"Vi har alle et ansvar"

Under denne tittelen skriver Olav Øvrebø i Dagbladets serie av artikler om opphavsrett og hvilke forretningsmodeller skapende menensker skal benytte i årene som kommer. Han påpeker at de løsningene man diskuterer må være prinsipielle og virke for alle medieformer. Øvrebø bruker følgende eksempel:
Jonas Bendiksen er den første norske fotografen som er blitt medlem i det legendariske fotografkollektivet Magnum. La oss nå si at et nettmagasin betaler Bendiksen for å publisere et av bildene hans. Du ser bildet og synes det er fint - så fint at du høyreklikker på musa, kopierer bildet og i løpet av noen små sekunder republiserer det på din egen blogg. Nå pryder Magnum-fotografens bilde ditt eget lille hjørne på nettet. Stilig?

Nei, faktisk ikke.

På dette punkt følte jeg meg allerede truffet, fordi jeg ved minst et par anledninger har postet bilder tatt av nettopp Jonas Bendiksen. Jeg mener imidlertid at jeg ikke har gjort noe galt, men mer om det nedenfor. Olav fortsetter:
Bak bildet ligger følgende prosesser (og dette vet du egentlig): Bendiksen har investert enormt med tid og innsats på å komme seg dit han er i dag - i utdanning, skolering og arbeid. Slik har han bygd opp kompetansen som er forutsetningen for at han kan ta slike bilder. I tillegg har han reist verden rundt på reportasje. Alt dette må finansieres. Noe må også en fotograf leve av. Og nå synes du altså at du har rett til å publisere bildet hans? Det er jo så enkelt å gjøre det! Kopien er jo perfekt!

Nei, du har ikke og bør ikke ha en slik rett. Hvis du var i Bendiksens sted, ville du vært glad for at noen brukte bildet ditt uten tillatelse? Antakelig ikke.
Vel, det finnes faktisk noen situasjoner hvor du har en slik rett, riktignok på bestemte vilkår. Teksten ovenfor er i seg selv et eksempel på det. Jeg har her gjengitt noen avsnitt fra Olavs tekst - altså et sitat - med lenke til den originale artikkelen - i samsvar med Åndsverklovens ideelle rettigheter. Sitatretten (§22 i Åndsverkloven) er kanskje den aller viktigste paragrafen i loven fordi den er denne som skal sikre et fritt, offentlig ordskifte. Sitatretten kan imidlertid misforstås og misbrukes. Her trenger en imidlertid ikke gå til blogger for å finne eksempler på at det syndes. Kort fortalt kan man gjengi deler av et annet verk i forbindelse med et nytt verk, dersom det nye verket diskuterer eller tematiserer (særlig relevant i forhold til kunstverk) det opprinnelige verket. Det man imidlertid ikke kan gjøre er å gjengi et fotografi i form av en ren illustrasjon til et tema som ikke angår det opprinnelige verket. Det er nok denne siste bruken Øvrebø sikter til, men han skriver lite om sitatretten.


Foto: ansik
Du finner alltid noe på Flickr. Dette bildet har riktignok ingen relevans utover lisensen, men jeg synes nå denne karen var ganske søt :)
Øvrebø skriver mest om Creative Commons, og driver her folkeopplysning i ordets beste forstand. Mange trenger, som Eirik Newth påpeker, å lære mer om rettigheter. mange rettighetshavere har nok like lite kunnskap om dette som de (gjen)brukerne som plumper uti.

Apropos Creative Commons, Flickr har nå mer enn 6 millioner bilder med en helt åpen lisens (kun navngivelse er nødvendig). Jeg pleier i noen sammenhenger å stille meg svakt uforstående til at folk betaler for stock-foto, og jeg vil tro dette også er en sterkt medvirkende årsak til en ganske proaktiv holdning fra bildebyrået Corbis. De lar bloggere bruke bilder gratis, men får til gjengjeld reklamere for sine kommerersille produkt.

Gratis program for enkel utskrift

HP har laget et program som gjør det enklere å skrive ut utvalgte deler av en hvilken som helst nettside. Programmet, HP Web Smart Printing, er en del av det HP kaller Print 2.0. Programmet kan lastes ned gratis fra HP, men kompabiliteten er til de grader under pari. Det fungerer kun med Windows XP/Vista og i Internet Explorer 6 og nyere.

Pressemelding fra HP Norge:

Med et lite kostnadsfritt program fra Hewlett-Packard (HP) kan man skrive ut utvalgte deler fra hvilke som helst websider. Du sparer både blekk og papir. HP har også lansert en webprintteknologi som allerede er i bruk på noen av de helt store websidene i verden.

Verdens største skriverleverandør HP har lansert sin Print 2.0-strategi som blant annet vil gjøre det enklere å skrive ut websider – uavhengig om det er fra eksempelvis blogger eller nyhetssider.

”Mange synes det er frustrerende å skrive ut websider. Ofte skriver man ut for mange sider papir og sidene kommer ofte ut med et helt annet innhold enn hva man forventer. Derfor er det naturlig at vi er først ute og tilbyr kostnadsfrie utskriftsløsninger til websider slik at våre kunder minimerer blekk- og papirforbruket,” sier Leiv Fasmer, markedsjef i HP Norge.

HP har derfor utviklet ett nytt gratis programvareverktøy, HP Web Smart Printing, hvor man på en enkel måte gir brukere full kontroll over hvordan man vil ha utskrevet sine websider og hvor mye av siden man ønsker å ha med på den ferdige utskriften. Man kan velge ut, gjemme og organisere tekst og grafikk fra ulike websider, redigere i innholdet og deretter skrive ut nøyaktig det man ser på skjermen. Dermed spares både blekk, tid og papir.

Gratis nedlasting
HP Web Smart Printing kan lastes ned kostnadsfritt her (Windows XP og Windows Vista).
Beskrivelse av programmet finner du her.

HP Tabblo - nye utskriftsmuligheter på nettet
HP kjøpte nylig webprint-teknologien Tabblo. Allerede nå er det inngått samarbeid med en rekke populære nettsteder om å bruke Tabblo slik at det blir enklere å skrive ut relevant og tilpasset innhold. Store websider som Disney.com, Windows Live Spaces, Flickr og Graffiti-programmet til Facebook har valgt Tabblo. Alene i september måned var det over 267 millioner besøkende på disse websidene.

"Tabblo-teknologien sørger for eksempel for at man enkelt kan velge ut hvilke blogginnlegg man ønsker å skrive ut på Microsofts populære Windows Live Spaces. Vi vet at dette er et behov for de mange norske bloggere. Også verdens mest populære fotodelingstjeneste, Flickr, benytter Tabblo-teknologi slik at man kan fremstille ulike kreative fotomontasjer i 3D-terninger og man andre ulike former", sier Fasmer.

Eksempler på utskriftsfunksjonen i Graffiti-programmet til Facebook finnes her: http://www.drawmegraffiti.com/hp.php
Utskrifter av blogginnlegg på Windows Livespaces kan testes her: www.anniemacgarden.spaces.live.com/blog - klikk på Print-knappen og se hva som skjer.

Lek deg som "coverfotograf"

MagMyPic.com lar deg leke deg som fotograf for de store magasinene. Nå har ikke tanken på et forsidefoto for Time slått meg før, men når muligheten først er der...

Tjenesten er faktisk ganske morsom, selv om det ikke er mulig å gjøre særlig mange tilpasninger. Her får du pent innordne deg en gitt layout

Flere muligheter får du via BigHugeLabs, som i tillegg lar deg lage alt mulig annet.

Via NRK Beta.

Olympus E-3

Digit.no har testet et av de første ferdige eksemplarene av Olympus E-3 og dette er etter sigende den første omfattende testen på nettet. Ifølge testen ble Olympus E-3 "et meget gledelig bekjentskap". Kanskje ikke så overraskende siden Olympus tar mål av seg å levere profesjonell kvalitet. Olympus E-3 synes å være svært godt gjennomføret, både når det gjelder kameraets konsept, tekniske løsninger, egenskaper og ytelser.

Digit.nos test konkluderer blant annet som følger:

Olympus E-3 er klassifisert som et profesjonelt kamera og konkurrerer sånn sett mot Nikon D3 og Canon EOS-1D Mark III. Fra dette synspunktet er E-3 billig. Teknisk sett når ikke E-3 helt opp i denne klassen, så sammenligningen blir derfor ikke helt relevant. På mange områder er E-3 likevel mer avansert enn kameraer som Nikon D300, Canon EOS 40D, Pentax K10D/Samsung GX-10 og Sony Alpha 700, som det prismessig konkurrerer mot.

Jeg tror likevel ikke det er prisen som vil avgjøre om en potensiell kjøper velger E-3, eller ikke. Kameraet er robust og sprutsikkert, det har profesjonelle ytelser og en lang rekke finesser og viktige egenskaper, som en superkjapp autofokus, effektiv bildestabilisator og Live View på en utvippbar og dreibar LCD-skjerm. Kamerates styrke ligger først og fremst i selve konseptet for Four Thirds. Olympus E-3 er forbløffende kompakt og hendig i bruk, men det er objektivene som imponerer mer enn noe annet. Selv om de er lyssterke, er de utrolig kompakte og lette i vekt, de har høy optisk og mekanisk kvalitet og koster gjerne mindre enn tilsvarende optikk fra konkurrentene (særlig optikk med optisk bildestabilisator).

En kamerabag med E-3 kan ofte veie bare halvparten av en tilsvarende utrustning fra Canon eller Nikon. For en profesjonell som enten står på terskelen til å skifte system eller som ennå ikke har rukket å kjøpe de dyreste kameraene og/eller objektivene, bør Olympus E-3 være et fristende alternativ. For en profesjonell vil vekt og størrelse bli stadig viktigere, med vår tids økende restriksjoner på håndbagasje, nær sagt uansett hvor man ferdes i verden.


Olympus E-3 / Digit.no

ephotozine har en test av Olympus E-3 i en rekke praktiske situasjoner med tilhørende bilde-eksempler.

«Never try to trick me with a kiss»

Ole John Aandal viser arbeider fra forskjellige perioder i Porsgrunn kunstforening. Utstillingen reflekterer 30 års erfaring med fotografi, hvor fokuset ligger på et ønske om å formidle kunnskap om det fotografiske mediet og hvordan det påvirker våre liv.

Etter at utstillingen åpnet har Aandal fått en god del kritikk for de bildene som har gitt utstillingen navn. Denne delen av utstillingen består av 53 bilder av norske ungdommer, hvorav noen er av halvnakne, skriver NRK. Bildene har Aandal funnet på internett og han har ikke bedt om tillatelse til å bruke dem.

- Jeg kommenterer de nye mediene. Jeg tror internett har kommet for å bli, for å si det sånn, og det er mange problemstillinger forbundet med mediet og hvordan tidligere private ting plutselig er tilgjengelige for offentligheten, sier Aandal til Dagbladet.no.

Jeg forholder meg til det rundt meg, setter det sammen på min måte og kommer på den måten med en poetisk kommentar om vår virkelighet, forklarer Aandal.

«Never try to trick me with a kiss» er en del av en retrospektiv utstilling med samme navn. Her vises arbeider fra Aandals 30 år lange karriere. Utstillingen består i alt av 4 serier arbeider:

NEVER TRY TO TRICK ME WITH A KISS
MMS bilder fra internett. Norske ungdommers selvportrett. Vises på 4 stk. lcd skjermer,
53 bilder totalt. Arbeidet er fra 2007 og laget primært til denne utstillingen.

GOLDEN MOMENTS
Porselenplatteserie laget på porsgrunn Porselensfabrikk i 1996. Mest kjent er platten som ble sensurert direkte fra Statsministerens Kontor, der Gro Harlem Brundtland fremstilles som piperøykende fisker.

SAMARITANEN
Velkjente pressebilder brukt av norske nyhetsmedier, for deretter manipulert våren 1994

GAMLE HELTER
Historiske fotografier – ikoniske bilder som alle bærer med seg og kjenner, manipulert 1992

Utstilling står i perioden 17.11- 21.12 2007

Et utvalg av Aandals bilder, fra Robert Meyers fotosamling:



Selvportrett med kamera


Med Nixon i Kina


Kongen på trikken


I bilen til Kennedy


Henrettelse i Vietnam


Serie: Samaritanen (Treholdt)


Serie: Samaritanen (2)


Serie: Samaritanen (3)


Serie: Samaritanen (4)


Serie: Samaritanen (5)


Serie: Samaritanen (6)


Serie: Samaritanen (7)


Serie: Samaritanen (8)


Akershus 1945

Eline Mugaas - "Some Cities"

Som avslutning på høstsesongen 2007 presenterer Bergen Kunsthall fotokunstneren Eline Mugaas' hittil største separatutstilling i Norge.

Siden hun vendte tilbake til Norge fra New York på nittitallet har Mugaas etablert seg blant de fremste aktørene i nyere norsk fotokunst. I hennes utstillinger danner fotografiene et nettverk av motiver der det private og subjektive blikket møter allmenne og topografiske undersøkelser av urbane miljøer og arkitektur.

Etter en periode der motefotografi og portretter var dominerende, har byen og forstaden med sine gater, bygninger og interiører i stadig større grad blitt hovedmotiver i Eline Mugaas’ fotografier. I flere år har hun utforsket ulike typer byrom og geografiske omgivelser, som for eksempel motorveier på den amerikanske østkysten, broer og fabrikker i øde landskap, boligblokker på Oslos østkant eller New Yorks emblematisk visuelle fremtoning.

Til utstillingen Some Cities vil Mugaas vise nye fotografier fra byene Oslo og New York, samt en helt ny serie motiver fra Beograd.

Selv om fotografiene ofte beskrives som direkte og usentimentale, er like¬vel ikke stedene nøkternt observert fra et kjølig avstandsperspektiv. Bymiljøene skildres oftere sett fra innsiden. Vi opplever New York fra et vindu i en leilighet med utsikt mot arkitekturen utenfor. Andre ganger kan perspektivet være fra et bilvindu, eller fra gateplan med utsikt mot de neonskiltbelagte veggene på Odd Fellow-gården i Oslo sentrum. Dette spennet mellom det nøkternt dokumenterende, og det subjektivt ladede blikket går igjen i mye av Mugaas’ kunst. I hennes fotografier fremstår stedene som personlig opplevde og formidlet i måten kameraet fanger en detalj, en rytme i landskapet, eller et øyeblikk som skildres under spesielle lysforhold. Slik blir hverdagslige omgivelser ladet med en spenning og et fortellende element som åpner for en rekke tolkningsmuligheter.

I norsk sammenheng er Mugaas’ stedsportretter interessante.
Mugaas sier selv at hun undersøker det menneskeskapte bylandskapet på samme måte som hun ville gjort med et naturlandskap. Hennes fotografier av Oslo har på den måten frembrakt unike bilder av en by som i overraskende liten grad har vært gjort til hovedmotiv i norsk kunsthistorie.

Gjennom et vedvarende arbeid med fotografiet som medium, skriver Mugaas seg inn i en etablert fotokunsthistorie. Likevel kan hun ikke plasseres i noen klart definert kategori. Bildene veksler mellom et straight uttrykk, og en tradisjon basert på iscenesettelse og historiefortelling. Arbeidene har et impulsivt og dokumentarisk preg, men de store formatene og bruken av fargefoto gjør dem likevel nærmest maleriske. Bildene fremstår på samme tid som formalt gjennomkomponerte tablåer, og som snapshots der en subjektiv historie fortelles gjennom møtene med steder knyttet til Mugaas’ egen historie.

Mange av bildene er fotografert under spesielle værforhold som gir motivene et distinkt lys, eksempelvis i perioden mellom vinter og vår, der fargespekteret består av nyanser av grått. Skumring og solnedgang forekommer også ofte i Mugaas’ bilder og bader motivene i et lys som understreker en sanselig opplevelse av kjente omgivelser; det magiske ved en tom parkeringsplass eller en vindusfasade i en høyblokk, fanget og festet til film akkurat i det lys og farger er i hurtig endring.

Eline Mugaas (f.1969) bor og arbeider i Oslo. Hun er utdannet ved The Cooper Union for the Advancement of Science and Art, New York.
Tidligere separatutstillinger inkluderer Galleri Riis, Oslo (2006, 2004, 2002), Fotogalleriet, Oslo (1998) og Herslebsgate 10. Oslo (1996), samt deltakelse på en rekke gruppeutstillinger i Europa og USA.

kunsthall.no

Larry Fink - "Social Graces"

Fotogalleriet tilbyr et gjensyn med den amerikanske fotografen Larry Finks vintage fotografier fra 1970-tallet. Bildene stammer fra kunstnerens mest kjente serie, Social Graces, som ble vist på Fotogalleriet for nærmere 30 år siden. De ikoniske svart-hvitt fotografiene kaster et satirisk blikk på et lite utsnitt av amerikansk sosialhistorie og på klasseskiller og sosiale stereotypier i 70-tallets USA. Her møter vi blant annet overklasseliv på Manhattan; sosietetsball, utstillingsåpninger og nattklubbscener på Studio 54.

Fotografiene er kjennetegnet av skarpe og nesten barokke kontraster mellom lys og skygge, fortettete komposisjoner og nærgående, intime utsnitt. Sanseligheten i overflater og tekstur er fremtredende. Fink er fremfor alt inspirert av George Grosz og Max Beckmanns politisk motiverte maleri, som kombinerte politisk brodd med en empatisk humanisme. Hans snapshotestetikk har mye til felles med hans samtidige venner og kollegaer Diane Arbus, Wegee, Garry Winogrand og ikke minst Lisette Model, som han studerte under. De subjektive dokumentarfotografiene er utpreget filmatiske, de zoomer inn bevegelse, handling og blikkutvekslinger. Fotografen opptrer som en usynlig tilskuer og kameraet fremstår nærmest som en slags forlengelse av ham selv. Med Social Graces gir Fink oss et sylskarpt og samtidig humoristisk klasseportrett.

Larry Fink (f. 1941) bor og arbeider i New York, der han også virker som professor i fotografi ved Bard College. Han inngår i en rekke prestisjetunge kunstsamlinger og har blant annet mottatt utmerkelsene Guggenheim Fellow og National Endowment of the Arts Fellow. Fink har utgitt en rekke fotobøker samt arbeidet i en årrekke for magasiner som Vanity Fair og The New Yorker.

24. november – 9. desember 2007
Åpning lørdag 24. november kl. 14 – 16

FOTOGALLERIET - ARKIV

Ekstrem bildemanipulasjon

Erlend Mørk kaller sjangeren "Dark symbolist photography", og mørkt og symboltungt er treffende beskrivelser på bildene hans. Symbolbruken knytter disse bildene sterkere til maleritradisjonen enn til fotografiet, men bildene er et resultat av utstrakt manipulering av digitale foto.

De som kan sin kunsthistorie vil kanskje ha moro av å finne hvilke referanser Mørk har lagt inn til verk fra tidligere perioder. Andre kan ha glede av å se eksempler på relativt ekstrem fotomanipulasjon, samtidig som uttrykket er holdt innenfor en avgrenset stilmessig ramme.

Håkan Sandell introduserer utstillingen slik:
Liksom under 80-talets massflykt vid konstakademier söderöver från måleriet till skulpturen, har för en ny generation konstnärer fotografiet funnit en återvändande lockelse. Det är en autenticitetslängtan inte i första hand till realismen men till omvärldens legering med den inre mentala världens drömmar, och mardrömmar.

Medan det institutionaliserade konstterritoriet genom avantgardismens ensidighet kommit att tömmas på det mesta av angelägenhet och konstnärlig integritet, så har den substantiella europeiska konsttraditionen i hög grad tagit andra vägar, som när vidareförd av filmskapare och episka serietecknare.

Med ett sådant förskjutet nät av påverkningar och referenser skyggar Erlend Mørk inte för det litterära uttrycket; det berättande, visionära, romantiska, groteska, Själv nekar han kallt till att kalla sig "konstnär", naturligt nog. Låt oss då hellre kalla honom digitial bildberättare, mörkrumsvisionär, fotoalkemist.
Utstillingen henger til 9. desember 2007.

erlendmork.com

2 milliarder bilder på Flickr

Flickr ble lansert i 2004, og det tok altså brukerne mindre enn fire år å poste to milliarder bilder.

Det aktuelle bildet har all rights reserved, men på Flickr finnes det også millioner av bilder med lisenser som medfører at de i mange tilfeller kan brukes gratis.

Se flickr.com/creativecommons

Gorbatsjov i reklame for Louis Vuitton

Denne annonsen er noen måneder gammel, men såpass interessant at den fortjener et lite "tilbakeblikk". Mikal Gorbatsjov var for 20 år siden den enkeltpersonen som mok betød mest for å gjøre slutt på den Kalde krigen. Bildet, tatt av Annie Leibovitz, bringer Gorbatsjov tilbake til Berlinmuren, det mest kjente symbolet på skillet mellom øst og vest.

For de som leser russisk får reklamen noen ekstra dimensjoner. På forsiden av bladet som ligger på toppen av den åpne veska står følgende overskrift: "Mordet på Litvinenko: De ville oppgi den misstenkte for $7,000."

Alexander Litvinenko døde i November i fjor etter å ha blitt forgiftet med et radioaktivt stoff. Før han døde beskylte Litvinenko den russiske presidenten Vladimir Putin for å stå bak.

Louis Vuitton ad shows Gorbachev and subversive text - International Herald Tribune

Nokia N82

Nokia lanserer Nokia N82, en ny multimediacomputer optimal for fotografering, navigasjon og internettbruk. Med verktøyene som lar brukeren oppleve steder og øyeblikk verdt å fange, og egenskapene til å fange og dele dem umiddelbart, inviterer Nokia N82 alle fotoentusiaster til en helt ny mobilopplevelse.

Å oppdage, fange og dele øyeblikket
Nokia N82 lar deg utforske dine omgivelser og finne veien med navigasjon og ruteveiledning. På veien kan du dokumentere dine opplevelser med de ypperlige fotoegenskapene. Og du trenger ikke å vente til du kommer hjem før du deler opplevelsene med andre. Opplasting til nett er bare ett klikk unna.

Nokia N82 har A-GPS, 5 megapiksel kamera, xenon blits, Carl Zeiss-optikk og internettilkobling, i tillegg til alle multimediaegenskapene som man ellers kjenner fra Nokia Nseries. Som sin forgjenger Nokia N95, er Nokia N82 det perfekte eksempel på konvergens. Denne enheten er ikke bare én ting, men mange.

Oppdag verden
Med A-GPS og forhåndsinstallerte Nokia Maps kan du utforske og finne vei til nye steder, enten du er i utlandet eller rett rundt hjørnet. Alle standard salgspakker med Nokia N82 vil komme med gratis prøve på stemmestyrt navigasjon, og du kan kjøpe ekstrafunksjoner, som for eksempel byguider eller utvidet abonnement på navigasjon.

Med tilgang til mer enn 15 millioner interessepunkter, kan du lokalisere og navigere til de mest interessante stedene, barene eller restaurantene uansett hvor du er. Du kan også sende utdrag av kart og reiseruter til venner via MMS eller spare skjermbilder i galleriet.

Fang øyeblikkene
Med et 5 megapiksel kamera, kraftig xenon blits og Carl Zeiss-optikk, leverer Nokia N82 usedvanlig livaktige bilder, også i forhold med lite lys. Rask aktivering av kamera, autofokus med assisterende autofokus-lampe, rask omlasting mellom bildetaking, samt videoopptak nær DVD-kvalitet gjør Nokia N82 til et hendig og troverdig verktøy for å fange øyeblikkene og fortelle dine historier.

Takket være et 2GB microSD-kort i Nokia N82s standard salgspakke, kan du lagre opp til 900 bilder med høy oppløsning eller opp til 84 minutter med videofilm av høy kvalitet på enheten.

Del dine historier
Med høyhastighets Wi-Fi-tilkobling og kun et klikk unna å laste opp innhold til nettsamfunn, gjør Nokia N82 det å dele opplevelser til en lek. Ved bilde- eller videofremvisning holder det med ett tastetrykk for å starte opplasting mens du fortsetter å bruke enheten til andre ting.

Du kan også imponere dine venner med multimedia slideshow, med både musikk og effekter, på den høyoppløselige skjermen eller på en kompatibel TV.

Nokia N82 kommer med en ny innholdsdreven 3D multimediameny og omfatter en behendig sensor som registrerer enhetens orientering, slik at brukergrensesnittet roteres automatisk mellom horisontalt og portrettmodus. For rask og enkel tilgang til innhold, støtter Nokia N82 også Nokias Ovi-familie av internettjenester, som Nokia Music Store, N-Gage-spill og Nokia Maps.

En full liste over Nokia N82s funksjoner er tilgjengelig på www.nseries.com/n82

Filmarkivet.no lover bedring

Filmarkivet.no har fått mye kritikk, blant annet for "Innesperring av norsk kulturarv". I frustrasjon over tjenestens mangler dro jeg i gang min egen versjon av Filmarkivet. Siden har det tydligvis skjedd en del:

Utgangspunktet er Ole A. Werrings artikkel i Dagbladet, som igjen viser til Gunnar Iversens "Vår skjulte filmarv". Begge understreker at en levende filmarv er en forutsetning for å videreutvikle norsk film på en god måte.

I forlengelsen av dette skriver assisterende direktør i NFI, Erlend Jonassen, et svar til Kurt Georg Gjerde, gjengitt i Rushprint. Gjerde klager over at Filmarkivet.no bare er tilgjengelig for Windowsbrukere. I følge Jonassen er Norsk filminstitutt "hjertelig enig med ham":
Helt siden Filmarkivet.no ble lansert for tre år siden, har dette vært en vesentlig svakhet. Årsaken har naturligvis vært at det bare har vært Microsofts produkter som i tilstrekkelig grad har ivaretatt rettighetshaverne legitime rett til å verne seg mot piratkopiering.
Her er det kanskje på sin plass med en liten kommentar: Vern om økonomiske interesser knyttet til nyere verk trenger ikke medføre at også verk som er fallt i det fri "vernes" på samme måte. Filmarkivet.no kunne hatt en delt strategi på dette området fra den dagen de lanserte tjenesten. Dernest kan det være grunn til å diskutere hvor grensene for "rettighetshavernes legitime rett" skal gå. Et resultat av denne "retten" ser ut til å være utstrakt bruk av restriktive teknologier (som DRM), noe som hindrer andre rettigheter. Eksempler er sitatretten og rettigheter knyttet til ytringsfriheten, som også omfatter retten til å kunne motta informasjon.

Uansett, Jonassens gladmeldingen er at "Med støtte fra Høykom og i samarbeid med Høgskolen i Østfold har vi gjennomført prosjektet "Filmarkivet.no med åpne standarder" og mener vi har en god løsning på sikkerhetsutfordringene. Noe teknisk arbeid står igjen, men vi har nå godt håp om at vi skal kunne lansere tjenesten på Mac og Linux i januar neste år."

Dessverre er det ikke sikkert dette hjelper så mye. Karsten Meinich i Rushprint som avslutter med følgende håp for fremtiden: "Rushblogg håper nå at neste steg blir å frigjøre så mye av materialet på Filmarkivet som mulig - filmene som ikke trenger å låses, bør heller ikke være låst."

Playstation 3 som mediaserver

Sonys Playstation 3 vil få støtte for DivX-filmer, hvilket er en god nyhet ettersom DivX er et mye brukt format for privat bruk av video og film. Men mer spennende er at man via en PSP (PlayStation Portable) vil kunne se filmene hvor helst forutsatt at man har trådløs tilgang til nettet.

Nylig kom en større programvare-oppdatering til PS3, hvor det ble åpnet for å bruke Sonys egen håndholdte konsoll PSP som fjernkontroll. Det spesielle er imidlertid at du kan bruke denne "fjernkontrollen" som visningsenhet og hente signalene over nettet.

Sony har mer på gang i retning asv å gjøre PS3 atraktiv som medieserver, og ikke bare en ren spillmaskin. På nyåret vil de lansere PlayTV, hvor Playstation 3-brukere vil få gratis tilgang til digital-tv via en egen tuner som vil bli å få kjøpt i tillegg til konsollen. Det vil dermed bli mulig å ta opp programmer, programmere opptak, og i tillegg få tilgang til alt dette via din PSP. Hele systemet kan styres via den håndholdte konsollen.

Catch-Gamer.no - Nyheter: "Playstation 3 får støtte for DivX"

Tester HDTV over bredbånd

Telia vil, som den første i Sverige, teste distribusjon av HDTV-signaler over bredbånd. I november blir et mindre antall husholdninger i Göteborg og Stockholm med på et seks måneders prøveprosjekt. Dersom denne testen blir vellykket satser Telia på å levere tjenesten til et større antall kunder i løpet av 2008.

Telia hevder at de er den raskest voksende aktøren på det svenske tv-markedet. Selskapet har rundt en kvart million kunder. Nesten hver fjerde bredbåndskunde hos Telia har også valgt å bruke selskapets nåværende tv-tilbud.

Gratis kurs i bruk av Soundslides

Mandag 26. november kommer den danske fotografen Jens Dresling til VG-auditoriet for å lære bort hvordan man bruker og utnytter programmet Soundslides. Arrangementet er i regi av Pressefotografenes Klubb og det er gratis inngang til seminaret som er åpent for alle interesserte.

Soundslides har den siste tiden spredt seg til stadig flere nettaviser. Programmet brukes av mange fotojournalister på grunn av den enkle måten å redigere og sette sammen lyd og bilder. Under seminaret vil Dresling vise eksempler, samt gå i detalj på hvordan programmet brukes. Han vil også fortelle hvordan han planlegger en produksjon, lydopptak og redigering.

Ta med din egen laptop! Det vil også være en fordel å ha Soundslides instalert.

Soundslides kan kjøpes på selskapets nettsider. I tillegg til dette programmet bør man ha et program for redigering av lyd, for eksempel GarageBand for Mac eller Audacity for PC (Audacity er gratis og kan lastes ned fra nettet).

Sted: VG-auditoriet i VG-bygget i Akersgata
Når: Mandag 26. november, klokken 18.30
Gratis inngang for alle

Fotojournalisten - Pressefotografenes Klubbs online-magasin

Artic Pinhole

De fleste av oss får neppe anledning til å besøke fotografiutstilling med Morten Løberg i Galleri Svalbard.

Løberg stiller ut fotografier fra Svalbard og Lofoten fremstilt med hullkamera (pinhole-kamera), en lystett boks med et bittelite hull i den ene siden, ladet med fotopapir. Hullkameraet har ikke noe objektiv, det er kun det bittelille hullet som slipper gjennom lys.

Morten Løberg sier dette om den fotografiske prosessen:

Fenomenet kalles diffraksjon og resulterer i et ikke helt knivskarpt, men litt ullent og drømmeaktig bilde. Mine pinhole-bilder er teknisk ufullkomne, det blir litt skjolder og merker siden jeg fotograferer på gammeldags fotopapir. Når jeg framkaller opptakene i mørkerom får jeg et negativt bilde på papir. Når jeg kontaktkopierer disse negativene på et nytt stykke fotopapir får jeg et positivt bilde hvor selve papirstrukturen blir synlig.

Fotograferingen er krevende i den forstand at jeg bare har en eksponering pr. kamera. Jeg har tre hjemmelagte hullkameraer som må ”lades” i mørkerom. Når jeg har reist rundt på Svalbard med disse kameraene betyr det at jeg har hatt tre eksponeringer til rådighet pr. dag (eller til jeg får adgang til et mørkt rom hvor jeg kan lade om).

Jeg bruker moderne teknikk i form av skanner og digitale verktøy. Jeg kan altså forstørre bildene, og manipulere og retusjere før jeg skriver ut bildene på akvarellpapir.


Longyearbyen lokalstyre - ARCTIC PINHOLE fotografiutstilling med Morten Løberg

Dybdeskarphet

En fire minutters video, som greit forklarer hvordan forskjellige objektiver virker inn på dyndeskarpheten.

Kinesiske foto med CC-lisens

Joi Ito rapporterer fra en fotokonkurranse arrangert av Creative Commons China i samarbeid med nasjonalbiblioteket Beijing. 10,000 personer, både amatører og profesjonelle, sendte inn sine bidrag, alle med ulike CC lisenser. Bildene ble bedømt i tre kategorier: Samfunn, natur og portretter. Vinnerene er presentert på en egen webside.

Det er veldig mange flotte bilder her...

Ito legger ikke fingrene imellom når han karakteriserer enkeltes forhold til åpne lisenser:
While we have silly people in the West saying that for every free photo on Flickr a professional photographer loses their job, we have professional photographers in China licensing their best works under CC licenses. As far as I could tell, the amateur and professional photographers seemed integrated and supportive of each other.

Herdis Maria Siegert


"Orchid, Phalaenopsis" 2000
Fotografi av Herdis Maria Siegert
I Herdis Maria Siegerts konsekvent svarthvite fotografier er det landskapet og naturformene som i de siste 20 år har vært det dominerende motivet. I noen av landskapsbildene har hun latt konturene av menneskeskapte former danne symmetriske mønstre i komposisjonen, men i de fleste tilfeller overlater hun til naturen selv å være den formgivende faktoren.

Fascinasjonen for landskapets evne til å påvirke våre mentale stemninger og prosesser går som en rød tråd gjennom hele hennes produksjon, fra de storslagne hav- og kystlandskapene til de nærmest abstrakte nærstudiene av sandstrender, svaberg og vannspeilinger, der særlig orkidéserien løfter frem de organiske formenes evne til billedmessige metamorfoser.

Samtidig bruker hun også sine fotografier til å formidle et klart kulturkritisk budskap, da vår tids respektløshet og destruktivitet har ført til at det nå er nødvendig å endre både menneskets holdninger og adferd for å kunne bevare denne skjønnheten intakt. Dette er hennes hommage, hennes hyllest til naturformene og en visuell anerkjennelse av deres egenverdi. Herdis Maria Siegert (f. 1955) er bosatt på Tjøme. Hun har mottatt flere viktige priser og hatt separatutstillinger blant annet på Fotogalleriet og Preus Museum. Dette blir hennes hittil største mønstring. I forbindelse med utstillingen blir det utarbeidet en katalog.

Haugar - Vestfold Kunstmuseum

www.siegert.no/

Olympus E-3 - Førsteinntrykk

Kai Thon og Digit.no stiller gjerne først i køen når nytt snop kommer ut på kameramarkedet. Denne gangen har Kai fått leke med et av de første eksemplarene av Olympus E-3.

Nå legger han ikke skjul på at han er "fan" av Olympus sin E-serie, som mangeårig bruker av forgjengeren E-1, men hans strålende kritikk av kameraet står likevel så absolutt til troende. En relativt hyggelig pris, ikke minst på tilhørende kvalitetsoptikk, taler også til Olympus sin fordel.

Uten redsel for å bli "arrestert" for uriktige opplysninger, våger jeg påstanden at Olympus E-3 er verdens mest perfekte reportasjekamera. Det er verdens minste profesjonelle kamera, solid bygd og med eksemplarisk ergonomi. Både kamerahus og objektiver er sprutsikre (Pro-serien), kameraet har en super-kjapp 11-punkts autofokus, 10 Mp bildeoppløsning med RAW/JPEG og 5 b/s serieopptak. Ellers byr det på en effektiv bildestabilisator med alle objektiver, Live View på en utvippbar og vendbar 2,5" LCD-skjerm som kan beskyttes mot skader og som hindrer uheldig betjening av knapper, stor og klar søker med rikholdig informasjon, innebygd blitz som løfter seg høyt over objektivet osv.

Dette er bare en del av de mange egenskapene som bør gi Olympus den nødvendige tillit fra et kresent publikum på et knalltøft marked. Jeg vil ikke sette Olympus E-3 i klasse med Nikon D3 eller Canon EOS-1Ds Mark III, men at Nikon D300 og Canon EOS-1D Mark III har fått en verdig konkurrent, er hevet over enhver tvil. Flere av spesifikasjonene er bedre for de to nevnte, men utvippbar skjerm og bildestabilisator ved alle objektiver er viktige plusspoeng for E-3, for ikke å snakke om prislappen på ca. 14.000 kroner. Viktigst av alt er likevel det kompakte designet av kamerahuset, samt små og lyssterke objektiver til overkommelige priser, detaljer som vil glede både rygg og lommebok.


Olympus E-3 - Førsteinntrykk / Digit.no

Oppdatering 11.11.07: ephotozine har en test av Olympus E-3 i en rekke praktiske situasjoner med tilhørende bilde-eksempler.

Norsk Polarinstitutts bildearkiv


Amundsen observerer på polisen.
Bildet er ikke hentet fra Polarinstituttets samling.
Norsk Polarinstitutts bildesamling dokumenterer i hovedsak norsk aktivitet i polarområdene. Områder som Alaska, Bjørnøya, Frans Josef Land, Grønland, Jan Mayen, Island, Novaja Semlja, Svalbard, det Antarktiske kontinent, Bouvetøya, Peter I øy, Sydgeorgia, Sydshetland og Sør-Sandwich er representert i fotosamlinga.

Det er mye spennende å finne her, ikke minst blant de historisek bildene. Skjønt opplevelsen forringes kraftig av at de publiseret versjonene bevisst er "ødelagt", noe som virker unødvendig i forhold til gamle bilder der det ikke lenger er noen økonomiske rettigheter.

Historiske bilder
Den historiske samlinga av bilder består av ca. 60.000 bilder fra polarområdene, hvor det eldste fotografiet daterer seg helt tilbake til 1872. Norske polfarere og polarforskere tok tidlig i bruk tekniske nyvinninger. Allerede i 1888 brakte Fridtjof Nansen med seg fotografiapparat på sin ferd over Grønlandsisen. Kodak hadde samme året lansert et rullekamera som kunne ta 100 bilder, og dermed slapp ekspedisjonen å dra med mye tungt utstyr.

Bilder fra både norske og utenlandske polarekspedisjoner til nord og til syd finnes i samlinga. Kartlegging var en viktig del av ekspedisjoner til ukjente områder, og fra dette finnes systematiske serier av bilder fra både Svalbard, Grønland og Antarktis. Ulike former for forskning ble utført på mange ekspedisjoner, alt fra geologi til geofysikk og oseanografi finnes det bilder av i arkivet. Næringsaktiviteter i polare strøk, som gruvedrift på Svalbard, selfangst i Kvitsjøen, hvalfangst i Sørishavet, og landbasert fangst både på Grønland og Svalbard er representert i samlinga. Samlinga er unik i den forstand at mange forskjellige sider ved polarhistorien er dokumentert.

Moderne bilder
Polarinstituttet har pr. i dag mye feltbasert virksomhet på Svalbard, i havene utenfor Svalbard og i Antarktis. Ansatte som er ute på tokt- og i feltarbeid tar bilder som arkiveres i bildearkivet. Dette er bilder av moderne forskning, bilder av kartlegging, og bilder av natur, dyr og planter. Med mange aktive ansatte som fotograferer ute i felt, har vi et bildearkiv som hele tiden vokser i omfang.

Besøk i arkivet
Det er mulig å komme innom Bildearkivet på Norsk Polarinstitutt i Tromsø. Her finnes det mange fotoalbum å bla i, og mange arkivskap med bilder. Bildene er systematisert på tema og sted, og også etter ekspedisjoner. Her finnes både et fangsthyttearkiv fra Svalbard, og permer med fangsthytter fra Grønland. For de som er spesielt interessert finnes også et fartøyarkiv med bilder og data på fartøy som har operert i Arktiske farvann og nede i Antarktis. Besøk må avtales på forhånd med bildearkivar Ann Kristin Balto.

Kjøp av bilder

Fotografiene i samlingen kan kopieres opp til privat bruk, og til bruk i ulike typer publikasjoner. Samlingen kan ellers benyttes i forskningssammenheng og i undervisningssammenheng. Bilder som er digitalisert og registrert er nå mulig å søke i. Mer enn 17.000 bilder er søkbar i vårt arkiv. Ved å gå inn på søk i bildebasen vil du også finne nærmere informasjon om vilkår og pris for bruk av bilder.

Bildearkivet - Norsk Polarinstitutt

Priser - Olympus E-3

Olympus E-3 er snart i butikkene, og i dag bekrefter Olympus Norge følgende veiledende utsalgspriser. Alle priser inklusive merverdiavgift.
  • Olympus E-3 kamerahus - kr 13.990,-
  • Olympus E-3 kamerahus og HLD-4 batterigrep - kr 15.990,-
  • Olympus E-3 med ZUIKO DIGITAL 14-54mm 1:2,8-3,5 - kr 18.290,-
  • Olympus E-3 med ZUIKO DIGITAL 12-60mm 1:2,8-4,0 SWD - kr 21.590,-
  • Olympus E-3 med ZUIKO DIGITAL 12-60mm 1:2,8-4,0 SWD og HLD-4 batterigrep - kr 22.990,-
  • Olympus ZUIKO DIGITAL 12-60mm 1:2,8-4,0 SWD - kr 9.190,-
  • Olympus ZUIKO DIGITAL 50-200mm 1:2,8-3,5 SWD - kr 11.290,-
  • Olympus EC-20 Telekonverter - kr 4.390,-
  • Olympus HLD-4 batterigrep - kr 2.290,-
  • Olympus FL-50R Trådløs blitz - kr 4.790,-
  • Olympus FL-36R Trådløs blitz - kr 2.190,-
Kampanje gir gratis tilbehør

På Olympus Norges hjemmesider, www.olympus.no, finnes kampanjer hvor kommende brukere av Olympus E-3 kan sikre seg tilbehør gratis:
• Alle som registrerer innen 30. november 2007 at de har til hensikt å kjøpe Olympus E-3, og deretter registrerer sitt Olympus E-3 innen 31. desember 2007, vil motta en gratis Olympus E-System PRO ryggsekk verdt ca kr 1.600,-.
• Alle som eier et Olympus E-System kamerahus i dag, og kjøper og registrerer et Olympus E-3 innen 31. desember 2007, vil motta et gratis Olympus HLD-4 batterigrep verdt kr 2.290,-.


Olympus E-3 – hovedfunksjoner:

Hastighet
• Verdens raskeste autofokus* gir rask og presis fotografering
• Full biaksial høyhastighets 11-punkters AF-system
• 1/8000 sek. høyhastighets lukkerkontroll med høy presisjon, X: 1/250
• 5 bps sekvensiell bildetaking med 19-bilders RAW buffer

Bildekvalitet
• Innebygd bildestabilisator uten tap med høy ytelse stabiliserer alle objektiver (opptil 5 EV-trinn) med to moduser
• Høyhastighets Live MOS-sensor på 10 megapiksler
• Kvalifisert bildebehandling med nye TruePic III
• Høy bildekvalitet med ZUIKO DIGITAL-objektiver med en rekke lysstyrker spesielt for digital bruk

Live View:
• 2.5"/6.4 cm dreibar HyperCrystal LCD-skjerm gir best mulig fleksibilitet
• Overvåking med sanntidseffekt
• Forhåndskontroll over hvitbalanse og eksponeringskompensasjons, samt levende histogram
• Forhåndsvisning av Skyggejusteringsteknologi (SAT)
• 5x/7x/10x forstørret visning gir presis fokusering – særlig for makrobilder

Pålitelighet
• Stor søker med profesjonelt dekningsnivå på 100 % og 1,15 x forstørrelse for nøyaktig bildekontroll
• Prikkfri fotografering med det mest effektive støvreduksjonssystemet (Supersonic Wave Filter)
• Sprutsikkert kamerahus og objektivsystem
• Lukkerlevetid på 150.000 operasjoner med profesjonell kvalitet


Flere funksjoner til Olympus E-3:
• Basert på FourThirds-standarden
• Ergonomisk utforming av kamerahus, kontrollknapper og brukergrensesnitt gir enkel drift
• AE/AF-låsefunksjon for individuell tilpassing
• Et ekstra display for Super Control Panel
• ISO 100-3200 for vidtrekkende følsomhet
• Nøyaktig hvitbalanse med to sensorer
• Innebygd blits (ledetall 13) og trådløs blitskontroll direkte fra kamerahuset.
• Trådløs blitskontroll i opptil 3 grupper (egen pressemelding tilgjengelig for blitsenhetene Olympus FL-50R og FL-36R)
• Høyhastighets USB 2.0-grensesnitt
• Høyhastighets dataskriving og RAW-komprimering uten tap for rask behandling
• Samtidig skriving av RAW og JPEG
• Dobbelt minnespor for CompactFlash- og xD-Picture-kort (inkl. støtte for UDMA High-Speed CF-kort og Microdrive)



Nytt tilleggutstyr til Olympus E-3:
• Power Grip HLD-4 med vertikalutløser og lang batterilevetid
• Trådløse blitsenheter FL-50R og FL-36R
• Myk dioptrisk-rettende øyekopper av gummi DE-P3 (+3m-1)
og DE-N3 (+3m-1)
• Fokuseringsskjerm FS-3-rutenett deler inn bildeområdet i 4 x 6 deler. (Kjøp og installering bare via Olympus serviceavd.)


Nye ZUIKO DIGITAL-objektiver

ZUIKO DIGITAL ED 12-60mm (24-120mm) 1:2.8-4,0 SWD
• Supersonic Wave Drive AF-system: Verdens raskeste* AF-system når det kombineres med Olympus E-3
• 5x zoom
• 25cm minste fokuseringsavstand
• Mekanisk manuell fokusering
• Sirkulær blender diafragma
• Ekstreme vidvinkelmuligheter fra 12 mm (24 mm)
• Sprutsikker
(Tilgjengelig november 2007)

ZUIKO DIGITAL ED 50-200 mm (100-400 mm) 1:2.8-3.5 SWD
• Supersonic Wave Drive AF-system: Ultraraske AF-hastigheter
(2x raskere enn nåværende 50-200mm-objektiver)
• 4x zoom
• 1,2 m minste fokuseringsavstand
• Mekanisk manuell fokusering
• Sirkulær blender diafragma
• Objektivhette med skyvevindu for PL-filter
• Sprutsikker
(Tilgjengelig november 2007)

ZUIKO DIGITAL ED 14-35 mm (28-70 mm) 1:2.0 SWD
• Verdens første standard zoom med lysstyrke 1:2.0 over hele zoomområdet
• 2.5x zoom
• Ultrarask Supersonic Wave Drive AF-system
• Mekanisk manuell fokusering
• Sirkulær blender diafragma
• Objektivhette med vindu for PL-filter
• Sprutsikker
(Tilgjengelig tidlig i 2008)

ZUIKO DIGITAL ED 70-300 mm (140-600 mm) 1:4.0-5.6
• 4.3x zoom
• Ekstreme telefotoegenskaper til 300 mm (600 mm)
(Tilgjengelig i oktober 2007)

ZUIKO DIGITAL 2.0x Telekonverter EC-20
• Dobler brennvidden til objektivet
• Kan settes på alle ZUIKO DIGITAL-objektiver: Fra Fisheye og Macro til Super-telefoto
• Digital-spesifikk konverter: Tynn, kompakt og høy bildekvalitet
• Sprutsikker
(Tilgjengelig november 2007)
Tallene i parentes viser tilsvarende tall for 35 mm kamera

På grunn av fastholdelse av FourThirds-standarden, er Olympus E-3 kompatibelt med alle ZUIKO DIGITAL-objektiver i tillegg til alle andre tilgjengelige FourThirds-objektiver.

Innebygd bildestabilisator
En type bildestabilisator som er bygd direkte inn i kameraet. Dette gjør at bildeforbedringseffektene av bildestabiliseringen kan nytes uavhengig av de tilkoblede objektivene. I Olympus E-systemkameraer med innebygd bildestabilisering vil en gyrosensor oppdage den nøyaktige retningen av bevegelsen. Ved hjelp av det innebygde SWD, vil bevegelsen bli utjevnet ved at bildesensoren forskyves i henhold til bevegelsesdataene. For å oppnå rask tilbakemelding ved lange brennvidder, er kameraene utstyrt med to egne mikroprosessorer: En som styrer de to supersoniske motorene som beveger enheten vannrett og loddrett, og en som gir høypresisjonskontroll.

Høyhastighets Live MOS-sensor
En høyytelses bildesensor som gjør det mulig med Live View-funksjoner ved rask sekvensiell bildetaking for digitale speilreflekskameraer. Den kombinerer de avanserte spesifikasjonene til en FFT (Full Frame Transfer) CCD med de lave strømkravene til en CMOS. Fotodioder er lagt dypt ned i sensoren for å redusere bildestøy. Den troverdige gjengivelsen av motivdetaljer med sterke nyanser og naturlige, levende farger er karakteristisk for denne typen sensor.

HyperCrystal-LCD
En semitransmissiv teknologi for LCD-skjermer. Et ekstra lag i bunnen av skjermen reflekterer lys fra eksterne lyskilder. Dermed økes lysstyrken i LCD-skjermen, slik at bilder vises skarpt selv i direkte sollys og med tre ganger så sterk kontrast som på vanlige skjermer. Skjermen støtter synsvinkler på opptil 176° uten at den blendes eller blir mørk, så du kan ta bilder fra en rekke vinkler og vise dem frem til mange på en gang.

Live View
Gir et alternativ til å bruke den vanlige søkeren på et digitalt speilreflekskamera. Bildet som sendes gjennom objektivet til bildesensoren, vises direkte på LCD-skjermen til kameraet. Der de fleste digitale kameraene har vært utstyrt med Live View-funksjonalitet i mange år, har denne funksjonen bare nylig blitt tilgjengelig på digitale speilreflekskameraer. Verdens første digitale speilreflekskamera med kontinuerlig Live View-bildesøking var Olympus E-330.

Trådløs blitskontroll
Brukeren kan kontrollere de trådløse blitsenhetene med fjernstyring – slik at behovet for ekstra ledninger unngås – ved å bruke den innebygde blitsen som systemets master-enhet. Kontrollvalgene inkluderer muligheten til uavhengig regulering av innstillinger for blitsmodus og kompensasjon for opptil tre grupper med blits, fire kanalinnstillinger for å unngå interferens i tillegg til en lang rekke lysstyrkenivåer.

Skyggejusteringsteknologi
En teknologi som er utformet for å forbedre eksponeringen for bilder med mørke felt. En sensor som fungerer nesten som et øye, identifiserer mørke felt i motiver (f.eks. en skygge under et tre), slik at innstillingene justeres tilsvarende. Resultatet er et mer realistisk og detaljert bilde.

Super Control Panel
I tillegg til LCD-skjermen på Olympus E-3, finnes det et annet display som har som oppgave å vise detaljene for alle kamerainnstillinger med fremragende lesbarhet, fleksibilitet og brukevennlighet. Et intuitivt grafisk brukergrensesnitt gjør det lett å bekrefte bildeinformasjon, og du kan foreta justeringer med alle de ulike parameterne raskt og enkelt.

SWD (Supersonic Wave Drive)
En kombinasjon av to kraftige kompakte motorer gir et nivå på presisjon, hastighet og kontroll uten sidestykke. I Olympus E-System-kameraene brukes SWD på tre hovedmåter. 1. Sammen med gyrosensoren, bildesensoren og andre innebygde komponenter, fungerer SWD effektivt for å eliminere uskarphet som forårsakes av kamerabevegelser. 2. Sammen med SWD-objektiver virker SWD med en ultrakompakt omkoder som gir ultrarask, nøyaktig og jevn autofokusering. 3. SWD brukes også til å drive støvreduksjonssystemet Supersonic Wave Filter.

Supersonic Wave Filter
Støv som kommer inn i digitale speilreflekskameraer, for eksempel ved objektivbytte, kan forårsake skade på bildene hvis støvet ikke blir fjernet. Med Supersonic Wave Filter har vi eliminert faren for at støv skal ødelegge bildene. Et gjennomsiktig filter er plassert mellom kameraets lukker og sensor. Det sørger for at det ikke kan legge seg noe støv på sensoren. Partiklene havner i stedet på filteret og blir ristet vekk ved hjelp av en rekke ultrasoniske bevegelser som genereres av filteret når det aktiveres. Olympus var den første produsenten som tok i bruk støvbeskyttelse i digitale speilreflekskameraer.

TruePic III-bildeprosessor
Olympus’ nyeste generasjon bildebehandlingsmotor. Den forsterker automatisk viktige aspekter ved bildekvaliteten, inkludert fargegjengivelse (fargespekter, metning og lysstyrke), skarphet (bedre støyreduksjon, bedre kantgjengivelse) og økt behandlingshastighet.

UDMA High-Speed CF-kortstøtte
Kompatibelt med UDMA High-Speed CompactFlash (CF)-kort. Disse ultraraske minnekortene forbedrer dataoverføringshastigheten betydelig mellom kortet og kameraet.

Kite Arial Photography



Makezine om Kite Arial Phorography.

V22


"All things bright and beautiful"
Mary Grant

Tara Cranswick og Sara Dismond utviklet forretningsideen for det spesielle, britiske aksjeselskapet V22.

- Vi var lei av at så mye god kunst ble eid av så få. Vi likte tanken på hva som kunne skje hvis flere gikk sammen i delt eierskap. Og vi tenkte at den beste måten å få med så mange som mulig på, ville være å opprette et kunsteierselskap på børsen forteller Cranswick til D2.

Cranswick og Dismond koblet finansmenn og kunstnere for at selskapet skulle bli attraktivt i begge leire. Deretter fulgte utallige runder med jurister og skatteeksperter og aksjeanalytikere for å få alle nødvendige papirer på plass.

V22 ble utropt til en av engelsk kunstbransjes viktigste nyvinninger i 2006. Cranswick tror suksessen skyldes at V22 møter et udekket behov på kunstmarkedet.

- En undersøkelse gjort av British Art Council i 2004 viser at hvis alle som har lyst til å kjøpe kunst hadde gjort det, ville den årlige omsetningen blitt mer enn doblet. Men mange tør ikke, fordi kunstbransjen oppfattes som lukket og elitistisk. For dem blir V22 en vei inn i bransjen, som sikrer at pengene deres investeres i god, lovende kunst.

V22s eiergruppe består av 35 kunstnere og rundt 70 investorer. En av fordelene med å være medeier i V22 er muligheten for låne med seg verker fra samlingen og henge på veggen hjemme.

I november åpner den andre store samleutstillingen der V22 viser de verkene som selskapet har kjøpt inn de siste månedene.

V22 : The Collection : Catalogue

The Magic Mirror of John Dee and other works

Hva kan et fotografi egentlig fortelle oss om et historisk sted? Hvordan inngår bilder i det kretsløpet av historier som omgir slike steder?

Separatutstillingen The Magic Mirror of John Dee and other works med Joachim Koester. Utstillingen samler åtte fotografiske arbeider, og er hans første separatutstilling i Norge.

Joachim Koesters fotografiske serier handler tilsynelatende om historiske og mytiske steder og objekter. Ved å oppsøke og fotografere en rekke slike steder undersøker Koester hvordan historien blir materiell, men samtidig synes å gå i oppløsning. Arbeidene trekker veksler både på konseptuelt fotografi og på fotografiets historiske funksjon som indeksikalsk bevis (som avtrykk av virkeligheten). I serien Histories (2005) har Koester oppsøkt og fotografert steder som tidligere er avbildet i verkene til Ed Ruscha, Robert Smithson, Bernd og Hilla Becher og Gordon Matta-Clark. Her dokumenterer han de endringene de avbildede stedene er utsatt for over tid samtidig som han kommenterer det konseptuelle fotografiets historie.

I The Kant Walks (2005) har Koester gjenfunnet ruten filosofen Emmanuel Kant daglig foretok i sin hjemby, daværende Königsberg. Store ødeleggelser under 2. verdenskrig og senere sovjetisk okkupasjon har inntil 1991 bidratt til en utvisking over tid av byens tyske fortid. I en nærmest situasjonistisk gest har Koester latt Kants rute danne utgangspunkt for en fotografisk undersøkelse av denne byens politiserte lag av materiell forvitring, menneskelig destruksjon og blindveier.

Et lignende grep er tilstede i From the travel of Jonathan Harker (2003). I dette arbeidet har Koester fulgt ruten til hovedpersonen i Bram Stokers roman Dracula gjennom det mytiske Borgo-passet i Transsylvania. Mens dette området etter sigende skal være et av Europas villeste, fremviser Koesters bilder herfra illegal tømmerhogst, forstadsområder og et turisthotell med navnet Castle Dracula.

Fotografiet The Magic Mirror of John Dee (2006) viser det svarte speilet vitenskapsmannen og astrolog John Dee (1527–1608) sammen med spiritualisten Edward Kelley benyttet som medium for beskjeder fra det hinsidige. Her oppstår en parallell mellom fotografiet som medium og Dee’s magiske speil: Begge fremstår som visuelle grensesnitt mellom det som er observerbart og ikke, det som er reelt og virtuelt.

Et grunnleggende perspektiv i utstillingen The Magic Mirror of John Dee and other works er historiens latente nærvær i samtiden. Dette tematiseres gjennom fotografiets doble kapasitet til å dokumentere det som til enhver tid er tilstede foran kameraet, men samtidig til aldri å vise noe mer. Den resulterende spenningen innebærer ikke bare en dekonstruering av eksisterende mytiske fortellinger, men også et nytt mytisk potensial.