Bildebehandlingens pris

Manipulerte fotografier av modeller og kjendiser er allerede et velkjent problem. Du kan bare glemme å ligne på "forbildene" medmindre du tar teknologien tungt til hjelp.

16-årige Tiril Flatebø skriver i Aftenposten om hvordan den samme maipulasjonsloggen er på full fart inn i hverdagsbildene våre i form av filtre som gjør huden min litt lysere og jevnere. Som fjerner fregnene og gjør nesen smalere

Hun snakker konkret om Snapchat, verdens mest populære bildedelingstjeneste, og spør hvilke signaler som sendes ved bruk av disse funksjonene?

Filtrene til Snapchat skal være morsomme og søte, men når de redigerer oss på samme måte som man gjør med modeller i Photoshop burde vi stoppe opp og se oss rundt. Bidrar Snapchat til normaliseringen av plastisk kirurgi?Hvorfor reagerer vi ikke med samme kraft som når en blogger velger å operere seg?

Vi hadde reagert dersom andre retusjerte bilder av oss før de ble publisert.

Vi hadde reagert dersom barn retusjerte seg selv opp mot et skjønnhetsideal.

Derfor skal vi reagere nå. Jeg skal kunne bruke en app som gir meg søte pandaører uten å bli retusjert.

Kilde: Tiril Flatebø - Aftenposten

Opphavsrettslig hjelp til de som trenger flaggbilde

Bergens Tidende skriver om Loddefjord idrettslag, som nylig fikk en regning på 5000 kroner. etter at de for et par år siden ville ønske medlemmne god 17. mai ved å legge ut en hilsen på nett ledsaget av et fint bilde med det norske flagget på.

Ifølge åndsverkloven har ikke Loddefjord IL særlig å stille opp med. De har nemlig brukt et bilde som de ikke hadde avklart rettighetene til.

Fotograf Martine Petra Hoel svarer BT via sin advokat, Sunniva Lange, på e-post:

«Å publisere et fotografi på et nettsted uten fotografens samtykke er i strid med åndsverklovens regler. Når fotografen heller ikke er kreditert utgjør dette i tillegg et brudd på fotografens ideelle rettigheter. Det økonomiske kravet fra fotografen utgjør rimelig vederlag for å benytte fotografiet slik det er gjort, og er i samsvar med alminnelige vederlagsnivåer.»

– Vi vil gjerne dele vår historie, og gjøre andre frivillige organisasjoner oppmerksom på at de må tenke seg om både to og tre ganger. Vi fant ikke selv eier av bildet da vi tok det i bruk, men det er det altså, og slikt kan det være med andre også. Det er jo nesten så vi lurer på om noen bevisst legger ut bildene sine uten å merke dem – for at de skal kunne få noe ut av det, sier Eivind Lie, leder i idrettslaget.

– Dette er jo i strid med åndsverksloven. Det samme gjelder dersom bildene skulle være funnet i et ukeblad, aviser eller et album. Den som har tatt bildene har rett på erstatning dersom du har brukt dem uten tillatelse, sier Nils E. Øy, tidligere generalsekretær for Norsk Redaktørforening, til BT.

Øy har et råd til alle som ønsker å bruke bilder de finner på nett:

– Ikke bruk bilder det ikke er gitt tillatelse til å bruke. Dette gjelder også personbilder, der skal også de som er fotografert gi sitt samtykke. Du kan kun forsyne deg av bilder der det står klart at man kan bruke dem fritt.

Så hva burde idrettslaget gjort?

De må gjrene google for å finne bilder, men pass på å søke etter bilder som tillater gjenbruk. Du finner mer om dette her.

Da kunne de funnet dette bildet tatt av L.C Nøttåsen. Bildet har en lisens som gjør at vi kan bruke det til hva vi vil, også endre det, forutsatt at vi krediterer fotografen.

Dermed kan jeg mekke til dette bildet, som herved doneres til bruk for idrettslag o.a, på basis av Nøttåsen sitt originale bilde:

Det er både lett å vanskelig på samme tid dette. På den ene siden er det ganske lett å finne gode illustrasjonsbilder, forutsatt at man søker etter bilder som er lagt ut med en fri lisens. En bør ha med seg et kritisk blikk, siden det jo kan hende at det ikke er fotografen som har lagt ut bildet. Men søker vi på denne måten så har vi i alle fall begynt på jobben i riktig ende.

I noen sammenhenger kan vi gjengi bildet som sitat (faksimile) slik BT har gjort, og som jeg igjen har gjort i toppen av denne saken.

Samme hvordan du snur og vender på det: du skal alltid kreditere fotografen.

Og, finner du bilder av personer som er gjenkjennbare: styr unna! Den som er avbildet har også rettigheter til get bilde, og det hjelper ikke om fotografen sier at det er ok at du bruker bildet. I utgangspunktet må du ha tillatelse fra den som er avbildet, i alle fall dersom det er snakk om et illustrasjonsbilde. I en nyhetssak kan det stille seg annerledes, dersom nyheten faktisk handler om den som er avbildet eller billdet er tatt på offentlig sted.

Lanparte Handheld Gimbal

Jeg er godt fornøyd med DJI Osmo, men dette konseptet virker adskillig mer fleksibelt.

LanParte Gimbal er et komplett sett for å komme i gang. Settet leveres i en reisebag slik at utstyret oppbevares og transporteres sikkert. 

Poenget her er at gimbalen har flere forskjellige festebraketter for ulike kameraer/telefoner, batteri og lader.






HHG-01Handheld Gimbals

Googles kamera tar bilder med over én milliard piksler

I et blogginnlegg har Google nylig skrvet om sitt nye «Art Camera». Som navnet antyder til å fotografere og digitalisere kunstverk. Kameraet opererer med over én milliard piksler. Dette er for å ivareta alle detaljene i maleriene.

For å fange opp alle detaljene benytter Art Camera laser og sonar for å måle avstanden til maleriet med ekstrem presisjon slik at fokuset er helt perfekt for hver enkelt del av maleriet. Spesialutviklet programvare syr til slutt alt sammen til ett komplett bilde.

Stemmestyring kommer for alvor

Googles egen I/O-konferanse gikk denne uken av stabelen. Nå skal Google vinne chattekrigen over Facebook med kunstig intelligens, ta over FaceTime-brukere fra Apple med videosamtaletjeneste og lansere sitt eget VR-system i konkurranse mot Samsungs kunder.

Om mediekrisen og en mulig Facebook-felle

Schibsted tjener penger, men først og fremst på rubrikkannonser. Fremtiden er mobil og de tradisjonelle mediene sliter. Slik kan det oppsummeres.

De som tjener pengene er ikke de som produserer redaksjonelt innhold, noe som gir grunn til bekymring. Hva skjer i det øyeblikket Facebook begynner å interessere seg for toppidrett og andre kringkastingssuksesser.

Betegnende nok. DNs podcast publiseres via Soundcloud, hvilket muliggjør embedding hos oss:

Bildebruk og sitatrett

Med bilder som dette trenger en ikke bekymre seg for sitatretten. Dette bildet er fallt i det fri og fotografen er ukjent. Men det er alltid greit å linke til kilden.

Sunniva Lange har skrevet et opplysende innlegg om bruk ab bilder. Hun tar blant annet for seg sitatretten i forhold til fotografier og andre typer bilder:

Det fremgår av åndsverksloven at det er «tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger». Et bilde kan altså fint siteres inn på en blogg dersom disse vilkårene er oppfylt.

Dersom en moteblogger for eksempel skriver et innlegg om hvordan den kjente fotografen Mario Testino ved sin fotokunst får frem et spesielt uttrykk hos modellene som bærer klærne, blir spørsmålet om bloggeren kan sitere inn et bilde tatt av Testino for å illustrere hva teksten handler om.

Dersom fotografiet er lovlig offentliggjort, for eksempel publisert i et magasin med fotografens samtykke, er det første vilkåret oppfylt.

Vilkåret om at sitatet må være gjort «i samsvar med god skikk» innebærer blant annet at Mario Testino skal krediteres som fotograf, og at man ellers følger de bransjenormer for sitering som gjelder på området. En god huskeregel kan være at siteringen skal være lojal overfor fotografen, at den skal kunne begrunnes med hensynene bak sitatretten og ikke være en urimelig utnyttelse av fotografens rettigheter. Dersom bloggen har en reell kontekst som gjør det naturlig å innplassere et bilde for å illustrere hva teksten handler om, vil dette kunne være tilfredsstillende, og i tråd med sitatrettsregelen.

Videre kan bloggeren kun sitere «i den utstrekning formålet betinger». Bildet må stå i en sammenheng med teksten, og bildet må ha en funksjon på den måten at det bidrar til sammenhengen i blogginnlegget. Å bruke et bilde til pynt, fordi det er fint eller skaper en bestemt stemning, faller ikke inn under sitatretten. Slik bruk vil fort være en urimelig utnyttelse av fotografens økonomiske rettigheter og vil verken være i henhold til god skikk eller passere vilkåret om å sitere kun i den utstrekning formålet betinger.

Dersom artikkelen handler om de ulike uttrykkene Testino får frem, ulik teknikk som brukes og andre momenter ved hans fotokunst, kan det også forsvares å bruke flere bilder for å illustrere innholdet i bloggen. Imidlertid vil det bli vanskelig å forsvare bildebruken dersom det inkluderes mange bilder som illustrerer det samme poenget, siden det vil falle på vilkåret om at siteringen kun kan skje i den utstrekning formålet betinger.

Blogging og bilder – dos and don’ts | Bing Hodneland

Ekte VR-kamera for hvermansen

Vuze VR er tilgjengelig via selskapets hjemmeside til en europeisk pris på 900 euro. Dette er langt under det man må ut med for «proffriggene», samtidig som kameraet skal leverere vesentlig høyere kvalitet enn det de rimeligste forbrukeralternativene kan skilte med.

Kodak-øyeblikket som glapp

Kodak var et av verdens største merkenavn med en suveren markedsposisjon innen fotoutstyr, men i januar 2012 var det slutt. Etter flere år med røde tall, søkte selskapet da endelig om konkursbeskyttelse.

Kodaks skjebne er skolebokeksempelet på et ødeleggende møte med det som kalles disruptive teknologier. Kort fortalt er det snakk om at en etablert markedsleder går til grunne som følge av ny teknologi som totalt forandrer en bransje.

Selskapet var lenge markedslederen innen kameraer, film og fotoprodukter, og hadde på et tidspunkt flere enn 50 000 ansatte. Dette takket være brukervennlige, rimelige produkter og effektive reklamekampanjer som spilte på det å bevare de viktige øyeblikkene i livet – the Kodak moments. Så kom øyeblikket Kodak selv ikke klarte å fange: introduksjonen av digitale kameraer.

Kodak laget selv markedets første digitalkamera. De valgte imidlertid å ikke satse på det, og gikk dermed glipp av en gyllen mulighet. Det var altså Kodak selv som oppfant og patenterte den digitale kamerateknologien som senere skulle få selskapet i knestående.

– I Kodak trodde vi at dersom ikke vi satset på den digitale teknologien, ville heller ikke resten av verden gjøre det. Vi var jo tross alt det beste fotoselskapet. Ren fornektelse, sa Antonio Perez, som i mange år var administrerende direktør for Kodak, til Aftenposten i 2014.

De nostalgiske føringene kan også ha påvirket lederenes beslutninger. I møtet med disruptiv innovasjon, handler det minst like mye om menneskelig adferd og vilje til omstilling, som om teknologien i seg selv.

– Det handlet nok om mennesker som prøvde å beskytte det de selv kunne best. Alle i ledelsen av selskapet kom fra film, det var film de kunne. Og lønnsomheten på film var helt fantastisk. Det gjorde det vanskelig å gi slipp på det, sa Perez til Aftenposten.

Kilde: IT praten

Medieundersøkelsen 2016 om innholdsmarkedsføring

Mange mediehus har det siste året opprettet avdelinger som produserer såkalt innholdsmarkedsføring. I følge Vær varsom-plakaten skal det være et tydelig skille mellom redaksjonelt innhold og annonse-innhold. I hvilken grad mener du mediehusene klarer å opprettholde dette skillet?

52% av journalistene og 36% av redaktørene mener mediehusene ikke klarer å opprettholde skillet eller opprettholder det i mindre grad!

Medieundersøkelsen

Mobile Only!

BuzzFeeds Stacy-Marie Ishmael under Nordiske mediedager. Mens de fleste nordiske nettaviser først nylig gikk over til å tenke «mobil først», har nett-pionerene i BuzzFeed gått enda lenger. I 2014 ble Stacy-Marie Ishmael hentet fra Financial Times for å bli mobil-redaktør i BuzzFeed News. Ishmael snakker om hvordan BuzzFeeds tilnærming til nyheter på mobil.

Mye interessant her, kondensert mot slutten, dels i spørsmålsrunden:

Leica M-D (typ 262)

Leica gjør trolig det eneste riktige når de til grader går up-market med sitt nye M-D (typ 262). Dyrt, men dermed også eksklusivt, og et statement for den som vil signalisere at vedkommende holder på med fotografering "i sin rene og uforfalskede form". Bare tull egentlig, men kanskje ikke uten betydning allikevel. Dette er no-nonsene, med funksjonene sentrert rundt lukkertid, blenderåpning, avstand og ISO-følsomhet.

De viktigste tekniske egenskapene som særpreger kameraet:

• Helt uten Live View-funksjon, videofunksjon og skjerm
• Lukkeren er så stille at den knapt høres
• 24 MP CMOS bildebrikke
• Leica Maestro-prosessor
• ISO-signalforsterkning opp til 6.400
• Produsert i Tyskland

Leicas kameraer har alltid vært kjent for sitt lave lydnivå, og har vært og er et favorittmerke for fotografer som har behov for stille fotografering i rettssaler og liknende situasjoner. Det er derfor helt i tråd med denne gode konstruksjonsmessige tradisjonen at Leica understreker kameraets lave lydnivå. I enkeltbildemodus har Leica M-D en opptaksfrekvens på to bilder i sekundet, noe som øker til tre bilder i sekundet i kontinuerlig opptaksmodus.

Når man fotograferer med Leica M-D (typ 262) vil bildene lagres som råfiler i DNG-formatet. Denne inneholder all informasjon som trengs for å behandle bildet videre og konvertere det i et bildebehandlingsprogram som kan lese DNG-filer.

Leica fokuserer på holdbarhet, pålitelighet, lang levetid og tidløshet viktigst, og kombinert med vektleggingen av funksjon fremfor det mest "moderne" har Leica altså valgt å komme med et digitalt kamera uten noen form for skjerm. Vi tenker at dette er noe som taler til Leicas fordel; de signaliserer tydelig hva de tilbyr sine kunder og at funksjon og soliditet i enhver forstand forblir høyeste prioritet for Leica. Justeringen av signalstyrken foregår med ISO-hjulet på baksiden. Kameraets topplate er utført i solid messing og bringer tankene hen på Leica M9. En detalj som vitner om at Leica i denne modellen har fremelsket et diskret uttrykk, er at den kjente røde Leica-logoen er utelatt fra kameraet. Den som kjenner Leica og har evnen til å se kvalitet, oppfatter uansett hva det er snakk om uten å trenge noen iøynefallende logo.

Leica M-D (typ 262) er basert på Leica M (typ 262). Kameraets Leica Max CMOS-sensor er tilpasset ISO-verdier opp til 6.400, og tanken bak er at det skal være godt egnet for fotografering i tilgjengelig naturlig lys uten behov for kunstlys. Bildebrikken er i 24 x 36 mm - "fullformat" som er standarden for høytytende digitale kameraer basert på småbildeformatet. Antallet megapiksler er 24, og Leica oppgir at brikken er tilpasset både M- og R-objektiver. Leica kaller bildebrikken "Maestro" og dette er en type de også benytter i sine S-modeller og som skal gi meget høy bildekvalitet og rask prosessering.

Det er åpenbart Leica M-D (typ 262) bærer preg av en rendyrkning av Leicas filosofi. Uten en skjerm fremstår kameraet som et instrument hvor alt som kan trekke oppmerksomheten vekk fra motivet er fjernet, bare fotografen og motivet gjenstår. Slik må Leica ha tenkt.

Leica M-D (typ 262) har veiledende pris kr. 63.000,- inkl. mva. og er i salg når dette skrives. Pakken inkluderer foruten kamerahus en bærerem i lær. Noe skal man jo få med når man betaler såpass :)

HiL vurderer nedleggelse av Filmvitenskap-studiet

Viktige institusjoner for filmformidling i Norge er inne i en eksistensiell krise. Nå varsles enda et skudd for baugen til filmkulturen her i landet: Høgskolen i Lillehammer (HiL) vurderer å legge ned studiet for film- og fjernsynsvitenskap.

Dagsavisen skriver om saken, som springer ut av et forslag om å fjerne hele avdelingen på grunn av «fallende studenttall de seneste årene».

«Norge er en moderne, ganske sofistikert kulturnasjon. […] Det er et stort paradoks at man ønsker å legge ned film- og TV-vitenskap samtidig som vi bruker stadig mer tid på film, TV og streaming,» sier dr. philos. i filmvitenskap Søren Birkvad til Dagsavisen. Birkvad er førsteamanuensis ved avdelingen på Høgskolen i Lillehammer, som ved siden av filmvitenskapsstudiet på NTNU i Trondheim, er det eneste studietilbudet av sitt slag i Norge.

«Vårt fag står i en kritisk undersøkende forskningstradisjon som skiller seg klart fra den kommersielle kulturformidlingen og fandom-kulturen vi ser mer og mer av i dag. Det er en statlig forpliktelse å opprettholde og styrke den nasjonale kulturen i møtet med den globale mediekulturen,» fortsetter Birkvad.

Kilde: Montages

Ny avtale om kommersiell allmennkringkasting lyses ut

Herfra skal det fremdeles sendes. Foto: Svein-Magne Tunli

De fleste innholdskrav i dagens avtale fjernes når Kulturdepartementet igjen gir mulighet til å søke om status som kommersiell allmennkringkaster, etter at Stortinget tidligere i år ba regjeringen om å ta initiativ til fortsatt kommersiell allmennkringkasting fra Bergen.

Avtalen vil inneholde krav om fortsatt nyhetsproduksjon med base i Bergen. Øvrige innholdskrav i dagens avtale blir fjernet. Avtalen vil gjelde for perioden 1. januar 2017 - 31. desember 2019.

– Regjeringen er opptatt av å sikre fortsatt mangfold av medier. Vi ønsker derfor å legge til rette for kommersiell allmennkringkasting i Norge. Vi trenger en levedyktig kommersiell allmennkringkaster i tillegg til NRK. Det er viktig for mediemangfoldet at vi har en kanal med hovedsete utenfor Oslo. Et mangfold av nyheter og nyhetsproduksjon er et avgjørende fundament for et velfungerende demokrati, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland.

Kravene som er fjernet fra avtalen som nå lyses ut er blant annet krav om å bidra til å støtte norsk film- og tv-produksjon. Det vil heller ikke bli stilt krav til barne- og ungdomssendinger og krav om både nynorsk og bokmål i sendingene.

– Endrede medievaner og endringene i mediemarkedet gjør at vi ikke lenger ønsker å stille de samme kravene for å sikre en kringkaster sendinger i kabelnettet, sier Hofstad Helleland.

• Hele kunngjøringen kan du lese på regjeringen.no

Nåværende konsesjonshaver TV 2 vil tilby samtlige ansatte sluttpakke i håp om å kunne kutte 350 millioner kroner de neste fire årene.

– Noen later til å tro, inkludert kulturministeren, at vi i fremtiden kommer til å ha en kommersiell allmennkringkaster i Bergen nærmest uansett hva som skjer. Dagens nyheter viser oss at noen slik garanti har vi ikke i dagens medielandskap, sier Arbeiderpartiets mediepolitiske talsperson Arild Grande tirsdag.

Brøyting av Trollstigen

Det er vakkert i Norge. her dokumentert med en flott dronevideo av snøbrøyting i høyfjellet.





Fv. 63 Trollstigen er en del av Nasjonal turistveg Geiranger/Trollstigen. Vegen er vær- og skredutsatt og stengt om vinteren. Arbeidet med å åpne vegen starter i april og turistvegen åpner i andre halvdel av mai etter en normal vinter.

Statens vegvesen - Brøyting av Trollstigen 25. april 2016

Via Arkitektur  & Miljøteknologi

Vil kartlegge Facebook og Googles betydning for mediemangfoldet

Illustrasjon: geralt

De nordiske kulturministrene vil kartlegge konsekvensene økt konkurranse fra selskaper som Facebook og Google har for mediemangfoldet i Norden. 2. mai møttes de nordiske kulturministrene i Helsinki. Her tok kulturminister Linda Hofstad Helleland initiativ til en felles nordisk utredning om hvilken påvirkning internasjonale aktører som Google og Facebook har på den nordiske mediebransjen.

- Digitalisering byr på fantastiske muligheter, og gjennom innovasjon får vi spredd nordisk kultur til et enda større publikum her hjemme og i utlandet. Samtidig byr digitalisering og den nye konkurransen i annonsemarkedet på utfordringer for vårt nordiske mediemangfold. Derfor trenger vi et sterkere nordisk kunnskapsgrunnlag om utviklingen, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland.

Kulturministrene deler bekymringen over fallende annonseinntekter. De valgte å gi sekretariatet i oppdrag å kartlegge pågående utredninger om den aktuelle utviklingen i medielandskapet. Kartleggingen vil også skissere mulige tiltak. Kartleggingen vil være ferdig i starten av 2017 og vil danne basis for en videre diskusjon i nordisk ministerråd i 2017, når Norge har formannskapet.

- Annonseinntekter er en viktig del av medienes økonomi. Når de svikter har det konsekvenser for mediemangfoldet, men også for demokratiet fordi medienes mulighet til å ivareta sitt viktige samfunnsoppdrag blir svekket. I dag opplever mediebransjen stor konkurranse i annonsemarkedet fra globale aktører som distribuerer nordisk medieinnhold, uten å produsere innhold selv. Det er viktig å følge utviklingen og jobbe sammen for å skape rammevilkår som bidrar til en fortsatt bærekraftig og vital nordisk mediebransje. Jeg er derfor glad for tilslutningen til en kartlegging som vil gi oss et godt grunnlag for å diskutere hva de nordiske landene kan gjøre sammen for å legge til rette for mediemangfold, sier Helleland.

Motion sculptures

Motion capture og visualisering av Tobias Gremmler:

korb.tv/collection/cctv-2013/

Norsk dokumentarboom

Fra Jørn Ranums Mot Nord

Norske dokumentarer vekker oppsikt på internasjonale festivaler. Fem filmer deltar på verdens viktigste dokumentarfilmfestival, Hot Docs, som er en sentral innfallsport til det nordamerikanske markedet.

De aktuelle filmene er Aslaug Holms Brødre, Pål Refsdals Dugma, George Kurians Flukten, Jørn Ranums Mot Nord og Erlend Mos Dans for livet.

Disse filmene representerer spekteret mellom den poetiske og den journalistiske tradisjonen i norsk dokumentar, hvorav den siste fortsatt står forbausende sterkt. Jeg er blant dem som har etterspurt en større utforskning av dokumentarens grenser i norsk film. Men jeg ser ingen grunn til å mase mer om det denne gangen, når de journalistiske dokumentarene er så gode som de er nå. Om Brødre og Mannen fra Snåsa har vist oss den personlige dokumentarens gjennomslagskraft på kino, viser et knippe nye dokumentarer hvor viktig rolle journalistikken fortsetter å spille for sjangeren.

I en tid der alle har et kamera og godt kunne tenke seg å lage en dokumentar om sin eksentriske tante, har journalistiske dyder havnet i bakgrunnen. Innenfor dokumentarmiljøet finnes ingen Vær varsom-plakat og den voldsomme tilveksten av glade amatører fører til mange overtramp.

Her kan du se flere av dokumentarene på nett:

• Talibanistan
• Jihad
• Dugma
• Mot Nord
• Flukten

Alle dokumentarer er subjektive, det finnes ingen nøytral grunn. Men noen filmer kan, som journalistikken på sitt beste, lytte. Det er disse filmene gode eksempler på.

Kilde: Aftenposten