Er dokumentarfotografiet for forutsigbart?

Paris Match er blant de siste ukemagasinene som fremdeles gir en dominerende plass til fotografi. Hvert år arrangerer magasinet "Grand Prix Paris Match du Photoreportage".

I år ble prisen gitt til to studenter, Guillaume Chauvin og Rémi Hubert, for en fotoreportasjer om det tøffe livet til fattige studenter ved Strasbourg universitet. Bilder viste studenter som bor i kjellerrom eller som tilby sex for å få råd til husleie. Problemet er at bildene er arrangerte.

Studentene mente bilde var så karrikerte at de aldri ville ha en sjanse i konkurransen. At bildeserien faktisk går hen og vinner åpner derfor om spørsmål omkring hva som regnes for god fotojournalistikk.

Nå skal en være i overkant naiv dersom en tror at arrangerte bilder ikke forekommer. Trolig er det svært vanlig. Det spesielle her er at hele den bakenforliggende historien er konstruert, neo som selvsagt kan være vanskelig å avsløre.

en ender gjerne opp med at det eneste som gjør et doumentrbilde til dokumentaristisk er fotografens garanti for at bildet viser en vireklig situasjon. Temmelig langt fra et objektivt syn på fotografiet, men trolig ganske nær journalistikkens vesen.

Du kan se de aktuelle bildene her.

Via British Journal of Photography

Kommentarer