Olympus E-30

Olympus E-30 har fått mange av de samme egenskapene som det profesjonelle Olympus E-3, men er på langt nær så solid bygd. I stedet får man mange enkle snarveier til bedre og mer kreative bilder. E-30 byr imidlertid på overraskende mange av storebrorens kvaliteter. Blant annet har E-30 arvet AF-systemet fra E-3, noe som skal gi den raskeste autofokusen på markedet. I tillegg får E-30 en nyutviklet Live MOS-sensor på 12,3 megapiksel (trolig den samme som benyttes i Panasonic G1), samt en oppgradert billedprosessor og markedets beste støvbeskyttelsessystem.

E-30 er åpenbart ment å fylle tomrommet mellom D-SLR startmodellene (E-420 og E-520) og E-3. Foreløpig er prisen litt i drøyeste laget sammenlignet med E-3, men dette vil trolig bedre seg ut over våren.

Digit.no har testet Olympus E-30, og konkluderer blant annet som følger:

Jeg tror ikke E-30 i særlig grad vil bidra til å endre Olympus' markedsandel. Ikke fordi kameraet ikke fortjener det, men fordi det tilhører en prisklasse som har liten innflytelse på totalsalget. Dessuten får man proffkameraet E-3 for mindre enn to tusenlapper mer, og mange vil nok derfor velge E-3 framfor E-30.

Men, er det så lurt, egentlig? Olympus E-3 har riktignok en konstruksjon som er mer robust og som er bedre forseglet mot regn og støv, pluss et søkerbilde som viser 100%, men det er også de eneste fordelene av vesentlig betydning. E-30 er til gjengjeld lettere og mindre, har større bildeskjerm og høyere bildeoppløsning, pluss at det er halvannet år nyere og derfor har fått nye tilleggsfunksjoner som ansiktsgjenkjenning og ikke minst finjustering av autofokus og lysmåler. Bildebrikken og prosessoren i E-30 er mer moderne og leverer bedre bildekvalitet enn E-3, i 12 Mp oppløsning i stedet for 10 Mp. Dessuten er 98% søkerutsnitt fortsatt blant de beste i klassen.

Bildestabilisatoren som beveger bildebrikken er den samme som i E-3 og synes å fungere minst like godt som optiske løsninger, pluss at den fungerer på alle objektiver. (Stabilisering via brikkebevegelse i stedet for optisk kompensasjon gjør seg forresten utslag i poengberegningen i vår test ved at "Image sensor" får plusspoeng, mens "Lens/Focus" får minuspoeng). Olympus har ellers markedets mest effektive system for støvfjerning fra bildebrikken, samme konstruksjon som i de andre modellene fra Olympus (og Panasonic).

Bortsett fra at E-30 er mindre og lettere enn E-3, er det ergonomisk og betjeningsmessig praktisk talt ingen forskjell mellom de to. Olympus har markedets mest brukervennlig system for innstillinger fra skjerm og hadde det ikke vært for en litt knotete hovedbryter og vanskelig tilgang til knappene under LCD-skjermen når kameraet står på stativ, samt at blitzen må løftes for AF-assistanse, hadde E-30 fått toppnotering for betjeningen.

I forhold til konkurrentene er Olympus E-30 svært rikt utstyrt når det gjelder egenskaper og finesser. Kameraet har ekstremt mange valg for bildestørrelse, det har finjustering av hvitbalanse, eksponering, kontrast, støybegrensning, autofokus og lysmåling, fleksibel lysmåling med valg for høylys og skygge, RAW-konvertering og JPEG-justering i kameraet, samt tilførsel av en rekke effekter både ved opptak og avspilling. Det eneste som mangler, er opptak av video og lyd.

E-30 arbeider raskt både når det gjelder autofokus, serieopptak, lagring og avspilling, dog noe langsommere med kontrastbasert autofokus ved Live View, men det er en svakhet som også rammer de fleste andre systemkameraene med Live View.

Bildekvaliteten er gjennomgående meget bra, men mindre bildebrikke enn konkurrentene medfører en tanke mer bildestøy. Det oppløftende er at Olympus E-30 har ganske nøyaktig samme støynivå som E-3, til tross for høyere oppløsning. At de optiske ytelsene er førsteklasses var ikke overraskende, et moment som potensielle kjøpere bør merke seg. Utvalget av objektiver for Four Thirds er meget godt og foruten Olympus leverer også Sigma, Panasonic og Leica optikk som er tilpasset Four Thirds.

Jeg forventer at de fleste av mine kolleger vil mene at E-30 er for dyrt. Sett i forhold til hva konkurrentene byr på, anført av Nikon D90 og Canon EOS 50D, er jeg ikke ubetinget enig i det. Heller ikke sammenlignet med Olympus E-3. Det avhenger av hvor viktig det er at kameraet er forseglet mot regn og støv. At E-3 har et kamerahus i magnesium, mens E-30 er bygd i glassfiberarmert plast, har nok liten praktisk betydning for de alle fleste.

For egen del syns jeg Olympus E-30 totalt sett er et bedre kamera enn E-3. Lavere vekt og mål harmonerer bedre med Olympus' kompakte objektiver, bildeoppløsningen i E-30 er høyere og bildekvaliteten et hår bedre (forutsatt samme objektiv), pluss at E-30 har fått nye egenskaper som oppveier for den marginalt reduserte byggekvaliteten. Jeg ville heller brukt de sparte pengene som bidrag til ekstrautstyr som batterigrep, ekstern trådløs blitz og flere originale objektiver.

Les hele testen hos Digit.no.