100 år med med Leica

Leica eret kamera med helt spesielle kvaliteter, men også ikonisert gjennom fotografer som Henri Cartier-Bresson. Han begynte sin fotokarrière i 1930-årene med et lite Leica og 50 mm objektiv, og står i en særstilling blant 1900-tallets Leica-fotografer. Kjent for sitt øye for gode komposisjoner og bilder med menneskelig varme.

Henri Cartier-Bresson: Brasserie Lipp, Saint-Germain-des-Pres i Paris i 1969.
Cartier-Bresson er opphavsmannen til begrepet "det avgjørende øyeblikk" - han snakker om det i videoen ovenfor.

De franske fotografene Henri Cartier-Bresson og Robert Doisneau ble raskt kjent for å dokumentere virkeligheten med sine små Leica-kameraer. Det samme ble Robert Capa. I 1947 var han og Cartier-Bresson med på å grunnlegge billedbyrådet Magnum, etterkrigstidens viktigste billedbyrå, som muliggjorde distribusjon av både krigsfotografier og hverdagsglimt.

Historien om Leica er imidlertid først og fremst historien om kameraet som endret dokumentarfotografiet og fotojournalistikken. Oskar Barnack (1879 -1936), tysk kamerakonstruktør og finmekaniker, kom med i Leitz-firmaet 1911 og laget prototypen på et 35 mm Leica-kamera. Han drømte om å utvikle et lite kamera med høy kvalitet, og bygget de første prototypene hos Ernst Leitz Optische Werke i Tyskland. Det var ment som et kompaktkamera for landskapsfotografering, spesielt for fjellturer. Han benyttet den samme filmen som ble brukt i filmkameraer, 35 mm-formatet, men utvidet rammestørrelsen til 24 mm x 36 mm.

Da det 36 mm tykke, 77 mm høye og 138 mm lange kameraet ble lansert på Leipzig-messen i 1925, ble det oppstandelse i fotokretser. Vekten, bare 700 gram inkludert optikk, var en liten revolusjon.

Kilde: Aftenposten