Olympus E-P1

Noe av det som gjør at jeg liker Geir Brekkes kameratester er at de alltid ledsages av gode biler. Ikke bare bilder som er tatt for testens skyld, men skikkelige fotografier. Det gir interessante tekniske betraktninger en ekstra dimensjon.

Brekke har testet Olympus E-P1, et kamera som er tydelig inspirert av Olympus tidligere Pen-serie. Han konkluderer blant annet som følger:

"The problem is Olympus who cannot bring themselves to improve on what works. They are constantly coming up with new features and gimmicks instead of focusing on the core system." Dette sammenfaller ganske godt med mine egne vurderinger. /../ Olympus [har] med sine digitale løsninger stort sett har startet fra bar bakke uten å benytte muligheten til å stå på egne skuldre. Dette har resultert i kameraer med iøynefallende og overraskende løsninger som etter min oppfatning ofte er mer fikse enn smarte, mer kompliserte enn effektive og mer utprøvende enn innovative.
/../
Selv om jeg fortapte mitt hjerte til Olympus for mange år siden er mine vurderinger når det gjelder E-P1 delt i to diamentralt ulike konklusjoner, basert på to ganske ulike innfallsvinkler.

På den ene siden synes jeg ikke E-P1 på noen som helst måte kan erstatte et SLR-kamera fordi E-P1 i alt for stor grad gir meg følelsen av å bruke et "point-and-shoot"-kamera. Sant og si så vil et hvert kamera uten en optisk kvalitetssøker unnvike min interesse hvis jeg er på leit etter et passende kamera som skal bistå meg i min fotointeresse. Dersom man primært ønsker seg et kamera med presis fotografisk kontroll våger jeg å påstå at Olympus sine egne modeller i E-4/5/6xx-seriene er vesentlig mer egnet, for ikke å snakke om E-30 som på alle måter er et fullblods DSLR.

På den andre siden passer E-P1 glimrende når man skal på skitur, ut i båten eller samles i sosialt lag der det er andre ting enn den fotografiske prosessen som står i høysetet. Og da går antakelig E-P1 utenpå det meste, ikke fordi det er minst eller smartest men fordi det gir opptak med strålende filteknisk kvalitet som kan bearbeides i ettertid.

Det viktigste er imidlertid at E-P1 kan benytte utbyttbar optikk i det nyutviklede Micro Four Third System. Slik sett er det ikke et kompaktkamera i tradisjonell forstand. Uten speil er det heller ikke et speilrefleks. Og fordi det mangler en tradisjonell, optisk søker er det heller ikke et rammesøkerkamera. E-P1 er rett og slett et systemkamera som på sett og vis forsøker å skape seg sin egen kameraklasse.

Og dermed faller E-P1 likevel på plass i Olympus sitt kamerautvalg. Det er lite og kompakt og har mulighet for å bytte objektiv samtidig som det leverer en filteknisk kvalitet helt på høyde med DX-klassens øvrige kameraer. Prisen man må betale er i første rekke fravær av en dedikert, optisk søker og redusert størrelse på funksjonsknappene.
/../
Når likevel Olympus først og fremst lanserer E-P1 med en standard zoom sier det meg at den primære målgruppen har andre bruksmessige og fotografiske preferanser enn undertegnede. Enn så lenge får jeg håpe på at det kommer andre varianter som også imøtekommer mine ønsker, et systemkamera uten tilgang på et romslig utvalg objektiver med ulike bruksområder og varierte, optiske egenskaper kan jo knapt betraktes som del av et system.

Noen speilreflekserstatter synes jeg altså ikke E-P1 er. Jeg vil avslutningsvis likevel snu på helen og berømme Olympus for et spennende kamera, kanskje først og fremst fordi E-P1 oser av sjarm.

Kan man leve med fravær av en optisk søker, kan man akseptere at betjeningsknappene er små og upresise, har man beskjedne krav til rask fokuskontroll og kan man klare seg med de optiske begrensningene standardzoomen har å tilby så gir E-P1 en ganske imponerende filteknisk kvalitet i en kompakt kamerakropp som er lett å ta med seg i mange ulike situasjoner.

E-P1 kan dermed anbefales som et ekstraordinært og svært fleksibelt kompaktkamera.


Foto.no - Nyheter - Skråblikk: Olympus E-P1

Kommentarer