"Vi har alle et ansvar"

Under denne tittelen skriver Olav Øvrebø i Dagbladets serie av artikler om opphavsrett og hvilke forretningsmodeller skapende menensker skal benytte i årene som kommer. Han påpeker at de løsningene man diskuterer må være prinsipielle og virke for alle medieformer. Øvrebø bruker følgende eksempel:
Jonas Bendiksen er den første norske fotografen som er blitt medlem i det legendariske fotografkollektivet Magnum. La oss nå si at et nettmagasin betaler Bendiksen for å publisere et av bildene hans. Du ser bildet og synes det er fint - så fint at du høyreklikker på musa, kopierer bildet og i løpet av noen små sekunder republiserer det på din egen blogg. Nå pryder Magnum-fotografens bilde ditt eget lille hjørne på nettet. Stilig?

Nei, faktisk ikke.

På dette punkt følte jeg meg allerede truffet, fordi jeg ved minst et par anledninger har postet bilder tatt av nettopp Jonas Bendiksen. Jeg mener imidlertid at jeg ikke har gjort noe galt, men mer om det nedenfor. Olav fortsetter:
Bak bildet ligger følgende prosesser (og dette vet du egentlig): Bendiksen har investert enormt med tid og innsats på å komme seg dit han er i dag - i utdanning, skolering og arbeid. Slik har han bygd opp kompetansen som er forutsetningen for at han kan ta slike bilder. I tillegg har han reist verden rundt på reportasje. Alt dette må finansieres. Noe må også en fotograf leve av. Og nå synes du altså at du har rett til å publisere bildet hans? Det er jo så enkelt å gjøre det! Kopien er jo perfekt!

Nei, du har ikke og bør ikke ha en slik rett. Hvis du var i Bendiksens sted, ville du vært glad for at noen brukte bildet ditt uten tillatelse? Antakelig ikke.
Vel, det finnes faktisk noen situasjoner hvor du har en slik rett, riktignok på bestemte vilkår. Teksten ovenfor er i seg selv et eksempel på det. Jeg har her gjengitt noen avsnitt fra Olavs tekst - altså et sitat - med lenke til den originale artikkelen - i samsvar med Åndsverklovens ideelle rettigheter. Sitatretten (§22 i Åndsverkloven) er kanskje den aller viktigste paragrafen i loven fordi den er denne som skal sikre et fritt, offentlig ordskifte. Sitatretten kan imidlertid misforstås og misbrukes. Her trenger en imidlertid ikke gå til blogger for å finne eksempler på at det syndes. Kort fortalt kan man gjengi deler av et annet verk i forbindelse med et nytt verk, dersom det nye verket diskuterer eller tematiserer (særlig relevant i forhold til kunstverk) det opprinnelige verket. Det man imidlertid ikke kan gjøre er å gjengi et fotografi i form av en ren illustrasjon til et tema som ikke angår det opprinnelige verket. Det er nok denne siste bruken Øvrebø sikter til, men han skriver lite om sitatretten.


Foto: ansik
Du finner alltid noe på Flickr. Dette bildet har riktignok ingen relevans utover lisensen, men jeg synes nå denne karen var ganske søt :)
Øvrebø skriver mest om Creative Commons, og driver her folkeopplysning i ordets beste forstand. Mange trenger, som Eirik Newth påpeker, å lære mer om rettigheter. mange rettighetshavere har nok like lite kunnskap om dette som de (gjen)brukerne som plumper uti.

Apropos Creative Commons, Flickr har nå mer enn 6 millioner bilder med en helt åpen lisens (kun navngivelse er nødvendig). Jeg pleier i noen sammenhenger å stille meg svakt uforstående til at folk betaler for stock-foto, og jeg vil tro dette også er en sterkt medvirkende årsak til en ganske proaktiv holdning fra bildebyrået Corbis. De lar bloggere bruke bilder gratis, men får til gjengjeld reklamere for sine kommerersille produkt.

Del dette med andre:

Legg inn en kommentar

 
Copyright © Digital  fotografering. Designet av OddThemes | Distribuert av Gooyaabi Templates