Fotomuseet ved en skillevei

Siste utspill i debatten om Preus fotomuseum er signert Morten Løberg, redaktør i fotografi.no. Løberg skriver i en kronikk i Dagbladet om overtakelsen av samlingen som Preus Foto AS forærte ved opprettelsen av museet.

Siden den gang har mye skjedd, blant annet et navneskifte til Preus museum, noe som Løberg påpeker at er med på å fjerne fotomuseumsaspektet helt.

Direktør Jonas Ekeberg har montert hvite utstillingsvegger der den tekniske samlingen var presentert. Det eneste som er igjen er ti lite plasskrevende kameraer i små montre. Til fotografi.no har Ekeberg uttalt at ominnredningen er et ledd i arbeidet med «å utforske den tekniske samlingen på nye måter.» Det han i praksis gjør er å utforske måter å nedprioritere den tekniske samlingen, uten at noen kan hevde at den er fjernet. De ti utstilte kameraene er direktørens alibi.

I praksis har han bygd om halve museet. Ikke bare er det respektløst overfor Sverre Fehn, det er vanskelig å forstå det annerledes enn at det også krenker arkitektens rettigheter i forhold til åndsverksloven. Det framstår unektelig som noe gåtefullt at Sverre Fehns arkitektkontor ikke har engasjert seg.

Men ligger det ikke innenfor en museumsdirektørs myndighet og utvikle og forme sitt museum? Svaret er ja, og derfor framstår valget av Ekeberg som direktør for vårt nasjonale fotomuseum som feil valg. Han har gitt tydelig uttrykk for hvor han mener skapet med gamle kameraer bør stå. Dette var kjent for styret som ansatte ham, og de ble også direkte advart mot å engasjere ham. At Ekeberg i dag sier han ikke mener det han sa den gangen, tror jeg ikke noe på. Han har demonstrert med all mulig tydelighet at han ikke bryr seg om gamle kameraer. Hvorfor ble han ansatt?

Det virker som et flertall av representantene i styret er like lite interessert i den tekniske samlingen som direktøren. Et flertall i styret måogså ha syntes det er helt greit å pakke bort landets desidert største og fineste fotosamling på et lager - og lage kunsthall i stedet.


Les hele kronikken i Dagbladet.

Kommentarer