Nikon D3s

Geir Brekkes kameratester er alltid kjekke å få med seg, særlig fordi de ledsages av flotte bilder, ikke bare trøtte testfotografier. denne gangen er det Nikon D3s som blir grundig utprøvd.

D3s tilbyr ikke mer enn 12Mp, noe Brekke påpeker at er temmelig puslete i dagens marked. Samtidig er det nettopp den beskjedne oppløsningen som gir D3s en unik posisjon når det gjelder kvaliteten på bildefilene. CMOS-sensor med 12,1 megapiksler har en ISO-rekkevidde på 200 til 12800. For ukalibrerte verdier sprenger kameraet grensen på ISO 100.000.

D3S er Nikons første kamera i FX-format, som tilbyr høydefinisjons video, opptak med stereolyd og et alternativ for å lagre valgte ramme, noe som kan øke produktiviteten ved actionfotografering. Videoopptak skjer i HD-kvalitet - 720p (1280x720) i Motion JPEG format med 24 bilder i sekundet.

Brekke oppsummerer som følger:

Etter hvert som jeg har jobbet med denne artikkelen generelt (og dette avsnittet spesielt) ble det naturlig å leite frem det jeg skrev i Skråblikket om D3x. Interessant nok har jeg trukket mye av den samme konklusjonen allerede der. Jeg skrev blant annet dette:

”Det fulle oppløsningspotensialet i en 24Mp-fil kommer først til sin rett når opptakene gjøres under optimale forhold. Vurdert mot mine erfaring med Nikon D700 og Canon 5D (som begge har litt over 12Mp på samme opptaksformat) har D3x sitt oppløsningsfortrinn først og fremst på lav ISO og i gode lysforhold. Dette oppløsningsforspranget realiseres egentlig kun fullt ut hvis utskriftene er A2 eller større.

Det meste av oppløsningsfordelen er spist opp fra rundt ISO1600 på grunn av redusert kantskarphet, svekket detaljoppløsning, nedsatt dynamikk og økt korning. Støy holdes under god kontroll, men ved ISO3200 synes jeg det er tydelig at det er kornstrukturen som setter grenser for "skarphet", ikke objektivets optiske oppløsningsevne.
/../
D3s er, filteknisk, et bedre kamera enn sin ovenfornevnte forløper D3, men begge disse modellene er både vektig og viktig bevis på at mange piksler ikke bare er av det gode. Personlig vil jeg foretrekke D3s sine beskjedne 12Mp fremfor D3x sine imponerende 24Mp i 9 av 10 situasjoner.

Ser man på D3s sine prestasjoner når det gjelder opptakshastighet samt kompleksitet og presisjon til autofokus fremstår det ved første øyekast som et reinspikka sportskamera.

Men på meg er det kameraets forbløffende allsidighet i kombinasjon med knapper og hjul med romslig størrelse og av høy mekanisk soliditet som gjør sterkest inntrykk. Betjeningslayouten kan nok strømlinjeformes ytterligere, og plasseringen av enkelte knapper kan med fordel plasseres på litt mer logiske steder, men etter hvert reduseres dette til småting som er til å leve med. Bortsett fra plasseringen av ISO-knappen (som fortsetter å irritere), sitter det meste av betjeningen i fingrene etter å ha brukt kameraet over tid.

Størrelse og vekt forhindrer meg fra å kalle D3s et drømmekamera, men du verden for en fryd det er å bruke. Av alle kameraer jeg har prøvd er det D3s som har etterlatt seg det tydeligste og det mest betydningsfulle savnet. Både 18, 21 og 24Mp er fantastisk å flagge med i reklamen, men i realiteten viser det seg at 12Mp gir langt flere fotografiske fordeler for de aller fleste av oss.

Etter å ha levd med denne ekvipasjen et par uker er det med usedvanlig tungt hjerte det pakkes ned for retur. D3s kan derfor, uten videre, anbefales til alle dem som ønsker seg et kamera med en fleksibilitet og bildekvalitet utenom det vanlige.


Les hele testen på Foto.no

Del dette med andre:

Legg inn en kommentar

 
Copyright © Digital  fotografering. Designet av OddThemes | Distribuert av Gooyaabi Templates