Kuratorer med egen agenda

Løberg spør: adde vi i det hele tatt hørt om Nan Goldin hvis ikke "riktige" personer hadde promotert henne i rett tid?

Morten Løberg, redaktør på fotografi.no, uttaler seg til tider friskt, noe han i de fleste tilfeller skal ha honnør for. Denne gangen stiller han et vesentlig spørsmål knyttet til om kuratorer har en skjult agenda, som kan handle mer om å finne fotografer med oppsiktsvekkende, gjerne kontroversielle prosjekter, snarere enn å lete etter fotografisk kvalitet.

Jeg tror vi gjør klokt i ikke å utelukke at kuratorer kan ha en skjult agenda. Også kuratorer skal bygge seg en karriære eller lage utstillinger som skaper oppmerksomhet og trekker publikum. Kan du oppdage en up and coming-kunstner eller et tidligere oversett talent kan det bety et steg opp og fram i rampelyset - for kuratoren. Kan du hausse opp noe slik at det trekker folk og selger, kan du ha skutt gullfuglen. Det kan derfor være fristende å fokusere på kunst du vet vil være kontroversiell. Å presentere dårlig fotografi som god kunst er et ofte brukt triks.

Nå er diskusjoner omkring kunstnerisk kvalitet er aldri enkle fordi det knapt lar seg gjøre å sette opp objektive kriterier for hva som er bra eller mindre bra. Slik sett kan en kanskje beskylde Løberg for å sparke inn en åpen dør. Samtidig er det viktig å minne publikum om at de ikke skal ta andres meninger - dette tilfelle kuratorenes - for gitt. Den dagen alle går i flokk blir kunstfotografiet ganske uinteressant.

Løberg har dessuten et klart poeng knyttet til kuratorenes interesse av å skape sensasjoner for sensasjonenes egen del. Han trekker en parallell til tabloidavisenes forsider.

Spør du en redaktør vil de alltid svare at enhver forside lages for i ivareta pressens innformasjonsplikt, eller med andre høyverdige begrunnelser fra festtalene - selv om vi alle vet at det er et kynisk spill for å selge flest mulig aviser.
og avslutter slik:
Ingen skal få innbildt meg at dette ikke dreier seg om en variant av reklamenes grunntese: "Make shit shine". Og akkurat som reklame kan selge middelmådige produkter, kan en målrettet kurator med stort ego sikkert "selge" kunstnere som eller ikke hadde hatt en sjanse.

fotografi.no