denne underbygningen både bildet selv og verkets innhold.

Lucas Blalock (f. 1978) bor og arbeider i New York.
Marieta Chirulescu (f. 1974) bor og arbeider i Berlin og Roma.
Ann Cathrin November Høibo (f. 1979) bor og arbeider i Kristiansand.
Eileen Quinlan (f. 1972) bor og arbeider i New York.

Utstillingen følges også av en katalog, med tekster av kuratorene Martin Clark og Steinar Sekkingstad, samt kunsthistoriker og -skribent Monica Westin.

Kilde: Bergen Kunsthall

Alltids en rørlegger som kan fotografere

Mstyslav Chernov er riktignok en profesjonell fotograf, men bildet han har tatt fra denne demonstrasjonen i Kiev er fritt tilgjengelig.
VG-sjef Torry Pedersen ga fotoavdelingen i VG beskjed om nedbemanning fra 20 til 16 årsverk og la samtidig ned lokalkontorene med ni ansatte. I den forbindelse kom et utsagn som Pedersen har fått en del pepper for: «Det jo sånn i vår tid at det alltid vil være en rørlegger med et kamera i nærheten når store ting skjer,» sa Pedersen til medier24.com.

Uttalelsen har selvfølgelig fått fotografer til å reagere.

– Dette er utrolig flåsete og useriøst. Riktignok finnes det selvfølgelig mange der ute med mobiltelefon som kan formidle det som skjer med bilder. Men den kritiske kvalitetsfotojournalistikken kan ikke ivaretas av publikum. Vi trenger folk med erfaring og kunnskap, med evne til å vurdere hva som skal fotograferes og - ikke minst - hva som skal publiseres, sier Finn Våga i Stavanger Aftenblad til DN.no.

Torry Pedersen har et litt lengre resonnement:

– Når var det sist at ikke de første bildene var tatt av tilfeldige forbipasserende? Tenk på tsunamien i 2004, eller flyet som landet på Hudson River. Og flyet som styrtet på San Francisco Airport. Der var det en passasjer som hadde bilder fra evalueringen. Terroren i Paris - der var det folk på stedet som filmet. Hun som blir myrdet av en mobb i Kabul - der var den syv minutter lange videoen New York Times publiserte satt sammen av klipp fra sosiale medier som de som var tilstede hadde lagt ut, sier Torry Pedersen.

Det florerer også av gode illustrasjonsbilder på nettet. Skjønt det er ikke alltid helt enkelt å navigere i dette landskapet. Dette bildet er lagt ut med en lisens som tillater fri bruk, men det er vanskelig å vite 100% sikkert at opplasteren faktisk har de opprinnelige rettighetene.
Problemet er jo at Pedersen har rett. Vurderingen består ofte ikke i hva som skal fotograferes (det blir fotografert uansett), men hva som skal publiseres. Den redaksjonelle vurderingen trenger ikke være vesentlig annerledes, men den blir i mindre grad gjort av en pressefotograf. Det er vanskelig å se for seg hva som skal kunne forhindre en slik utvikling.

Oppdatering 31.01.16: Pedersen presiserer dette i et intervku med DN.no:

– Jeg uttalte meg altså ikke om fotojournalistikk. Jeg snakket om at det faktisk er slik at de første på plass ikke nødvendigvis er fotografer, men at så godt som alle i dag er utstyrt med et kamera på mobilen. Det forandrer behovet for beredskap. Jeg valgte rørlegger bevisst fordi de besitter en kunnskap ikke alle har. Ikke alle kan skifte et rør, ikke alle har tang og muffer og slikt. Derimot er andre produksjonsmidler blitt demokratisert. De gamle monopolene knaker i sammenføyningene. Så nei, jeg angrer ikke på formuleringen min. Det var en samfunnsanalyse kondensert inn i én setning.

Bente Sollid Storehaug skriver mer generelt om dette i en annen artikkel, publisert i DN.no:

Bransjer digitaliseres, forretningsmodeller endres, tradisjonelle virksomheter forstyrres og tjenester etter behov-modellen tvinger frem sterkere innovasjon i den delen av næringslivet som har sin virksomhet hovedsakelig utenfor nettet.

Alle bransjer digitaliseres. Absolutt ingen slipper unna. Mange vil rett og slett bli borte. Det er den brutale straffen for å stå igjen på perrongen når de digitale ekspresstogene suser forbi.

Det er i ferd med å sige inn som en ubehagelig erkjennelse.


En kikk på fjorårets vinner av Årets bilde er på sitt vis også illustrerende. Nå er det liten tvil om at fotografen behersker sitt fag, men vinnerbildet nådde opp fordi han er til stede i en bestemt situasjon, og ikke på grunn av fotografiske kvaliteter.

Årets Bilde – frist på søndag

Fjorårets vinnerbilde ble tatt av frilansfotograf Kyrre Lien.
Leder i Pressefotografenes klubb, Sveinung Uddu Ystad, regner med at bidragene kommer i siste liten. Under Årets bilde i fjor konkurrerte 191 fotografene med 2.950 fotografier og 200 videoer. Ystad regner med at det i praksis vil komme like mange bidrag, men han er spent på utslagene deksjournalistikken vil skape.

– En bekymring er om det er laget nok fotojournalistikk det siste året. Jeg er spent på hvordan kuttene i mediebransjen slår ut. Reportasjene er det som kuttes først, til fordel for deskjournalistikk. Og i deskjournalistikken skjer det fint lite av utegående virksomhet. Da drar man ikke ut for å få ting verifisert. Deskjournalistikken gjør journalistikken kjedelig. Den er forutsigbar og gjør mediene veldig kjedelig.

I fjor ble Årets bilde åpent for alle som arbeider med journalistikk, ikke bare medlemmer i Pressefotografenes klubb.

Martin Slottemo Lyngstad ble årets videojournalist i 2015



Pål S. Schaathun i TV 2 fikk prisen i fjor innen kategorien nyhetsvideo med filmen Syrias barn:



Kilde: Journalisten.no

Medie-Norges statusrapport

Bergens Tidende slår sammen foto- og videoavdelingene

Tydeligere kan de neppe sies: skal du ha jobb som fotograf i pressen i fremtiden, eller fotograf som sådan, må du både kunne håndtere stillbilder og video/lyd.

Ifølge leder Dag Idar Tryggestad i BTs redaksjonsklubb blir foto- og videoavdelingene slått sammen. Avdelingene, som i dag teller 17 ansatte, reduseres til ni.

– Dette blir virkelig en ny hverdag for Bergens Tidende med de fototradisjoner vi har, sier Tryggestad

Avisen har vunnet en rekke priserfor sin gode fotojournalistikk opp gjennom årene.

– Det er også besluttet å legge ned magasinredaksjonen, og legge det inn under samfunn. De som jobber på nyheter får ansvar for «breaking news», mens samfunnsjournalistene i større grad skal skrive saker som skal ligge bak betalingsmuren, sier Tryggestad.

Kilde: DN.no

Nikon D5

Nikon D5 er et digitalt speilreflekskamera for profesjonelle fotografer og kresne entusiaster, med et AF-system med hele 153 punkter. Kameraet har det mest omfattende følsomhetsområdet blant alle Nikon-kameraer og video kan spilles inn i UHD-format (Ultra-High-Definition) i 4K.

Neste generasjon AF
Med hele 153 fokuspunkter og 99 kryssensorer. AF-følsomhet ned til -4 EV (ISO 100, 20 ºC) gir overlegen ytelse i svakt lys. Kameraet får med seg motiver i bildekantene uten problemer, og implementering av kryssensorer også i kantene av fokusområdet gir bedre vertikale opptak. Takket være en ny dedikert AF ASIC-enhet (AF krets) har AF tilgang på maksimal prosesseringskraft til enhver tid.

UNICEF Photo of the year 2015

Nikon Keymission 360

Nå begynner det å komme seg. Lenge har sportskameraene som filmer 360-graders video hatt litt for puslete oppløsning, men med VR-kameraet KeyMission 360 kommer Nikon med 4K-opptak. Kameaet har fiskeøyneobjektiver på for- og baksiden, og bildene fra disse samles i kameraet til et komplett 360-graders bilde.

Kameraet er vanntett og lett nok til å bli montert på en drone og robust nok til å tåle risting, støv, vann og kulde.

KeyMission 360 kommer til salg til våren og blir det første i en serie av actionkameraer fra Nikon,





Kilde: DN.no

Intel Realsense når droner

Intel viser frem en ny drone sammen den kinesiske produsenten Yuneec. Dronen har fått navnet Typhoon H og skal være lanseringsklar før sommeren. Prisen skal være under 2000 dollar.

Typhoon H er utstyrt med seks rotorer og har fått en rekke sensorer som kan overvåke tilstanden til en person. Alt fra puls til blodtrykk kan måles. Dronen benytter en teknologi som Intel Real Sense. Ideen er at sensorer skal gi avanserte sanseevner til elektroniske produkter. Måling av fysiologisk tilstand, tilpasning til miljøet og evnen til å manøvrere selv er blant elementene i denne teknologien.

Styr animasjon med ansiktsgjenkjenning

“Faceshift studio is a facial motion capture software solution which revolutionizes facial animation, making it possible at every desk,” sier Faceshft, et selskap som nylig ble kjøpt opp av Apple.
Apple eier også PrimeSense, selskapet som står bak Kinect motion-systemet.

Arven etter Kivijärvi

Foto: Kåre Kivijärvi, antagelig Finnmark omkring 1957-58. Tilhører Nasjonalbiblioteket. Digital bearbeiding ved Paul Jacobsen/Nasjonalbiblioteket.
Historien om Kåre Kivijärvi er fortellingen om kampen for fotokunstens anerkjennelse i Norge. Kivijärvi ble født i Hammerfest i 1938. Som tyveåring dro han til Tyskland for å studere fotografi under Otto Steinert. Karrièren begynte som fotojournalist.
Lenge trodde man på myten om Kåre Kivijärvi – at produksjonen hans fikk plass i en skoeske. Så fant venner ufremkalt film på loftet hans i Hammerfest. Historien om Kåre Kivijärvi er fortellingen om kampen for fotokunstens anerkjennelse i Norge.

Lenge trodde forskningsbibliotekar Kristin Aasbø ved Nasjonalbiblioteket i Rana at hun kjente alle sider av Kivijärvi virke som fotograf. I forbindelse med en utstilling i 2011 kom hun i kontakt med Kivijärvis sønn, samt gamle venner av kunstneren. I 2012 dukket det plutselig opp materiale som av ulike årsaker ikke var blitt arkivert tidligere. På et loft i Kivijärvis hjemby Hammerfest, der han bodde sine siste år, hadde venner funnet materiale ingen visste om. Frem fra glemselen kom også ni filmer. Eksponerte, men ikke fremkalte.


I 1961 ble Kivijärvis engasjert av Findus for å ta bilder av trålfiskere i Finnmark. Bildene blir senere stående igjen som høydepunkter i karrièren. Det var her Kivijärvi etter eget sigende «lærte å bli kunstner».

Sekstitallets kunstscene i Norge var «streng og autoritær». Fordommer mot fotografiet bygget på en idé om at teknikken tilsynelatende var så enkel. Å ta bilder var noe alle kunne gjøre. Kivijärvi stanget mot det etablerte. Den store omfavnelsen av fotografiet som kunstform kom ikke før i 1971, da Kivijärvi fikk med tre bilder på Høstutstillingen på Kunstnernes Hus i Oslo.

Fremkallingen av de ni filrullene ble gjort av Jens Gold, og til slutt satt Nasjonalbiblioteket igjen med drøyt 90 nye bilder.  Bildene har et bredt spenn, både geografisk og uttrykksmessig. Noe stammer fra studietiden i Tyskland. Et par bilder er fra en skoletur til Italia, våren 1959. Et par ukarakteristiske bilder av familieliv i Hammerfest anslås å være tatt rundt 1958. Et av landskapsbildene i utvalget kan være det siste Kivijärvi tok, men de er ikke sikre. I likhet med detaljene rundt kunstnerens mange påståtte reiser er det vanskelig å vite sikkert.