Felt i PFU for bildemanipulasjon

Vi har tidligere skrevet om kontroversen omkring Agderpostens bruk av et manipulert bilde. Bildebruken ble klaget inn for PFU. Agderpostensble nylig felt i PFU, noe som innebærer er et viktig signal til norske redaksjoner.

Fotojournalisten.no skriver at i forhold til mange internasjonale kolleger har skandinaviske fotojournalister et liberalt syn på hva som er lov og ikke lov når det gjelder etterbehandling av bilder. /../ Photoshop for fotografer er som Word for skrivende journalister, det er et verktøy for å klargjøre et bilde for publisering. Diskusjonen om hvor mye man kan endre et bilde foregår kontinuerlig, noe debatten om fjorårets vinnerbilde i World Press Photo viser.
/../
Diskusjon om prinsipper kan ofte bli “pompøs” og “bakstreversk”, for å bruke noen av uttrykkene fra debatten i PFU. /../ Agderpostens bildereportasje ble flere ganger referert til som illustrasjoner, ikke et selvstendig journalistisk arbeid. I det lyset er det også enklere å argumentere for at bildemanipulering ikke har så stor betydning. Hadde de samme argumentene blitt brukt om det var en skrivende journalist som hadde fabrikert sitater eller scener i en tekst?


Pressens faglige utvalg uttaler:

Klagen gjelder et bilde publisert i en større reportasje i Agderposten, som omhandler en lærer som reiser i timevis for å undervise. Bildet viser læreren, hvilende på bussen, på vei til undervisning. Omgivelsene utenfor bussen er svært utydelige og stripete.

Klager er deskjournalist Dag Bæverfjord. Det vises til at bildet er behandlet i Photoshop, og på en slik måte at god presseskikk er brutt. Slik klager ser det, får leseren et klart inntrykk av at bildet er tatt når bussen er i fart, noe den ikke er. Det vises til kunstige fartseffekter i vinduene. Klager mener bildet er bevisst manipulasjon, men solgt inn til leseren som et autentisk og dokumentarisk reportasjebilde, noe som ifølge klager underbygges gjennom tekstmessige grep. Bildet er falskt og dette er fotojuks, skriver klager. Det vises også til at bildet ikke er merket som montasje. Klager peker mot det prinsipielle ved denne klagen.

Agderposten avviser brudd på god presseskikk. Det hevdes at bildet, i den sammenheng det er publisert, ikke skaper et falskt inntrykk av situasjonen det beskriver: mannen i bussetet. Det vises til at bildet er kraftig etterbehandlet i Photoshop, men at dette ble gjort for å dempe omgivelsene og lede lesernes oppmerksomhet mot det sentrale og journalistiske budskapet i bildet, ikke for å lure leserne til å tro at bussen er i fart. Avisen er mer usikker på om det burde vært merket montasje, men er av den oppfatningen at bildet, i den samlede presentasjonen, ikke fremstår som en montasje som burde vært merket.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis peke på at den påklagede publiseringen ikke dreier seg om den type krenkelse som vanligvis utløser en klage til PFU. Det blir derfor ekstra viktig at redaktører, journalister og fotografer selv overvåker at de presseetiske reglene, også på dette området, blir overholdt.

Det påklagede tilfellet gjelder bildets troverdighet. I Vær Varsom-plakatens punkt 4.11 heter det: «Vern om det journalistiske fotografiets troverdighet. Bilder som brukes som dokumentasjon må ikke endres slik at de skaper et falskt inntrykk. Manipulerte bilder kan bare aksepteres som illustrasjon når det tydelig fremgår at det dreier seg om en montasje.»

Utvalget konstaterer at bildet er etterbehandlet, og utvalget er enig med klager i at etterbehandlingen skaper et inntrykk av at bussen er i fart, mens den egentlig står stille. Flertallet i utvalget mener at dette er en endring av bildets innhold som ikke er forenlig med god presseskikk. Uavhengig av hva som er hovedinnholdet i et journalistisk fotografi, eller i en reportasje, mener flertallet i utvalget at endring av innholdselementer som skaper et falskt inntrykk, er uakseptabelt. Unntaket er hvis det fremstår som åpenbart for publikum at bildet er manipulert, noe utvalget mener det ikke gjør i det påklagede tilfellet.

Når det gjelder det journalistiske fotografiet, det vil si fotografiet som dokumentere noe som skjer, mener utvalgets flertall at det verken skal fjernes eller legges til elementer i et slikt bilde. Utvalget mener det handler om fotografiets dokumentasjonsverdi, og at publikum må ha størst mulig tillit til at fotografiet er sannferdig. Overtrampet i dette tilfelle er selvsagt relativt lite, og sett i forhold til det som dokumenteres, uviktig. Men prinsippet er det samme.

Selv ikke en merking av det påklagede bildet, ville etter flertallets mening gjort publiseringen presseetisk akseptabel. Utvalget har tidligere understreket at en eventuell merking uansett ikke opphever kravet om å unngå bildemanipulasjoner som ved første øyekast er egnet til å skape falske inntrykk, slik Vær Varsom-plakatens punkt 4.11 må forstås.

Agderposten har brutt god presseskikk.

Oslo, 19. desember 2013
Hilde Haugsgjerd, Hadi Strømmen Lile, Øyvind Brigg, Håkon Borud, Henrik Syse

Utvalgets mindretall holder fast ved at det nettopp er de presseetiske normene som skiller det journalistiske fotografiet fra alle andre bilder som publiseres i det offentlige rom. Siden det handler om fotografiets dokumentasjonsverdi og publikums tillit til fotografiets sannferdighet, må dette prinsippet i Vær Varsom Plakaten etterstrebes. Hvis et bilde er etterbehandlet, er dette av interesse for publikum. En ryddig rutine vil derfor være å merke bildet som «etterbehandlet» eller «montasje» for å informere leseren.

Med dagens teknologi, både hva gjelder fotograferingsutstyr og mulighetene for digital etterbehandling, mener utvalgets mindretall at det ville være motsetningsfylt å tolke punkt 4.11. dithen at manipuleringer som gjøres i forkant av en eksponering, ved hjelp av utstyr, lys, utsnitt og vinkel, ikke rammes, mens manipulering i etterkant av eksponering er uakseptabelt. Det avgjørende må være det publiserte bildets faktiske innhold, hva det illustrerer og om det fremdeles har den dokumentasjonsverdien et journalistisk fotografi skal ha.

Etter mindretallets mening er det påklagede tilfellet et eksempel hvor endringen av bildets innhold ikke skaper et falskt inntrykk av hendelsene som det journalistiske produktet forteller om, slik det er formulert i Vær Varsom-plakatens punkt 4.11.

Utvalgets mindretall mener at Agderposten ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 19. desember 2013
Line Noer Borrevik, Eva Sannum

Del dette med andre:

Legg inn en kommentar

 
Copyright © Digital  fotografering. Designet av OddThemes | Distribuert av Gooyaabi Templates