Teknikk og estetikk

«Kunstens tekniske forutsetninger og estetiske resultat – kunstens mål og midler – er gjensidig avhengige av hverandre som en matematisk ligning: Hvis den ene siden av ligningen endres, så må også den andre siden endres.»
John Szarkowski (1925-2007)



Foto: Else Marie Hagen,
In Camera, 2005
21. oktober 2007 åpner Preus museum utstillingen Teknikk & Estetikk. Det er første gang Preus museum lager en tematisk utstilling om forholdet mellom museets tekniske samling og museets bildesamling.

Utstillingen tar utgangspunkt i de store teknologiske endringene i fotohistorien, fra pionertiden via våte og tørre glassplatenegativer på 1800-tallet til rullfilm, småbildekameraer og digitale bilder i vår tid. Utstillingen er delt i syv deler som alle gir en litt ulik innfallsvinkel til fotohistorien: 1. (Den fotografiske) Prosessen, 2. Kameraet, 3. Objektivet, 4. Blender og lukker, 5. Lyset, 6. Mørkerommet og 7. Distribusjon.

Diskusjonen om fotografiet er en vitenskap (teknikk) eller kunstart (estetikk) går tilbake til mediets barndom på 1830-tallet. De to oppfinnerne Louis-Jacques-Mandé Daguerre i Paris og William Henry Fox Talbot i London mente begge at fotografiet var naturens måte å tegne seg selv. Samtidig så maleren Paul Delaroche at det nye mediet kunne konkurrere med tradisjonelle kunstneriske teknikker og utbrøt «Fra i dag er maleriet dødt».

Dagens fotohistorikere er fortsatt ikke enige om hvordan man skal se på den fotografiske teknikken. Mange kunsthistorikere velger helt å ignorere fotografiets teknologiske side og ser fotografi i et rendyrket, stilhistorisk perspektiv. Andre er mer tilbøyelige til å benytte teknologistudier som en av flere innfallsvinkler til fotografiets estetiske og sosiale historie.

Dersom vi trenger bevis for sammenhengen mellom fotografiets teknikk, estetikk og sosiale funksjon behøver vi ikke gå lenger enn til nevnte Daguerre og Fox Talbot. Daguerres teknikk produserte et unikat, et fotografisk bilde på metall, og man må se et daguerreotypi med en mørk, reflektert bakgrunn for å oppfatte bildet. Da ser man til gjengjeld bildet skarpt og i full detalj. Fox Talbots teknikk produserte et papirnegativ som kunne reproduseres. Det var preget av papirets struktur, både negativets og positivets, og den utpenslede emulsjonens masse. Dette ga et uttrykk som var nærmere grafikkens.

For disse to teknikkene – daguerreotypiet og kalotypiet – sammenfaller i stor grad de tekniske, estetiske og sosiale sidene ved fotografiet. De teknologiske mulighetene og begrensningene la grunnlaget for bruken; Daguerreotypiet ble hovedsakelig brukt til portretter, kalotypiene ble i større grad brukt som en erstatning for tegning.

Også senere i fotohistorien, blant annet med rullfilmen og amatørfotografen eller med Leicaen og dokumentarfotografen ser vi slike nære sammenhenger mellom fotografiets teknologi og uttrykk. Det er likevel viktig å ikke anlegge et entydig teknologisk perspektiv på fotografiets historie. Ofte har fotografene skapt de mest interessante uttrykkene nettopp når de har beveget seg på grensen av hva som var teknologisk mulig. Tenk bare på hva de tidligste fotografene måtte gjennomgå for å fotografere fjerntliggende steder. Et mørkerom på femti kilo måtte medbringes og de fotografiske platene måtte framkalles på stedet, uansett vær og vind. Like fullt har vi noen av de mest estetisk vellykkede beskrivelsene av steder som Jotunheimen og pyramidene i Ghiza fra denne epoken midt på 1800-tallet.

I utstillingen Teknikk & Estetikk kan fotohistorien på denne måten følges fra 1839 til den digitale teknologiens gjennombrudd. Utstillingen presentere rundt 50 tekniske gjenstander og et noe større antall fotografier fra museets bildesamling. Til utstillingen har Preus museum også invitert åtte norske fotografer som er representert i museets samlinger til å kommentere forholdet mellom teknikk og estetikk slik de har erfart at dette påvirker deres arbeid.

Preus museum

Kommentarer