Jeg har skrevet om Fargestyringskonferansen 2007 tidligere, men dette fortjener å gjentas. Alle som fotograferer har jo opplevd at fargene på kameradisplayet ikke er det samme som på PCen, og at bildet du får ut fra printeren er noe helt annet enn det du har sett på skjermen.
Hvorfor dette skjer, og hvordan man kan få kamera, skanner, pc og printer til å bli litt mer enige om hvordan den samme fargen egentlig skal være, kan du lære mer om under Gjøvik Color Imaging Symposium 14. og 15. juni. Blant temaene er Digital Camera RAW profiling, Color management Workshop, utvikling av blekkskrivere og mye mer.
- Farger er en sanseopplevelse, sier professor Jon Yngve Hardeberg ved Høgskolen i Gjøvik.
- Derfor starter vi symposiet med grunnleggende kunnskap om hvordan synet fungerer, med foredrag av Alessandro Rizzi fra Universitetet i Milano og Arne Valberg fra NTNU.
Symposiet er åpent for alle, og vil passe godt også for dem som ikke forsker på farger til daglig. – Mesteparten er tilgjengelig for alle som har grunnleggende forståelse og interesse for bruken pc, skanner, printere og kameraer. Det er ingen grunn til ikke å delta, selv om det vil kunne dukke opp en og annen matematisk formel, sier Hardeberg.
Symposiet er satt sammen av forelesninger og ulike workshops. Ett av dem er gitt det mystiske navnet "Into the darkness - a phenomenal experience of light and colour". Dette foregår i et svart rom, og er en sanseopplevelse med lys, skygge, farger og fenomener. - Farger kan man måle fysisk, men farger er jo først og fremst en opplevelse, forklarer Hardeberg. - Og siden opplevelser ikke kan måles på samme måte, må man jo bare oppleve det, mener han.
Symposiet er svært internasjonalt. Bidragsyterne kommer fra blant annet Japan, Finland, Frankrike, USA, Italia og Sverige, og det blir deltakere fra enda flere land. - Fargelaboratoriet ved Høgskolen i Gjøvik er forskningsmiljø med høy internasjonal kvalitet, og studenter søker seg hit fra hele verden, forteller Hardeberg.
Du finner program og påmelding for Gjøvik Color Imaging Symposium 14. og 15. juni på www.colorlab.no. Symposiet er et arrangement i samarbeid med IGM (www.igm.no), som har sin fargestyringskonferanse 13. juni i Oslo.
Frist for påmelding er 4. juni.
Apple Pro-fotoseminar
Apple inviterer til et gratis fotoseminar i Oslo onsdag 30. mai. Seminaret er beregnet på fotografer som vil utnytte Adobe Photoshop CS3 til fulle på de nyeste Macintosh-maskinene med Intel-prosessorer.En kombinert løsning som består av Photoshop CS3 og Aperture 1.5. De nyeste versjonene av begge programmene inneholder en lang rekke spennende, nye funksjoner som gjør det mulig å øke produktiviteten.
Ekspertene gir gode tips og råd. Du kan finne ut hvordan du utnytter Photoshop og Aperture maksimalt, og du lærer noen interessante fakta underveis.
Dette lærer du:
Nye funksjoner i Photoshop CS3:
- Ikke-destruktive smarte filtre
- Verktøy for rask markering og kantjustering
- 3D-montasje
- Forbedret forsvinningspunktverktøy med justerbar vinkel
- Automatisk justering og sammenslåing
- Tett integrering med Aperture gjør det mulig å bruke Photoshop som et eksternt redigeringsprogram
- Automator-arbeidsflyter med Aperture og Photoshop
- Aperture og Photoshop kan utveksle metadata og ColorSync-profiler
Apple - Arrangementer - Pro-fotoseminar
Nordic Light hedrer Kåre Kivijärvi
"På de store banker".
Foto: Kåre Kivijärvi.
«Jeg har ikke reist nord-sør, men vest-øst. Mitt landskap er fra Grønland, Nord-Skandinavia, Russland, Sentral-Asias høysletter og Himalaya. Det språket jeg kjenner er noe annet enn Firenze, Roma, Paris. Min verden er en annen».
Kåre Kivijärvi er en pionér i norsk fotografi. Han var blant de første som arbeidet med reportasjebildet som et subjektivt, kunstnerisk medium. Han etterlot seg imidlertid ingen stor produksjon, men mange av bildene hans har blitt stående i norsk fotohistorie.
I 1958 avtjente han verneplikten ved flyvåpenets fotoavdeling i Bodø. Det var på denne tiden han fikk kjennskap til den kjente tyske professoren Otto Steinerts fotografutdanning ved Staatlichen Schule für Kunst und Handwerk i Saarbrücken. Kivijärvi søkte seg hit og fikk plass. Han fikk utsatt resten av militærtjenesten for å gå i lære hos Steinert, og fulgte senere med Steinert til Folkwangschule für Gestaltung i Essen.
Steinert regnes som en forgrunnsfigur for ett av datidens retningsgivende læresteder innen fotografi, og som en ledende representant for det subjektive fotografiet. «Da jeg kom til professor dr. Otto Steinerts lærestol, var jeg håndverksmessig dreven, hadde rutinen i fingrene, i motsetning til mange av mine medstuderende. Jeg lot meg med takknemlighet kultivere av min professor», skriver Kivijárvi. (Ref Fotografi.no)
Selvprotrett - Kåre Kivijärvi
Kåre Kivijärvi startet sin fotografiske løpebane som tolvåring i 1950. Da fikk han sitt første Kodak bokskamera. «Jeg ble kunstner med en gang», sa han senere. Han framkalte film i hemmelighet under trappa hjemme i Hammerfest, fordi moren hans ikke ville at han skulle drive på med slikt. «Jeg tok det dødsens alvorlig».
Han stilte ut første gang under en finsk-norsk uke i Hammerfest i 1959. Året etter stilte han ut i Oslo kunstforening. I 1971 ble han som første fotograf antatt ved Høstutstillingen. Kåre Kivijärvi var kafébohemen med de gåtefulle svarthvittbildene. Like etter sluttet han mer eller mindre å fotografere, og han stilte aldri ut bilder fotografert senere enn 1972, selv om han tidvis arbeidet som fotojournalist til ut på 1980-tallet. Nesten alle de kjente bildene hans er fotografert på 1960-tallet.
Kåre Kivijärvi bodde på Kypros i lange perioder, og noen uryddige år i Oslo uten fast adresse. Mot slutten av livet donerte han alt bildemateriale til Henie Onstad kunstsenter.
Kåre Kivijärvi (1939 -1991)
- 1958: Staatlichen Schule für Kunst und Handwerk, Saarbrücken, under ledelse av professor Otto Steinert.
- 1959: Blir engasjert som fotograf for Findus i Finnmark.
- 1962: Separatutstilling i Finnish Design Centre i Helsinki.
- 1971: Antatt ved Høstutstillingen. Dette var første gang et fotografi ble antatt.
- 1990: Hammerfest bys kulturpris.
- 1991: Kivijärvi dør.
- 2002: Boka "Kåre Kivijärvi - Fotografier" av Eli Høydalsnes utgis.
Bendiksen stiller ut under Fotografiets dag
"Satellites", Jonas Bendiksen © Magnum Photos
- Jonas Bendiksen er den beste festivalutstilleren vi kunne få. Han er en internasjonal størrelse innen fotojournalistikk og han er lokalt forankret her i regionen. Hans bok Satellites er blant de sterkeste norske fotobøkene noensinne, sier Jonas Ekekeberg, direktør for Preus museum.
I tillegg til festivalutstilleren vil opp mot 100 fotografer stille ut sine bilder under Fotografiets dag på det som blir Norges største utendørs fotoutstilling. 24 fotografer er spesielt invitert av de norske fotografforeningene - resten av plassene er holdt av til en juryert avdeling der både profesjonelle, amatører og studenter er invitert til å sende inn bilder. Fristen for innsending er 1. juni - så her gjelder det å være rask!
Fotografiets dag omfatter også et foredragsprogram der Leif Preus er blant bidragsyterne. Leif Preus grunnla Preus Fotomuseum i 1976 og var den første direktøren for Norsk museum for fotografi - Preus Fotomuseum i 1995. Leif Preus er en av Norges ledende foredragsholdere innen fotohistoriske emner. I tillegg til Leif Preus vil Jonas Bendiksen, Chris Boot (forfatter av boka Magnum Stories) og Vicky Goldberg (fotokritiker for the New York Times) holde foredrag.
- Foredragsprogrammet er tilpasset et bredt publikum samtidig som det har høy internasjonal klasse. Det er spesielt hyggelig for oss at Leif Preus har takket ja til å holde et fotohistorisk foredrag, sier Ekeberg.
Fotografiets dag vil i tillegg omfatte en rekke aktiviteter, både faglige og familietilpassede. Inne på Preus museum kan publikum oppleve utstillingene Inn i Landskapet og Masterstudentene fra Kunsthøgskolen i Bergen.
Fotografiets dag arrangeres av Preus museum i samarbeid med Norges Fotografforbund, Norske Reklamefotografer, Forbundet Frie Fotografer, Institusjonsfotografenes forening, Pressefotografenes Klubb, Norsk Selskap for Fotografi, Norsk Fotohistorisk Forening, BioFoto og Norske Naturfotografer.
Fotografiets dag
Bedre bilder på mobilkamera
Globalt selges det mellom 600 og 800 millioner mobiltelefoner årlig. De fleste har innebygd kamera. Men til forskjell fra et vanlig fotoapparat, har ikke de fleste mobilkameraene autofokus. På grunn av liten åpning får man likevel brukbar dybdeskarphet, men mangelen på lys gjør det spesielt vanskelig å ta bilder innendørs, og bildene blir gjerne uskarpe.Hortenbedriften Ignis Display så interessante muligheter i dette markedet, og tok kontakt med SINTEF som hadde en ide om hvordan man skulle få overført funksjonaliteten fra vanlige fotoapparat over til mobilkamera. Arbeidet er nå i gang, og foruten å kunne fokusere meget raskt, vil den nye linsen også bli billig og ha god optisk kvalitet.
Ideen er i prinsippet basert på den måten øyet fungerer på med sitt autofokus. Hos mennesker og alle pattedyr består øyelinsen av et mykt, gjennomsiktig materiale. Rundt linsen ligger en muskel som regulerer tykkelsen på linsen etter hvilken avstand du vil fokusere på. For nære objekter slapper av muskelen til slik at linsen blir tykk på midten, mens muskelen strammer og linsen blir tynn når vi skal fokusere på større avstander.
Den nye linsen til Ignis Display består også av et mykt materiale, en polymer som har meget liten masse, kan formes meget hurtig og kan endre form nesten som en muskel. Polymeren plasseres på en silisiumkrets sammen med piezoelektriske elementer. Elementet er laget slik at det omdanner et elektrisk signal til en mekanisk kraft som gir polymermaterialet den linseformen man ønsker.
Ved Ignis Display setter man sammen flere skiver og monterer på plass det polymere materialet før hver enkelt linsemodul monteres sammen med nødvendig elektronikk og andre linser.
Internasjonalt har Ignis Display møtt stor interesse fra en rekke bedrifter i både hjem- og utland. Selv om det er flere konkurrenter ute i markedet, mener Ignis Display at linsekonseptet deres har flere fordeler, og at det ikke er usannsynlig at millioner av mobilkameraer verden over vil fotografere med denne linsen innen få år.
Bedre bilder på mobilkamera - SINTEF
Fujifilm FinePix F31fd & F40fd
FinePix F31fd er ved første øyekast en lett forbedring av FinePix F30, med ansiktsprioritert autofokus og enda bedre batteritid. Det er et minikamera med et robust metallhus, 6,3 Mp oppløsning, 3x zoom med 36 mm vidvinkel, og 2,5" LCD-skjerm med 230.000 bildepunkter.
FinePix F40fd er litt slankere, har litt mer plast, og er en enklere konstruksjon enn FinePix F31fd, men har til gjengjeld fått høyere brikkeoppløsning og noe større bildebrikke.
Digit.no har testet begge kameraene og konkluderer blant annet som følger:
Det er små endringer fra FinePix F30 til F31fd, men disse endringene gjør et allerede glimrende kamera enda bedre. Forgjengerne FinePix F10 mottok omtrent det som fantes av utmerkelser, bl.a. både DIWA Awards og EISA Awards. F31fd er det minikameraet som leverer den beste bildekvaliteten ved høye ISO-verdier og det bidrar til å gjøre kameraet mer anvendelig under dårlige lysforhold, for motiver i bevegelse og for blitzopptak på lange avstander. Er du en amatørfotograf som vil ha et lite, hendig og solid kamera som dekker de aller fleste familiære situasjoner, er jeg temmelig sikker på at Fujifilm FinePix F31fd vil dekke dine behov på en høyst tilfredsstillende måte.
Er du en entusiast eller bruker du et kamera i jobb, og er på jakt etter et lommekamera, er det også grunn til å se mer på FinePix 31fd. Det er pålitelig og gir bedre bildekvalitet enn andre minikameraer når lyset er dårlig. Men entusiastene ville kanskje hatt mer vidvinkel, en enkel optisk søker og RAW-format, uten at dette er en kritikk av FinePix F31fd. Men så lite skulle til for å tilby et kamera som ville gitt også denne målgruppen sterke argumenter for å velge nettopp FinePix F31fd.
Les hele testen av Fujifilm FinePix F31fd
Forgjengerne til søstermodellen FinePix F31fd mottok omtrent det som fantes av utmerkelser, bl.a. både DIWA Awards og EISA Awards, og F31fd er minst like bra, slik vår test viser. Derfor er det gledelig når Fujifilm klarer å holde like høy bildekvalitet selv om FinePix F40fd har fått litt høyere oppløsning med 8,3 Mp. Faktisk er detaljgjengivelsen enda litt renere hos F40fd. Bildekvaliteten ved høye ISO-verdier er uten sammenligning best blant 8 Mp-kameraene, og inntil ISO 1600 helt sammenlignbar med FinePix F31fd. Det bidrar til å gjøre kameraet mer anvendelig under dårlige lysforhold, for motiver i bevegelse og for blitzopptak på lange avstander.
I forhold til FinePix F31fd er F40 litt mindre og lettere, litt mer elegant, men mangler enhver manuell funksjon, bortsett fra eksponeringskompensasjon, som du må til menyene for å finne. Det har også kortere batteritid og enda enklere serieopptak. Men det koster noen hundrelapper mindre, og har fordelen av å ta SD minnekort, som både er raskere og billigere enn xD Picture Card. Det er et glimrende familiekamera, og valget mellom F40fd eller F31fd må bli en personlig avveining mellom kameraenes eksponeringskontroll, høyeste ISO-nivå, grepsfølelse og minnekortstandard. De ekstra megapikslene til F40fd er også en reell, men liten, tilvekst ved beskjæring og forstørrelser.
Entusiastene ville kanskje hatt mer vidvinkel og blenderstyrt eksponering, en enkel optisk søker og RAW-format, men dette er ikke et kamera som henvender seg til den som legger mest vekt på dette. Likevel er vi ikke i tvil om å utrope FinePix F40fd til det 8 Mp kompaktkameraet i dag med de beste bildeegenskapene, og suverent de beste mulighetene for å ta gode bilder uten blitz i begrenset belysning.
Les hele testen av Fujifilm FinePix F40fd
FinePix F40fd er litt slankere, har litt mer plast, og er en enklere konstruksjon enn FinePix F31fd, men har til gjengjeld fått høyere brikkeoppløsning og noe større bildebrikke.
Digit.no har testet begge kameraene og konkluderer blant annet som følger:
Det er små endringer fra FinePix F30 til F31fd, men disse endringene gjør et allerede glimrende kamera enda bedre. Forgjengerne FinePix F10 mottok omtrent det som fantes av utmerkelser, bl.a. både DIWA Awards og EISA Awards. F31fd er det minikameraet som leverer den beste bildekvaliteten ved høye ISO-verdier og det bidrar til å gjøre kameraet mer anvendelig under dårlige lysforhold, for motiver i bevegelse og for blitzopptak på lange avstander. Er du en amatørfotograf som vil ha et lite, hendig og solid kamera som dekker de aller fleste familiære situasjoner, er jeg temmelig sikker på at Fujifilm FinePix F31fd vil dekke dine behov på en høyst tilfredsstillende måte.Er du en entusiast eller bruker du et kamera i jobb, og er på jakt etter et lommekamera, er det også grunn til å se mer på FinePix 31fd. Det er pålitelig og gir bedre bildekvalitet enn andre minikameraer når lyset er dårlig. Men entusiastene ville kanskje hatt mer vidvinkel, en enkel optisk søker og RAW-format, uten at dette er en kritikk av FinePix F31fd. Men så lite skulle til for å tilby et kamera som ville gitt også denne målgruppen sterke argumenter for å velge nettopp FinePix F31fd.
Les hele testen av Fujifilm FinePix F31fd
Forgjengerne til søstermodellen FinePix F31fd mottok omtrent det som fantes av utmerkelser, bl.a. både DIWA Awards og EISA Awards, og F31fd er minst like bra, slik vår test viser. Derfor er det gledelig når Fujifilm klarer å holde like høy bildekvalitet selv om FinePix F40fd har fått litt høyere oppløsning med 8,3 Mp. Faktisk er detaljgjengivelsen enda litt renere hos F40fd. Bildekvaliteten ved høye ISO-verdier er uten sammenligning best blant 8 Mp-kameraene, og inntil ISO 1600 helt sammenlignbar med FinePix F31fd. Det bidrar til å gjøre kameraet mer anvendelig under dårlige lysforhold, for motiver i bevegelse og for blitzopptak på lange avstander.I forhold til FinePix F31fd er F40 litt mindre og lettere, litt mer elegant, men mangler enhver manuell funksjon, bortsett fra eksponeringskompensasjon, som du må til menyene for å finne. Det har også kortere batteritid og enda enklere serieopptak. Men det koster noen hundrelapper mindre, og har fordelen av å ta SD minnekort, som både er raskere og billigere enn xD Picture Card. Det er et glimrende familiekamera, og valget mellom F40fd eller F31fd må bli en personlig avveining mellom kameraenes eksponeringskontroll, høyeste ISO-nivå, grepsfølelse og minnekortstandard. De ekstra megapikslene til F40fd er også en reell, men liten, tilvekst ved beskjæring og forstørrelser.
Entusiastene ville kanskje hatt mer vidvinkel og blenderstyrt eksponering, en enkel optisk søker og RAW-format, men dette er ikke et kamera som henvender seg til den som legger mest vekt på dette. Likevel er vi ikke i tvil om å utrope FinePix F40fd til det 8 Mp kompaktkameraet i dag med de beste bildeegenskapene, og suverent de beste mulighetene for å ta gode bilder uten blitz i begrenset belysning.
Les hele testen av Fujifilm FinePix F40fd
"Mot Fremtiden"
Oslo bymuseum viser fotoutstillingen "Mot Fremtiden" basert på fotograffirmaet All-Fotos rikholdige arkiv som museet overtok i 2004. Tilsammen gir arkivet et svært interessant bilde av liv og virksomhet i Oslo.I tillegg til mangfoldet i motivkretsen holder mye av materialet uvanlig høy kvalitet, teknisk og bildemessig. Det siste har vært avgjørende for utvalget av fotografier til denne utstillingen.
Leif Ørnelund og Per Rønning etablerte All-Foto i 1946. Fra 1961 drev Ørnelund firmaet videre under navnet Fotograf Ørnelund.
Firmaet drev oppdragsfotografering for organisasjoner og næringsliv, dags- og ukepresse, forlag og andre typer brukere av fotografiske bilder. I tillegg inneholder arkivet ”fri fotografi”, bilder der det bildemessige utrykket er viktigst.
Casio EX-Z1200
Casio ser ut til å legge vekt på å lede an i megapiksel-kappløpet. Så også når de introduserer sitt nye flaggskip EXILIM Zoom EX-Z1200 med hele 12,1 megapiksler – noe som hevdes å være ny verdensrekord for kompaktkameraer.Kameraet er utstyrt med bildestabilisering ved hjelp av CCD-forskyvning og den nye EXILIM Engine 2.0 bildebehandlingskretsen med teknologi som analyserer bevegelser.
Casio Exilim Zoom EX-Z1200 får en veiledende pris på kr 3495,- og vil bli tilgjengelig i sort eller sølv.
I tillegg kombinerer autofokussystemet teknologi for både ansiktsgjenkjenning og analyse av bevegelse. Når autofokussystemet har låst seg på målet, følger systemet automatisk ansiktet, hvilket gir både perfekt fokusering og riktig eksponering.
Hovedfunksjoner
- 12,1 millioner piksler og 3x optisk zoom
- Bildestabilisering ved hjelp av CCD-forskyvning
- Nyeste utgave EXILIM Engine 2.0 bildebehandlingskrets med analysering av bevegelse
- Bildestabiliseringsteknologi:
- Analyserer automatisk hastigheten og retningen for et bevegelig objekt og stiller deretter inn ISO-verdi og lukkerhastighet.
- Anti Shake DSP reduserer uskarphet som følge av ustøe hender og motiv som beveger seg ved hjelp av høy lukkerhastighet og høye ISO-verdier.
- Filmmodus med elektronisk bildestabilisering.
- Regulering av toneområdet gir mindre tap av detaljer i lyse og mørke områder og bidrar til mykere gjengivelse av hudfarger og himmel.
- Autofokussystemet som følger motivet gir skarp fokusering og riktig eksponering av et menneskeansikt ved hjelp av ansiktsgjenkjenning*1 og teknologi for analyse av bevegelse.
- Maksimalt 3 bilder/sekund (med bildestørrelse på 3 megapiksler)
- 2,8-tommers lyssterk bredformatskjerm (maksimal lysstyrke på 1400cd/m2 i midten av skjermen) gjør det enklere enn noen gang å se på bilder utendørs.
Bilder Nordic School of Photography
Bilder Nordic School of Photography bygger videre på Utdanningshusets satsing på utdanningen "Digital Fotograf". Ifølge informasjonen fra skolen er den nye fotografutdanningen skolens mest komplette tilbud for kommende yrkesfotografer.Skolen holder til i nyoppussede lokaler midt i Oslo sentrum, og disponerer to velutstyrte fotostudioer. Skolen har også eget produksjonsrom med stor- og mellomformatsskrivere fra Epsons nye PRO-serie.
Skolen mener at den beste måten vi kan sikre studentene fremtidige muligheter er å bygge kunnskap og erfaring langs tre dimensjoner. Disse representerer skolens fokus i utdanningsløpet:
- Fototeknikk
Solid kunnskap om fotografens arbeidsverktøy, og evnen til å kunne bruke disse på en effektiv og riktig måte tilpasset ulike typer oppdrag, er en forutsetning for å lykkes som profesjonell fotograf. - Kommunikasjonslære
En dyktig fotograf må være i stand til å formidle budskap visuelt gjennom fotografiet, forstå kundens intensjon med oppdraget og kjenne til hvordan man når ulike målgrupper. Fotografen må også ha kunnskap om hvordan bildet brukes i ulike sammenhenger og hvilken betydning dette har for gjennomføringen av ulike typer oppdrag. - Yrkesutøvelse
En profesjonell fotograf må være i stand til å anvende den fotografiske kunnskapen (les: verktøy- og kommunikasjonslære) til å utvikle, gjennomføre og selge inn egne ideer og prosjekter overfor potensielle kunder. Man må vise forståelse for ulike kunder og kundegruppers bildebruk, kunne anvende denne kunnskapen til å utvikle salgbare produkter og være i stand til å kommunisere dette effektivt i markedet.
- Isidor Åstrøm
- Bård Ek
- Terje Bringedal
- Hans Olav Forsang
- Pia Sønstrød
- Arild Sønstrød
- Bjørn Opsahl
- Sandra Jensen
- Robert Sannes
- Belinda Orten
- Carll Goodpasture
- Arild Bergseth
- Hans Otto Nesbø
Bilder Nordic School of Photography
Allmennkringkastingsplakat for NRK
Regjeringen sender et forslag til ny allmennkringkastingsplakat for NRK ut på høring.
- Fellesskapets krav til NRK og NRKs samfunnsoppdrag bør diskuteres ut fra en overordnet og prinsipiell tilnærming. Dagens NRK-vedtekter reflekterer ikke i tilstrekkelig grad den teknologiske og markedmessige utviklingen på mediefeltet, men er først og fremst konsentrert om NRKs tradisjonelle virksomhet, sier kultur- og kirkeminister Trond Giske.
De overordnede kravene til NRKs allmennkringkastingstilbud nedfelles i et eget dokument som reflekterer de krav og forventninger staten stiller til NRK. Dette dokumentet bør kalles en allmennkringkastingsplakat, og danner grunnlaget for Stortingets og regjeringens styring av NRKs samfunnsoppdrag.
- Plakaten må gjelde hele NRKs allmennkringkastingstilbud, og tjenester på nye plattformer, blant annet den digitale framtiden som NRK skal operere i, forklarer Giske.
Særlig understrekes at NRK skal ha et godt utbygd lokaltilbud og at NRK skal være til stede i distriktene.
Regjeringen fremmet nylig stortingsmeldingen "Kringkasting i en digital fremtid" hvor departementet ønsket å sammenfatte fellesskapets forventinger og krav til NRK i en overordnet "allmennkringkastingsplakat" Etter høringen vil departementet oversende et forslag til "allmennkringkastingsplakat" til Stortinget for behandling.
Det blir invitert til en svært bred høring der flest mulig skal få mulighet til å delta. Høringsfristen er 1. september. Deretter vil forslag til allmennkringkastingsplakat bli fremmet for Stortinget i en stortingsmelding.
Allmennkringkastingsplakat for NRK - regjeringen.no
- Fellesskapets krav til NRK og NRKs samfunnsoppdrag bør diskuteres ut fra en overordnet og prinsipiell tilnærming. Dagens NRK-vedtekter reflekterer ikke i tilstrekkelig grad den teknologiske og markedmessige utviklingen på mediefeltet, men er først og fremst konsentrert om NRKs tradisjonelle virksomhet, sier kultur- og kirkeminister Trond Giske.
De overordnede kravene til NRKs allmennkringkastingstilbud nedfelles i et eget dokument som reflekterer de krav og forventninger staten stiller til NRK. Dette dokumentet bør kalles en allmennkringkastingsplakat, og danner grunnlaget for Stortingets og regjeringens styring av NRKs samfunnsoppdrag.
- Plakaten må gjelde hele NRKs allmennkringkastingstilbud, og tjenester på nye plattformer, blant annet den digitale framtiden som NRK skal operere i, forklarer Giske.
Særlig understrekes at NRK skal ha et godt utbygd lokaltilbud og at NRK skal være til stede i distriktene.
Regjeringen fremmet nylig stortingsmeldingen "Kringkasting i en digital fremtid" hvor departementet ønsket å sammenfatte fellesskapets forventinger og krav til NRK i en overordnet "allmennkringkastingsplakat" Etter høringen vil departementet oversende et forslag til "allmennkringkastingsplakat" til Stortinget for behandling.
Det blir invitert til en svært bred høring der flest mulig skal få mulighet til å delta. Høringsfristen er 1. september. Deretter vil forslag til allmennkringkastingsplakat bli fremmet for Stortinget i en stortingsmelding.
Allmennkringkastingsplakat for NRK - regjeringen.no
"Sett og registrert"
"Sett og registrert. Fotografi fra samlingen 1950-2007" viser et utvalg fotografier fra Nasjonalmuseets samling. Utstillingen retter oppmerksomheten mot de fotografene som på ulike måter forholder seg til dokumentargenren, en genre som har vært sentral både innen fotografi og videokunst de siste tiår.Bildene i utstillingen viser oss "det virkelige", og forenes av fotografenes klarsynte og direkte tilnærmingsmåte. Dette er en deskriptiv form for fotografi som er analytisk og objektiv i sin tilnærming til motivene, men som samtidig røper en sympati med det som avbildes. Her er ingen dramatiske begivenheter eller perspektiver, men heller en nysgjerrig registrering av våre omgivelser - det være seg mennesker, landskap eller arkitektur. Ofte er det de oversette delene av våre omgivelser som blir løftet fram.
Utstillingen omfavner flere generasjoner av fotografer og gir anledning til å se arbeider av sentrale utenlandske aktører som Bernd og Hilla Becher, Candida Höfer, Thomas Struth og Robert Adams sammen med et utvalg norske fotografer, blant andre Arild Kristo, Dag Alveng, Ingrid Book og Carina Heden, Mette Tronvoll, Per Berntsen og Rune Johansen.
"Sett og Registrert. Fotografi fra samlingen 1950-2007" vil være å se på Nasjonalmuseet - Kunst (Museet for Samtidskunst) frem til 30.12.07.
Sett og registrert. Fotografi fra samlingen 1950-2007 / Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Heidi Wexelsen Goksøyr - "Himmelrom"
Heidi Wexelsen Goksøyrs fotografier er for en stor del en utforskning av motivets form, flate og rytme. Bildenes særegne visuelle språk utrykker stemninger som ensomhet, vektløshet, lekenhet og samhold ofte i en slags magisk drømmeverden. Bildene forholder seg ofte til grunnelementene vann, luft eller jord.I Stille fall - oppdagelser av vann (2005) og Under overflaten (1999 - 2001) kommer nettopp fascinasjonen for vann til uttrykk både som en nærstudie av vanndråper og mennesker i samspill med vann. Ved siden av en sanselig og forførende estetikk formidler bildene kroppslige erfaringer og mentale tilstander.
I Galleri Trafo2 viser Goksøyr sitt nye prosjekt Himmelrom, hvor hun har flyttet seg fra vann til luft. Bildene viser svevende mennesker / vesener i lufta, enten i himmellandskap eller over konkrete jordiske landskaper. Figurene danner nærmest kaleidoskopiske mønstre som i samspill med landskapene kan lede tankene mot det overjordiske og drømmeaktige. Her blir arven fra surrealismen tydelig. De berører også gjenkjennelige temaer som menneskets gamle drøm om å fly, falledrømmer og forestillinger om besøk fra utenomjordiske skapninger. Bildene er fotografert og bearbeidet digitialt.
Goksøyr bor i Nittedal og er utdannet ved Fotografisk Fakultet i Praha. Hun debuterte ved Statens høstutstilling i 1993 og har siden stilt ut en rekke steder som Norsk Museum For Fotografi / Preus Museum, Kunstnerforbundet i Oslo og Fotofestivalen Nordic Light i Kristiansund, Dessuten er hun innkjøpt av blant annet Norsk museum for fotografi / Preus museum, Høyskolen i Agder, Universitetet i Tromsø og Skien Kommune.
Galleri Trafo
Panasonic med ny sensorteknologi
Panasonic utviklet en ny type mikrolinser som i motsetning til vanlige mikrolinser kan formes individuelt til hvert bildepunkt og dermed tilpasses hvor de er plassert på bildebrikken. Dette fører til at man kan variere lysfølsonhet ved hjelp av utforming av linsene, og dermed oppnå samme lysfølsomhet over hele bildet selv om optikken i utgangspunktet gir mindre lys i kantene.Beskrivelsen i pressemeldingen er ganske beskjeden, men det kan høres ut som om Panasonic benytter de samme prinsippene som brukes ved fremstilling av fresnellinser, dvs smale konsentriske, sirkulære soner som virker som en vanlig linse. Fresnellinser benyttes i mattskiver, i blitser, og for den saks skyld i fyrlykter. Brukt på en bildebrikke er det i tilfelle snakk om linser i langt mindre målestokk.
Brikken fra Panasonic er i tillegg utstyrt med fargefiltre laget av et materiale som ikke blekes like raskt som vanlige filtre. Dette skal, ifølge Panasonic, medføre at filterene skal kunne tåle direkte sollys i 25 år. Filtrene skal dessuten kunne tilpasses ulike bølgelengder, f eks for speisal formål som utrafiolett, eller infrarødt lys.
Utdrag fra Panasonics pressemelding:
Conventional MOS image sensors require polymer onchip microlenses and dyed RGB color filters, which are fragile and extremely susceptible to sunlight exposure and a change in temperature. As a result, color images captured by a camera used under direct sunlight, including the ultra-violet (UV) portion, and higher temperature conditions will fade faster.
The cutting-edge semiconductor process technology can realize the pattering of an array of digital-microlenses made of an inorganic material in subwavelength dimensions. A digital-microlens can be formed by patterning digitally the inorganic material in concentric rings, which works out as a conventional onchip microlens to gather more light onto the photo diode area. The light path of each digital-microlens can therefore readily be designed according to its relative position on the image area. As a result, a uniform sensitivity can be achieved across the image area in any camera module in use.
Furthermore, photonic color filters made of inorganic materials have been implemented for the first time by the photonic crystal technology, which allows the photonic color filters to select any colors form UV to infrared spectral regions. The photonic color filters can also provide a variety of camera modules with lightfastness that is essential for an increasing number of tough end uses such as security cameras and automotive cameras.
Matt Mahurin
Matt Mahurin kommer til Nordic Light Events i august. Mahurin gikk rett fra skolebenken til å lage forside-illustrasjoner for Time Magazine. Han har laget musikkvideoer for Peter Gabriel, Metallica og U2. Og han har laget sin første spillefilm. Nå lager han spennende rockevideoer for nye og ukjente band. Du kan se hans musikkvideoer på kinoen i Kristiansund under Nordic Light, og høre hvordan fotografen arbeider. Matt Mahurin startet som tegner og maler. Selve prosessen tiltalte ham, utfordringen i å bestemme seg for et motiv, skisse det opp og så male det. Det samme ritualet om og om igjen.- Da jeg begynte å fotografere var det egentlig bare å forandre ritualet. Fotografiet involverte et kamera og den ferdige forstørrelsen. Til å begynne med lagde jeg for det meste illustrasjoner, senere fotograferte jeg mer reportasje. Plutselig var det slutt på å lage bilder i studio, jeg kunne befinne meg i en fengsel i Texas eller på en abortklinikk i et annet land. Dette var en helt ny situasjon. Som maler bruker du det du ser som rå-materiale for et bilde du skaper i atelieret. Som reportasjefotograf hadde jeg tilgang til motivene, men ikke kontroll med hva som utspilte seg foran kameraet. Jeg måtte velge øyeblikket og bestemme motivet der og da.
Da det ble mulig å bearbeide bilder digitalt, fikk Matt Mahurin på en måte penselen tilbake. Plutselig var det mulig å male i et fotografi med en elektronisk pensel.
Mange av Matt Mahurins bilder er åpenbart manipulerte. Han utnytter moderne, digital teknikk for å skape et bilde slik han ønsker det. Hans tidligere bilder er hovedsaklig utført i svarthvitt og kjennetegnes av mørke skygger og kontraster. Mahurin var som de fleste andre påvirket av lett tilgjengelige effekter som mange fotografer har benyttet seg av før han. Det er en del av en modningsprosess.I en periode jobbet Mahurin både med maleri, fotografi og film. Han malte når han var alene i atelieret. Når han fotograferte var det en interaktiv prosess med motivet. Å lage film involverte et helt annet og mye større apparat.
- Når du lager film trenger du masse folk. Jeg måtte forholde meg til mye energi og ukjente faktorer på filmsettet. Det blir en annen sosial situasjon, du må delegere mer og jobbe med andre mennesker. Prosessen vokser og endrer seg hele tiden, mener han.
Matt Mahurin gikk fra å sitte for seg selv og tegne og male til å eie et produksjonsselskap med fast ansatte på heltid. Et filmsett kunne involvere 30, 40 mennesker. Mahurin kom til et punkt hvor han ville begynne helt på nytt. Han la ned produksjonsselskapet og gikk tilbake til en tilværelse hvor han nå gjør alt selv.
NLE - Nordic Light Events
Benedikte Ugland
Benedikte Ugland åpnet fotokunstutstilling på Galleri Kontrast i Stockholm den 12. mai. Ugland avholder en stor separatutstilling med motiver fra russiske gruvearbeiderfamilier i Barentsburg på Svalbard.Ugland har gått i lære hos Morten Krogvold og har en bachelor i grafisk design/foto fra Central Saint Martin’s i London. Hun har bl.a. vært layout-artist for magasinet Slitz i Oslo samt frilans-fotograf i Oslo og Stockholm.
För ett år sedan packade jag min fotoutrustning och reste upp till Svalbard. Jag var väldigt nyfiken på hur det var i verkligheten, hur det var att arbeta och leva i en rysk gruvby belägen i Norge.Mitt mål var att komma nära människorna som bodde där. Att få chansen att dokumentera hur de levde och klädde sig. Hur deras hem var inredda. Vad de gjorde på fritiden och inte minst - hur de tacklade vardagen där uppe. Var de lyckliga? “
Det var som att resa tillbaka till en annan tid och en fråga som konstant fanns i huvudet under min vistelse var; "Varför tar de norska myndigheterna inget ansvar?".
Benedikte Ugland
Galleri Kontrast
Åpen kanal?
En stund siden jeg har vært innom Vox Publica, men tidsskriftet leverer fortsatt interessante artikler og debattinnlegg. I mars skrev Olav Anders Øvrebø en artikkel hvor han spør "Hvor åpen blir “Frikanalen”?"
Ideen om en ikke-kommersiell TV-kanal i det kommende digitale bakkenettet rykker i disse dager noen skritt nærmere realisering. En arbeidsgruppe ledet av Frivillighet Norge, et samarbeidsforum for frivillige virksomheter, vil i neste uke trolig vedta vedtektene for “Frikanalen”, som er den nye kanalens arbeidstittel. Kanalen kan tidligst være på lufta ved årsskiftet, men mer sannsynlig tar det noe mer tid å komme i gang.
Ideen om en ikke-kommersiell TV-kanal i det kommende digitale bakkenettet rykker i disse dager noen skritt nærmere realisering. En arbeidsgruppe ledet av Frivillighet Norge, et samarbeidsforum for frivillige virksomheter, vil i neste uke trolig vedta vedtektene for “Frikanalen”, som er den nye kanalens arbeidstittel. Kanalen kan tidligst være på lufta ved årsskiftet, men mer sannsynlig tar det noe mer tid å komme i gang.
I den nye kanalen skal i prinsippet alle som ønsker det få sendetid, så fremt det er snakk om ikke-kommersielle aktører. Frikanalen skal ikke bare være for Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner. — Det skal være en kanal som reelt sett er åpen inn og åpen ut, sier generalsekretær Geir Magnus Nyborg i organisasjonen Familie & Medier, en av deltakerne i arbeidsgruppen. Også enkeltpersoner eller aktører som dukker opp med et program, skal kunne få sendetid.
Men mye er uavklart: Det er ikke sikkert om eller hvor mye det vil koste å få sendt sine ting på kanalen. Hvor redaktøransvaret skal ligge er ikke klarlagt, heller ikke grensene for hva organisasjoner skal få lov til av pengeinnsamling i TV-ruta. Blir det uhemmet tigge-TV?
Gratis eller bare nesten gratis å sende og motta?
Tanken om en åpen kanal har vært diskutert i flere år, parallelt med den politiske behandlingen av det digitale bakkenettet som skal erstatte de gamle analoge TV-senderne. Etter at selskapet NTV i fjor fikk konsesjon til å bygge ut det nye bakkenettet, har Kultur- og kirkedepartementet bedt Frivillighet Norge om å konkretisere planene om en åpen kanal. Konsesjonsvilkårene slår fast at NTV skal stille sendekapasitet for en åpen kanal til rådighet “på rimelige vilkår”.
Kristen-TV: Fra TV Visjon Norge, en 24-timers kanal som sendes over Canal Digital og på web (skjermbilde fra web-TV).
Disse vilkårene bør være så gode at prisen for å få sendt programmer på kanalen blir så nær null som mulig, mener arbeidsgruppen. - Vi kunne ønske at det var gratis å sende på den åpne kanalen. Men vi vil lytte til hva NTV mener om dette, sier leder for arbeidsgruppen Trond Enger, som er generalsekretær i Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar.
Det samme standpunktet har Geir Magnus Nyborg. Familie & Medier koordinerer arbeidet blant kristne TV-aktører, som har mest erfaring med egne TV-sendinger i organisasjons-Norge. Nyborg sier at hvis prisen på sendetid blir høyere enn null, vil det fort stenge mange interesserte ute. De kristne aktørene er blant de mest ressurssterke, og vil dominere hvis sendetiden vil koste for eksempel 1.000 kroner timen, fremholder Nyborg.
Neste skritt for arbeidsgruppen til Frivillighet Norge er å forhandle om distribusjonsvilkårene med NTV Pluss, selskapet som skal markedsføre og selge de ulike kanalpakkene i det nye bakkenettet. Men NTV Pluss mener det fortsatt er mange spørsmål rundt Frikanalen som må avklares før det blir aktuelt med reelle forhandlinger. - Myndighetene har ikke regulert hvordan dette skal gjøres. Når det gjelder åpen kanal er det per i dag nesten bare spørsmål og ingen svar, sier kommunikasjonsdirektør Svein Ove Søreide i NTV Pluss.
Arbeidsgruppen ønsker at Frikanalen skal være så lett tilgjengelig som mulig for alle som blir brukere av bakkenettet. De vil for eksempel at kanalen skal kunne tas inn gratis og være ukryptert. Men kanalene i abonnementspakkene NTV Pluss vil tilby skal være kryptert. Dette er altså et av temaene som må avklares mellom Frikanalen, Kulturdepartementet og NTV Pluss.
De første bakkenettsenderne kommer etter planen i drift i september i år. Innen utgangen av året skal 80 prosent av befolkningen være dekket.
Hvem får være med?
Frivillighet Norge har 110 medlemmer, blant dem giganter som Norges Røde Kors og ressurssterke organisasjoner som Norske Kvinners Sanitetsforening. Men de Vox Publica har snakket med i arbeidsgruppen for Frikanalen, forsikrer at sendetiden ikke skal forbeholdes de store. Mange foreninger er ikke med i Frivillighet Norge, og det blir avgjørende å gi plass til små aktører. Det er heller ikke bare de typiske frivillige organisasjonene som skal få være med. Også universitets- og høyskolesektoren er sterk kandidat til sendetid, og i prinsippet kan alle ikke-kommersielle aktører melde seg.
- Vi må også lage et system slik at de som bare har et enkeltprogram får mulighet til å delta, sier Nyborg i Familie & Medier.
- Dette er vi skjønt enige om alle sammen, sier styreleder Ola Tellesbø i Foreningen Åpen kanal, et annet av arbeidsgruppens medlemmer. Denne foreningen har engasjert seg i arbeidet for en åpen kanal i bakkenettet i flere år allerede.
Det skal altså ikke være nødvendig å stifte en forening for å få vist TV-programmet sitt. Også kreative individualister skal få slippe til. Kanskje slike som Lasse Gjertsen, som ble stjerne på YouTube med sine kortfilmer. Eller DonkeyBoy, et band fra Drammen som har lagt ut en musikkvideo:
Men de som ønsker fast sendetid på Frikanalen, gjør klokt i å etablere en forening. - At noen danner forening for å bli med og sikre seg sendetid? Absolutt, der vil vi være liberale, sier Nyborg.
Prosedyrene for fordeling av sendetid er ikke fastlagt, og kan sikkert bli et hett tema. Målet for arbeidsgruppen er at det før sommeren skal stiftes en egen forening som skal styre Frikanalen. De kristne aktørene har klare ideer om hvordan sendetiden bør deles opp.
- Vi ønsker at det skal være klare “vinduer”, hvor livssynsaktører som sender programmer til én målgruppe skal ha ett vindu, organisasjoner med andre målgrupper et annet. Sendetiden må rullere, slik at ikke samme gruppe har den samme gode indrefileten hele veien, sier Geir Magnus Nyborg.
Ola Tellesbø i Foreningen Åpen kanal tror derimot at den teknologiske utviklingen vil gjøre diskusjonene om sendetid mindre viktige enn mange tror i dag. Eksempelvis vil “boksene” som alle brukere av bakkenettet må skaffe seg, ha en harddisk der programmene man liker å se kan lagres, påpeker han. - Det betyr at drakampen om når man sender ikke blir så hard, sier Tellesbø.
Hvem skal ha redaktøransvaret?
Arbeidsgruppen vil lande på at den enkelte aktør selv - forening, universitet osv - skal ha redaktøransvaret for egne sendinger. Men i de tilfellene hvor enkeltprogrammer fra privatpersoner eller andre sendes, blir dette mer problematisk, mener Nyborg. Han mener det må vurderes om Frikanalens daglige leder skal ha et slags “koordinerende redaktøransvar” for disse sendingene.
Hvordan Frikanalen skal håndtere konflikter knyttet til sending av kontroversielle programmer produsert av uavhengige programskapere, er med andre ord ikke avklart.
Redaktøransvaret er et av punktene der NTV Pluss ber om avklaring fra Kulturdepartementet. NTV Pluss ønsker å forholde seg til én ansvarlig redaktør for den åpne kanalen. - Den må bygge på samme redaktørprinsipp som andre kringkastere, sier Svein Ove Søreide.
Hvor ikke-kommersielt blir det egentlig?
Selv om de ikke har fortjeneste som formål, har mange organisasjoner betydelig omsetning. Både humanitære organisasjoner og livssynsorganisasjoner samler inn penger til sin virksomhet, om de så går til aksjoner, drift eller annet. Blir så Frikanalens sendinger stinne av oppfordringer til donasjoner og skjermen spekket med kontonumre? Nei, pengeinnsamlings-TV må unngås, mener Geir Magnus Nyborg
- Vi kan ikke be om penger hver eneste dag. Men hvis det kommer en ny tsunamikatastrofe, må det være mulig for organisasjoner å samle seg om en aksjon, sier han.
Det er klart at kanalen blir reklamefri, men hva med sponsorplakater som dem NRK har lov å vise? Arbeidsgruppen har bedt Kulturdepartementet utrede om Frikanalens aktører kan ta inn penger fra sponsorer, og generelt hvor de kommersielle grensene går, opplyser Trond Enger, arbeidsgruppens leder.
Selv om distribusjonen skulle bli svært rimelig, vil det selvsagt koste noe å lage programmene. Riktignok er produksjonsteknologien for fjernsyn blitt svært billig, så nå er det først og fremst menneskelig kompetanse på å lage TV det må betales for, bemerker Nyborg.
Har de tenkt på web-TV også?
Tanken om en åpen TV-kanal har versert i flere år, men har ikke kunnet realiseres fordi utbyggingen av bakkenettet har latt vente på seg. I den samme perioden har video og TV over internett skutt fart for alvor. YouTube er blitt en global “kanal” der hvem som helst kan bidra med sine mer eller mindre vellykkede produksjoner. Det finnes også flere norske tjenester for web-video.
Kombinasjonen av visning på Frikanalen og på web burde kunne gi en interessant vekselvirkning. Innslag som peker seg ut kan få et lengre liv hvis de kan gjenfinnes på nett. Og motsatt kan populære web-programmer nå flere ved også å få sendetid på Frikanalen. Det virker også naturlig at den fremvoksende kulturen rundt nedlasting og viderebruk av fritt tilgjengelig web-video får en tilknytning til en ikke-kommersiell satsing som Frikanalen.
Foreløpig har imidlertid ikke arbeidsgruppen tatt stilling til om Frikanalens produksjoner også skal bli å finne på én adresse på nettet. Organisasjonene er opptatt av at samarbeidet ikke skal ha for mange bindinger og føringer, ifølge Nyborg.
Web-TV er imidlertid kjent mark for mange av dem som ønsker å delta i Frikanalen. Nyborg viser til at flere av de kristne organisasjonene som i flere år har hatt sendetid på NRK2, også har et web-TV-tilbud. Den kristne bistandsorganisasjonen Strømmestiftelsen har nylig lagt ut videoer på YouTube.
Ola Tellesbø har arbeidet med web-TV-ideer lenge, men tror arbeidet med Frikanalen av kapasitetsgrunner må fokuseres på å få opp en TV-kanal først. Men teknisk sett vil det være veldig gode muligheter for å bygge en web-TV-portal parallelt, fremholder han.
Artikkelen er CC-lisensiert, og gjengitt i sin helhet. Eventuelle kommentarer bør imidlertid gis i tilknytning til den originale artikkelen.Verdens største panoramabilde
I samarbeid med fotografen Gerard Maynard har softwareleverandøren Kolor laget det de hevder er verdens største panaoramabilde. Ferdig stitchet er det ikke mindre enn 13 gigapiksler, og viser et utsyn over takene i bydelen Harlem i New York City.
Panoramaet er satt sammen av 2045 enkeltbilder tatt med et Nikon D2X og Nikkor 300mm f/4 objektiv. Opptakene ble gjort i NEF (Nikons råformat) og konvertert til JPG ved hjelp av Camera Raw i Photoshop. JPG-filene ble deretter satt sammen til et bilde som måler 279,689 x 46,901 piksler ved hjelp av Kolors AutoPano Pro
HARLEM-13-GIGAPIXELS.COM
Panoramaet er satt sammen av 2045 enkeltbilder tatt med et Nikon D2X og Nikkor 300mm f/4 objektiv. Opptakene ble gjort i NEF (Nikons råformat) og konvertert til JPG ved hjelp av Camera Raw i Photoshop. JPG-filene ble deretter satt sammen til et bilde som måler 279,689 x 46,901 piksler ved hjelp av Kolors AutoPano Pro
HARLEM-13-GIGAPIXELS.COM
Monica Kvaale
Monica Kvaale er valgt ut til Interfotos 11. debutantutstilling. Monica Kvaale er 31 år og har de siste tre årene tatt sin fotografiske utdanning ved Queensland College of Art i Australia.
Utstillingen åpner tirsdag 15. mai kl. 17 hos Bølgen&Moi på Briskeby i Oslo.
Juryen begrunner valget av Monica Kvaale slik:
"Monicas bilder representerer et gjentagende tema i hennes arbeid, der hun utforsker den mørke siden av mellom-menneskelige forhold. Bildene er tableauxer tatt på åpne plasser, og brukt som en metafor for det følelsesmessige tom–rommet som ofte oppstår mellom mann og kvinne. Mannspersonen i disse bildene er både kikker og den som blir kikket på. Monica bruker ofte barn i bildene sine, side ved side med voksne, da det høyner betrakterens oppmerksomhet på det som fremstilles som en uhyggelig situasjon. Monicas bilder har meget høy teknisk kvalitet, og det omhyggelig tilrettelagte og fantastiske lyset i bildene hennes understreker det uforklarte og tidvis uhyggelige elementet i bildene hennes som forøvrig har slektskap med de strømninger vi ser i samtidsfotografiet."
Programmet med fotografier
Google lanserer spesialkamera
Google har det siste året satser på å servere reklame også på TV og sprer virksomheten ut over nettbaserte medier. Nå lanseres et kamera som kan måle om en leser ser inn et gitt område. Løsningen er basert på bruk av et kandiske spesialkamera fra selskapet Xuuk, skriver Engadet og flere andre medier.Når prisen på Xuuk-kameraet bare er på 6000 kroner - 1000 dollar - åpner dette muligheter for mange målinger. Xuuk-kameraet plasseres blant varer, over plakater eller ved siden av andre objekter på en avstand på hele 10 meter.
Kameraet måler ved å ta fortløpende bilder med ikke synlig lys. I strømmen av bilder teller kameraet hvor lenge den finner runde røde ringer - øyne til en bruker som er rettet denne veien. En tilkoblet datamaskin kan så logge hvor lenge hver hver bruker ser på objektet foran seg.
Google lanserer smart måleteknikk
Heder til Jonas Bendiksen
Den norske fotografen Jonas Bendiksen bor i dag i New York, og han er den eneste fotografen fra Skandinavia som er representert ved Magnum Photos.
Bendiksen har blitt tildelt kr 350 000 i støtte fra Fritt Ord til prosjektet "Stedene der vi bor", som undersøker hva det vil si å leve i en by i det 21. århundre.
Den totale urbane befolkningen er i ferd med å bli større enn befolkningen i landbruksområdene. Samtidig passerer antallet mennesker som bor i slum en milliard, eller en tredjedel av alle mennesker som bor i byer. Bendiksens prosjekt visualiserer bl.a. hjemmene til innbyggerne i fire forskjellige slummer, i Nairobi, Mumbai, Caracas og Jakarta.
Prosjektet skal vises i utstillingshallen i Nobels Fredssenter i 2008.
Bendiksen er også tildelt National Magazine Award for sin dokumentasjon av dagliglivet i Kibera, en slum i Nairobi, trykket i magasinet The Paris Review.
National Magazine Award deles ut hvert år, og i kategorien Photojournalism var det norske Jonas Bendiksens dokumentar fra livet i slummen Kibera i Nairobi, som ble vinneren.
Bendiksen har blitt tildelt kr 350 000 i støtte fra Fritt Ord til prosjektet "Stedene der vi bor", som undersøker hva det vil si å leve i en by i det 21. århundre. Den totale urbane befolkningen er i ferd med å bli større enn befolkningen i landbruksområdene. Samtidig passerer antallet mennesker som bor i slum en milliard, eller en tredjedel av alle mennesker som bor i byer. Bendiksens prosjekt visualiserer bl.a. hjemmene til innbyggerne i fire forskjellige slummer, i Nairobi, Mumbai, Caracas og Jakarta.
Prosjektet skal vises i utstillingshallen i Nobels Fredssenter i 2008.
Bendiksen er også tildelt National Magazine Award for sin dokumentasjon av dagliglivet i Kibera, en slum i Nairobi, trykket i magasinet The Paris Review.
National Magazine Award deles ut hvert år, og i kategorien Photojournalism var det norske Jonas Bendiksens dokumentar fra livet i slummen Kibera i Nairobi, som ble vinneren.
6 millioner kroner til dokumentarfotografi
For å styrke dokumentarfotografiets stilling i Norge har Institusjonen Fritt Ord utlyst prosjektmidler på inntil 6 millioner kroner til samfunnsengasjerte fotografer. Utlysningen ble rettet mot fotografer som arbeider med nyskapende uttrykk eller innenfor den klassiske dokumentartradisjonen. Juryen har sett etter prosjekter som skulle være både samfunnsrelevante og ha fotografisk særpreg.
Fritt Ord mottok 371 søknader om prosjektstøtte. Juryen har kommet frem til 38 søkere som får tildelt midler.
Det blir til sammen delt ut 6 millioner kroner, fordelt på 19 kvinnelige og 19 mannlige fotografer. Halvparten av prosjektmidlene går til yngre søkere, som er under 35 år. Den yngste som tildeles midler er 17 år, mens den eldste er 65 år.
25 av prosjektene er Norges-baserte. De andre 13 prosjektene handler om verden for øvrig. Temaene spenner fra barn i krig til livet på kjøpesentre. Emner som kulturelle endringer, identitet, klima, urbefolkning, migrasjon, nasjonal identitet og utsatte grupper går igjen.
På bakgrunn av de utvalgte prosjektene kuraterer Henie Onstad kunstsenter i samarbeid med juryen en utstilling som skal vises på kunstsenteret høsten 2009. Fritt Ord lager i tillegg en større publikasjon som skal være ferdig til utstillingen åpner.
En frittstående jury, bestående av Rune Eraker, dokumentarfotograf (juryleder), Hanne Holm-Johnsen, konservator, Preus museum, Eva Klerck Gange, kurator, Nasjonalmuseet, og Per Anders Rosenkvist, fotograf og høgskolelektor i fotojournalistikk, Høgskolen i Oslo, har nå vurdert søknadene og kommet frem til et endelig resultat.
De 38 utvalgte dokumentarfotografi-prosjektene er:
Linda Schade Andersen, ”Gutta i 116”, Kr 50 000
Oddleiv Apneseth, ”Jølster”, Kr 380 000
Jonas Bendiksen, ”Stedene der vi bor”, Kr 350 000
Per Berntsen, ”Generator”, Kr 140 000
Marcus Bleasedale, ”Global oljeutvinning”, Kr 250 000
Eirik Brekke, ”Livet på kjøpesenter”, Kr 300 000
Paul Patrick Børhaug, ”Dekonstruksjon av byrommet”, Kr 20 000
Lill-Ann Chepstow-Lusty, ”Norske Gay Kids”, Kr 200 000
Guri Dahl, ”Invitasjon”, Kr 200 000
Linda Bournane Engelberth, ”Asylmottak”, Kr 90 000
Leif Gabrielsen, ”Transkulturelle familier”, Kr 300 000
Andrea Gjestvang, ”Grønland”, Kr 150 000
Ellen Lande Gossner, ”Portretter av 12 russiske kvinner”, Kr 120 000
Jiri Havran, ”Kystkultur Nordland”, Kr 150 000
Christina Hermandstad, ”Stigma”, Kr 80 000
Bent Are Iversen, ”Norsk dagligliv”, Kr 35 000
Jan Johannessen, “CP-rammede Casper”, Kr 75 000
Sara Johannessen, ”Moods of Music”, Kr 70 000
Rune Johansen, ”Rune Johansen i Amerika”, Kr 200 000
Anne-Stine Johnsbråten, ”Rom-folket i Norge”, Kr 70 000
Monica Larsen, ”Modernisering i Kigali”, Kr 60 000
Hilde Lillejord, ”Nanbrød med brunost”, Kr 200 000
Jumana Manna, “The Arab Man”, Kr 60 000
Bo Mathisen, ”Regnskogen”, Kr 150 000
Veronica Melå, ”Dette er mitt hjem”, Kr 200 000
Raymond Mosken, ”Flyfoto”, Kr 225 000
Ingun A. Mæhlum, ”Innbyggerne i Kautokeino og kjønnsrollene”, Kr 60 000
Eivind H. Natvig, ”Smeltevannets ferd”, Kr 100 000
Linda Næsfeldt, ”Fotball og folk flest”, Kr 200 000
Karin Beate Nøsterud, ”Barns hverdag i krig”, Kr 200 000
Ken Opprann, ”Religion i Norge”, Kr 150 000
Espen Rasmussen, ”På flukt”, Kr 350 000
Hans Kristian Riise, ”Våpen- og machokultur i Latin-Amerika”, Kr 100 000
Siv Johanne Seglem, ”De siste psykiatriske institusjonene”, Kr 50 000
Pia Solberg, ”Murrin Bridge”, Kr 70 000
Hilde Tobro, ”Søskenpar”, Kr 55 000
Knut Egil Wang, ”Nordmenn i Syden”, Kr 390 000
Marte Aas, “Torshovtoppen”, Kr 150 000
Institusjonen Fritt Ord
Fritt Ord mottok 371 søknader om prosjektstøtte. Juryen har kommet frem til 38 søkere som får tildelt midler.
Det blir til sammen delt ut 6 millioner kroner, fordelt på 19 kvinnelige og 19 mannlige fotografer. Halvparten av prosjektmidlene går til yngre søkere, som er under 35 år. Den yngste som tildeles midler er 17 år, mens den eldste er 65 år.
25 av prosjektene er Norges-baserte. De andre 13 prosjektene handler om verden for øvrig. Temaene spenner fra barn i krig til livet på kjøpesentre. Emner som kulturelle endringer, identitet, klima, urbefolkning, migrasjon, nasjonal identitet og utsatte grupper går igjen.
På bakgrunn av de utvalgte prosjektene kuraterer Henie Onstad kunstsenter i samarbeid med juryen en utstilling som skal vises på kunstsenteret høsten 2009. Fritt Ord lager i tillegg en større publikasjon som skal være ferdig til utstillingen åpner.
En frittstående jury, bestående av Rune Eraker, dokumentarfotograf (juryleder), Hanne Holm-Johnsen, konservator, Preus museum, Eva Klerck Gange, kurator, Nasjonalmuseet, og Per Anders Rosenkvist, fotograf og høgskolelektor i fotojournalistikk, Høgskolen i Oslo, har nå vurdert søknadene og kommet frem til et endelig resultat.
De 38 utvalgte dokumentarfotografi-prosjektene er:
Linda Schade Andersen, ”Gutta i 116”, Kr 50 000
Oddleiv Apneseth, ”Jølster”, Kr 380 000
Jonas Bendiksen, ”Stedene der vi bor”, Kr 350 000
Per Berntsen, ”Generator”, Kr 140 000
Marcus Bleasedale, ”Global oljeutvinning”, Kr 250 000
Eirik Brekke, ”Livet på kjøpesenter”, Kr 300 000
Paul Patrick Børhaug, ”Dekonstruksjon av byrommet”, Kr 20 000
Lill-Ann Chepstow-Lusty, ”Norske Gay Kids”, Kr 200 000
Guri Dahl, ”Invitasjon”, Kr 200 000
Linda Bournane Engelberth, ”Asylmottak”, Kr 90 000
Leif Gabrielsen, ”Transkulturelle familier”, Kr 300 000
Andrea Gjestvang, ”Grønland”, Kr 150 000
Ellen Lande Gossner, ”Portretter av 12 russiske kvinner”, Kr 120 000
Jiri Havran, ”Kystkultur Nordland”, Kr 150 000
Christina Hermandstad, ”Stigma”, Kr 80 000
Bent Are Iversen, ”Norsk dagligliv”, Kr 35 000
Jan Johannessen, “CP-rammede Casper”, Kr 75 000
Sara Johannessen, ”Moods of Music”, Kr 70 000
Rune Johansen, ”Rune Johansen i Amerika”, Kr 200 000
Anne-Stine Johnsbråten, ”Rom-folket i Norge”, Kr 70 000
Monica Larsen, ”Modernisering i Kigali”, Kr 60 000
Hilde Lillejord, ”Nanbrød med brunost”, Kr 200 000
Jumana Manna, “The Arab Man”, Kr 60 000
Bo Mathisen, ”Regnskogen”, Kr 150 000
Veronica Melå, ”Dette er mitt hjem”, Kr 200 000
Raymond Mosken, ”Flyfoto”, Kr 225 000
Ingun A. Mæhlum, ”Innbyggerne i Kautokeino og kjønnsrollene”, Kr 60 000
Eivind H. Natvig, ”Smeltevannets ferd”, Kr 100 000
Linda Næsfeldt, ”Fotball og folk flest”, Kr 200 000
Karin Beate Nøsterud, ”Barns hverdag i krig”, Kr 200 000
Ken Opprann, ”Religion i Norge”, Kr 150 000
Espen Rasmussen, ”På flukt”, Kr 350 000
Hans Kristian Riise, ”Våpen- og machokultur i Latin-Amerika”, Kr 100 000
Siv Johanne Seglem, ”De siste psykiatriske institusjonene”, Kr 50 000
Pia Solberg, ”Murrin Bridge”, Kr 70 000
Hilde Tobro, ”Søskenpar”, Kr 55 000
Knut Egil Wang, ”Nordmenn i Syden”, Kr 390 000
Marte Aas, “Torshovtoppen”, Kr 150 000
Institusjonen Fritt Ord
Nordic Light 2007
Under fjorårets festival viste Kristiansund ettertrykkelig at det var mulig å gjøre noe med ideene. Nordic Light Internasjonale Festival for Fotografi 2006 bød på en rekke spennende møter med fotografer, forfattere og kunstnere gjennom 64 arrangement og 20 fotoutstillinger. Både deltakere og publikum ga uttrykk for gjensidig begeistring for festivalen. 12 000 mennesker besøkte foredrag og arrangementer. Årets festival har klare mål om å tangere fjorårets på alle mulige måter. Det er bare en måte å sjekke om vi greier det: Kom til Kristiansund i perioden 24. august til 1.september 2007 og opplev Nordic Light Internasjonale Fotofestival!
Morten Krogvold og programsjef Anne Lise Flavik fikk under fjorårets og historiens første Nordic Light Internasjonale Fotofestival en rekke av verdens fremste fotografer som James Nachtwey og Martin Parr til Kristiansund.
- Skal du bli en god fotograf, trenger du impulser fra litteratur, musikk, poesi, teater og andre kunstarter, sier Morten Krogvold, kunstnerisk leder for Nordic Light Internasjonale Fotofestival i Kristiansund.
Han mener det er viktig at festivalen skaper opplevelser, og det gjøres ved å trekke inn beslektede bransjer som film, litteratur, filosofi og musikk i tillegg til fotografi.
NLE - Nordic Light Events
Canon utvider SELPHY CP-serien
Canon lanserer to nye kompakte fotoskrivere: SELPHY CP750 og den rimeligere modellen SELPHY CP740. Begge modellene kan skilte med større LCD-skjermer, forbedret hudtonegjengivelse og nye utskriftsalternativer. SELPHY CP750 har i tillegg flere Mine farger-fotoeffekter og IrSimple-kompatibilitet for infrarød utskrift fra mobile enheter.- Canon SELPHY CP740: Anb. utsalgspris inkl.mva 949,-
- Canon SELPHY CP750: Anb. utsalgspris inkl.mva 1599,-
SELPHY CP750 og SELPHY CP740 har:
- Kompakt, elegant design
- 2,4" (SELPHY CP750) eller 2,0" (SELPHY CP740) LCD-skjerm med ikonbasert brukergrensesnitt
- Automatisk fjerning av røde øyne
- Flere Mine farger-funksjoner (kun SELPHY CP750)
- Bildebeskjæring før utskrift (kun SELPHY CP750)
- Direkteutskrift fra alle vanlige minnekort
- Utskrifter som varer i opptil 100 år
- Flere layoutvalg
- Støtte for IrDA og nytt IrSimple-grensenitt (kun SELPHY CP750)
- Forbedret hudtonegjengivelse
Nye SELPHY CP750 og SELPHY CP740 bruker fargesublimeringsteknologi til å skrive ut jevne, blanke fotoutskrifter. Hvert punkt har opptil 256 graderingsnivåer (intensitet) per farge, noe som gir en total gjengivelse av opptil 16,8 millioner farger. På slutten av utskriftsprosessen påføres et blankt spesialbelegg som beskytter mot vannsprut, søl og fingeravtrykk. Utskriftene er tørre og kan håndteres med det samme de kommer ut av skriveren.
SELPHY-stilen
SELPHY CP750 og SELPHY CP740 har en elegant, moderne design som passer inn i ethvert moderne hjem. Med et format som er mindre enn A5-ark, er skriverne enkle å plassere selv på begrenset plass. SELPHY CP750 og SELPHY CP740 gir begrepet bærbar en ny dimensjon med sin lave vekt og uttrekkbare USB-kabel. Kjøper du en batteripakke som tilleggsutstyr til SELPHY CP750, har du en bærbar skriver du kan ta med deg og bruke overalt.
Detaljert og enkelt med stor LCD-skjerm
Med de nye, større LCD-skjermene på SELPHY CP750 og SELPHY CP740 på henholdsvis 2,4" og 2,0" får du mer detaljerte forhåndsvisninger av arbeidet før du skriver ut. Brukergrensenittet som vises på LCD-skjermen er også forbedret med tydelige ikoner som gjør det enkelt for alle i familien å betjene de nye SELPHY-modellene. Minnekortlesingen og bildeutvelgelsen er også raskere og enklere enn på tidligere modeller. SELPHY CP750 har også en funksjon for avansert og nøyaktig bildebeskjæring.
Forbedre og juster
Du kan aktivere funksjonen for automatisk fjerning av røde øyne ved hjelp av et knappetrykk og enkelt fjerne denne uønskede effekten ved blitsfotografering i bildene. Du kan også optimalisere hudtonene for å få en mest mulig naturtro gjengivelse på utskriften.
SELPHY CP750 har Canons Mine farger-funksjon som lar deg bruke fargeeffekter, for eksempel sort-hvitt eller sepia, på bildene før du skriver dem ut. Med det nye Positiv film-alternativet kan du gi uskriftene det samme uttrykket som klassisk lysbildefilm.
Skriv ut fra kamera eller minnekort
Modellene byr på omfattende utskriftsmuligheter. Med PictBridge direkteutskrift kobler du ganske enkelt kameraet til skriveren ved hjelp av den integrerte USB-kabelen, som er lenger og dermed mer brukervennlig enn på tidligere modeller. Det er også enkelt å skrive ut fra minnekort, og begge skriverne støtter de siste minnekortformatene, inkludert MMCplus, MMCmobile, microSD, microSDHC og MMCmicro. Vil du skrive ut fra mobile enheter, har SELPHY CP750 støtte for IrSimple- og IrDA-overføring, mens begge modellene har støtte for utskrift via Bluetooth-adapter (tilleggsutstyr).
Tilgjengelige mediealternativer:
- 100 x 148 mm postkortformat for 36, 72 eller 108 utskrifter (KP-36IP, KP-72IP, KP-108IP)
- 100 x 200 mm bredt format (KW-24IP)
- 54 x 86 mm visittkortformat (KC-36IP)
- Klistremerker i visittkortformat (KC-18IF)
- Miniklistremerker i visittkortformat – åtte klistremerker per kort (KC-18IL)
SELPHY CP750 og SELPHY CP740 leveres med en CD: "Canon Solution Disk" en brukervennlig programvare for behandling, lagring og utskrift av bilder via PC. Følgende programmer medfølger:
- ZoomBrowser EX 5.8 (Microsoft Windows 2000 SP4 / XP SP1/SP2, Vista)
- Easy-PhotoPrint 3.6
- PhotoStitch 3.1
- EOS Utility 1.1
- SELPHY CP750/CP740-skriverdriver 3.5 for Microsoft Windows (2000 SP4 / XP SP1/SP2, Vista 32 bit)
- SELPHY CP750/CP740-skriverdriver 1.3 (Vista 64 bit)
- ImageBrowser 5.8 (Mac OS X (versjon 10.3 til 10.4)
Du kan også registrere deg på CANON iMAGE GATEWAY og få 100 MB lagringsplass på Internett til et "personlig galleri" der du kan dele bilder og videoer med familie og venner.
Tilbehør
- Batteripakke NB-CP2L (for SELPHY CP750)
- Bluetooth-adapter BU-20
- Papirkassett i visittkortformat PCC-CP100
- Papirkassett i bredformat PCW-CP100
- Papirkassett i L-format PCL-CP200
- Bæreveske DCC-CP1
Canon PowerShot S5 IS
Canon lanserer i dag PowerShot S5 IS med 12x optisk zoom og 8,0 megapiksler. Det nye kompaktkameraet har bildestabilisatorteknologi (IS), profesjonell optikk og en rekke filmfunksjoner, og byr også på nye funksjoner spesialutviklet for å gi best mulig resultat.PowerShot S5 IS har Canons DIGIC III-bildeprosessor, ansiktsgjenkjenningsteknologi som sikrer riktig fokusering, eksponering og blitsbruk ved fotografering av mennesker, mens en ny funksjon for fjerning av røde øyne1 effektivt fjerner røde øyne etter at bildet er tatt. Større ISO-følsomhetsområde med ISO 80–1 600 kompletterer det optiske bildestabilisatorsystemet og gir bedre ytelse ved fotografering i lite lys.
Canon PowerShot S5IS: Anbefalt utsalgspris inkl.mva 4.899,- og salgsstart er juni 2007
Utdrag fra pressemelding fra Canon Norge:
Andre sentrale forbedringer er en større, vribar 2,5" LCD-skjerm, flere opptaksprogrammer og nye videoopptaksfunksjoner. Den kompakte designen har også en ny tilbehørssko som er kompatibel med utvalgte Canon EX Speedlite-blitser2, i tillegg til øvrig tilleggsutstyr som vidvinkel- og telekonvertere og en nærlinse.
Sentrale funksjoner:
- 12x optisk zoomobjektiv med USM (ultrasonisk motor) og UD-linse
- Optisk bildestabilisator
- 8,0 megapiksels CCD
- DIGIC III med avansert støyreduksjonsteknologi og ansiktsgjenkjenning for stillbilder og film
- Fjerning av røde øyne under visning
- 2,5” vribar LCD-skjerm med høy oppløsning
- Lange VGA-filmsekvenser med stereolyd og Bilde i film-funksjon
- 22 opptaksprogrammer, inkludert full manuell kontroll og supermakro med 0 cm nærgrense
- High ISO 1600 og Auto ISO Shift
- Kompatibelt med vidvinkel- og telekonvertere, nærlinse og Canons EX Speedlite-blitser
Canons 70 år med optikkekspertise kommer til uttrykk i objektivet med 12x optisk zoom (f/2.7–f/3.5, 36-432mm) som inneholder de samme ledende teknologiene som brukes i de profesjonelle EF-objektivene:
- Optisk bildestabilisatorteknologi (IS) gir skarpe stillbilder og motvirker kamerarystelser under videoopptak. Med Canons bildestabilisator med linseskift kan du fotografere med 3 trinn langsommere lukkerhastighet uten at det gir merkbar økning i bildeuskarpheten.
- En ultrasonisk motor (USM) sørger for hurtig, responsiv og tilnærmet lydløs zooming som reduserer risikoen for forstyrrende lyd på videoopptaket eller ved naturfotografering
- Et UD-linseelement (glass med ultralav dispersjon) hindrer kromatisk avvik ved lengre brennvidder og gir naturtro fargegjengivelse og høy skarphet
Nye teknologier gir bedre bilder Canons DIGIC III-prosessor introduserer flere ny funksjoner som er utviklet for å gi bedre bilder på en enklere måte. Ansiktsgjenkjenning AF/AE/FE registrerer automatisk opptil ni ansikter i motivet og optimaliserer deretter innstillingene for fokus, eksponering og blits. Systemet fungerer utmerket når du fotograferer større grupper, og når motivet er langt borte eller i bevegelse. PowerShot S5 IS er også det eneste kameraet der du kan aktivere funksjonen for ansiktsgjenkjenning AF/AE når du tar opp film, slik at fokus og eksponering justeres kontinuerlig for motiver i bevegelse. Teknologien er maskinvarebasert og er derfor like rask som Canons standard AiAF.I tillegg til blitsbasert anti-røde-øyne-funksjon når du tar bildet, har PowerShot S5 IS også en funksjon for fjerning av røde øyne etter at bildet er tatt, noe som reduserer behovet for etterredigering på datamaskin. Når funksjonen for fjerning av røde øyne aktiveres under visning, bruker den ansiktsgjenkjennings-teknologien til å analysere det valgte bildet og fjerne eventuelle røde øyne. Det er også mulig å fjerne røde øyne manuelt.
Fotografisk allsidighet Canon har tatt hensyn til tilbakemeldinger fra kundene og utvidet den vribare LCD-skjermen fra 2,0" til 2,5". Skjermoppløsningen er også skarpere med 207 000 piksler. LCD-skjermen kan vris i alle retninger slik at du kan fotografere fra alle tenkelige vinkler, for eksempel i midjehøyde eller med kameraet holdt høyt over hodet.
Kameraet har også høye ISO-innstillinger (opptil ISO 1 600) som gir forbedret ytelse ved fotografering i lite lys. Dette er mulig takket være kombinasjonen av en optisk bildestabilisator og DIGIC IIIs avanserte støyreduksjonsteknologi. En ny Auto ISO Shift-funksjon sørger for sylskarpe bilder ved at du kan øke ISO-innstillingen – og følgelig lukkerhastigheten – med ett enkelt knappetrykk når kameraet forutser kamerarystelser.
Ønsker du å fotografere med blits, gir den nye tilbehørsskoen deg mulighet til å koble til en ekstern EX Speedlite-blits eller et slaveblitsoppsett for å skape naturlige eller dramatiske lyssettinger.
Omfattende filmfunksjoner I tillegg til ansiktsgjenkjenning i film har PowerShot S5 IS en egen filmknapp som lar deg fange alle unike øyeblikk med ett enkelt knappetrykk uten å måtte bytte fra stillbildeprogram til filmprogram først. Et nytt LP-program lar deg ta opp lengre VGA-filmsekvenser med en jevn bildefrekvens på 30 bilder i sekundet. Stereolydopptak for lydfiler og film kan justeres i 64 nivåer og inkluderer vindfilter for skarp og tydelig lydkvalitet. Med den praktiske Bilde i film-funksjonen kan du ta stillbilder med full oppløsning samtidig som du tar opp film.
Kreativ fotografering PowerShot S5 IS har hele 22 opptaksprogrammer som spenner fra automatisk til full manuell kontroll, og inkluderer blenderprioritet, lukkerprioritet og et egendefinert program. Funksjonen Min kategori forenkler bildebehandlingen ved at bildene automatisk merkes med kategorier, for eksempel mennesker, landskap og hendelser, basert på ansiktsgjenkjenning og valgt opptaksprogram.
PowerShot S5 IS byr på en rekke funksjoner som er spesielt nyttige for erfarne fotografer. Ny autofokus for serieopptak gir riktig fokusering ved fotografering av motiver i bevegelse med 1,5 bilder i sekundet. Safety FE reduserer automatisk blenderåpningen slik at du unngår utbrent høylys ved nærbildefotografering uten blits, mens Safety MF er en god hjelp til ørsmå justeringer ved manuell fokusering. Kameraet har også alternativ eksponering (AEB), alternativ fokusering (focus bracketing) og histogramvisning i sanntid for en nøyaktig vurdering av eksponeringen.
PowerShot S5 IS' kombinasjon av brukervennlighet og avanserte funksjoner sørger for at både nybegynnere og erfarne fotografer får en fleksibel og god fotoopplevelse.
Tilleggsinformasjon
Utskrift
PowerShot S5 IS har en egen utskriftsmeny som gir rask tilgang til alternativene for direkteutskrift. Med full PictBridge-støtte kan du skrive ut direkte til alle PictBridge-kompatible skrivere – helt uten PC. En Print/Share-knapp sørger for utskrift med ett knappetrykk og enkel bildeoverføring til Windows- og Mac-systemer.
Programvare
PowerShot S5 IS leveres med følgende Canon-programmer:
- ZoomBrowser EX 5.8 (Windows), ImageBrowser 5.8 (Macintosh): Program for organisering og redigering av bilder, filmer og lysbildefremvisninger.
- RemoteCapture Task 1.7 (Windows og Macintosh) for PC-styrt fjernopptak.
- PhotoStitch 3.1: Program for å sette sammen flere bilder til et panoramabilde (Windows og Macintosh).
Eiere av PowerShot S5 IS kan registrere seg på CANON iMAGE GATEWAY og få tilgang til 100 MB lagringsplass til et "personlig galleri" på Internett der du kan dele bilder med venner og
Tilleggsutstyr
Følgende tilleggsutstyr er tilgjengelig for PowerShot S5 IS:
- Telekonverter 1,5x (TC-DC58B)
- Vidvinkelkonverter 0,75x (WC-DC58A)
- Linseadapter/solblender (LAH-DC20)
- Nærlinse 500D (58mm)
- Canon Speedlite-blitser (220EX, 430EX, 580EX)
- High Power-blits HF-DC1
- Mykt etui (DCC-90)
- Kompakt strømadapter (CA-PS700)
- Batteriladersett (CBK4-300)
Teknologiske forklaringer
Optisk bildestabilisator
Canons optiske bildestabilisator med linseskift motvirker kamerarystelser som skyldes små håndbevegelser. Vibrasjonssensorer registrerer bevegelsens vinkel og hastighet og sender denne informasjonen til en prosessor slik at kameraet kan utjevne rystelsen. Dette gir økt stabilitet når du fotograferer med håndholdt kamera, telefoto eller fotograferer motiv i bevegelse, og du kan fotografere med opptil tre trinn langsommere lukkerhastighet uten merkbar økning i bildeuskarpheten.
UD-linseteknologi (ultralav dispersjon)
Konvensjonelle optiske linseelementer vil, uansett hvor godt de er konstruert, gi kromatisk avvik som gir "uskarpe" bilder og vises som fargespredning i ytterkantene av motivet. Canons UD-glass har spesielle optiske egenskaper som reduserer disse avvikene på en effektiv måte. UD-glass fungerer spesielt effektivt i superteleobjektiver og gir skarpe, klare bilder med høy kontrast.
DIGIC III
Canons DIGIC III-bildeprosessor (DIGital Imaging Core) styrer kameraets primærfunksjoner og gir optimal driftseffektivitet. Avanserte bildeprosesseringsalgoritmer sikrer imponerende bildedetaljer og fargegjengivelse med presis hvitbalanse. Sentrale forbedringer i forhold til DIGIC II omfatter markert raskere responstider, avansert støyreduksjonsteknologi og støtte for Canons teknologi for ansiktsgjenkjenning AF/AE/FE.
Ansiktsgjenkjenning AF/AE/FE
Canons system for ansiktsgjenkjenning AF/AE/FE registrer automatisk opptil ni ansikter i en bilderamme og justerer deretter fokus, eksponering og blits for å sikre optimale resultater. Funksjonen kan vurdere hvilke ansikter som skal være i fokus, og dersom det ikke er et ansikt som er hovedmotiv, går kameraet automatisk tilbake til 9-punkts AiAF.
Digital telekonverter og sikkerhetszoom
På samme måte som når du monterer et ekstra objektiv på kameraet, gir Canons digitale telekonverter en konstant digital zoom til alle bilder (1,6x / 2,0x). Mens optiske konvertere gir mindre blendertrinn og dermed krever langsommere lukkerhastighet, opprettholder den digitale telekonverteren blenderåpningen, noe som reduserer faren for uskarphet i bildet.
Sikkerhetszoom beskytter mot interpolering ved kraftig digital zoom slik at det er mulig å øke zoomforstørrelsen uten at bildekvaliteten forringes.
Sikkerhetszoomnivå for hvert bildeformat uten tap av bildekvalitet:
Stor: 12x
Medium 1: 15x
Medium 2: 19x
Medium 3, Postkort med datotrykk : 24x
Liten: 48x
Beskrivelse og bildegalleri på Canon BeBit
Mobil fotobutikk
Foto : Tom Skoglund
For om forretningen før var «midt i smørøyet», har han nå ordnet en enda mer synlig plassering, midt på torget. Tilbakemeldingene på det nye konseptet er så langt gode, skal vi tro han.
Men hvorfor?
- Først og fremst ble det for lange åpningstider. Å holde på fra ni om morgenen til åtte om kvelden er slitsomt. Det ble mange lange dager. Nå ser jeg for meg en mye friere hverdag.
- Nå vil det bli ganske mye lavere kostnader, både i og med at jeg slipper å betale leie og fordi jeg kommer til å være alene her. Nå behøver jeg cirka en tredjedel av salget for å dekke kostnadene mine, sier han.
Fotoselger på to hjul - Altaposten
Screening
Fram til 20. mai 2007 viser Henie Onstad videokunst fra Japan. Screeningen vil bestå av seks japanske videokunstneres verker som til sammen gir ett innblikk i Japans samtidige videokunstscene. Programmet er satt sammen av den danske kuratoren Majken Kramer Overgaard. Kunstnerne som deltar er Chikara Matsumoto og Daisuke Nagaoka, Mai Yamashita+Naoto Kobayashi, Meiro Koizumi og Yuki Okumura.Chikara Matsumoto og Daisuke Nagaoka jobber begge primært med tegnet animasjon. Daisuke Nagaoka animasjoner skapes gjennom tegnesessions på 8-10 timer hvor han tegner en scene, visker ut og tegner neste scene alt mens kameraet ruller. Chikara Matsumoto arbeider tett sammen med den japanske elektronika/pop-gruppen Organ-o-rounge, og er spesielt kjent for å opptre ved gruppens konserter med sine tegneimprovisasjoner som projiseres rett på veggen.
Mai Yamashita+Naoto Kobayashi er en kunstnerduo som har arbeidet sammen en del år. Deres verk "When I wish upon a star" viser et stjerneskudd som avspilles i langsomt tempo mens den kvinnelige delen av duoen fremsier alle de store som små ønskene hun har for livet.
Et av de tre verkene som vises av Meiro Koizumi er "Jap", 2004, en voldelig men likevel strukturert skildring av en vestlig kvinne, som på brutalt vis belærer en japansk mann om menneskerettigheter.Yuki Okumura arbeider både som kurator og kunstner og har i mange av sine verk beskjeftiget seg med sin egen identitet som kunstner. I sitt nyeste verk "Transfer" tar han utgangspunkt i byen og det konstante flux den tilbyr. Opptakene er gjort fra kjente steder i Tokyo, samt steder som har en særlig betydning for kunstneren selv.
Henie-Onstad Kunstsenter : SCREENING
Fotografiets dag
Søndag 19. august arrangeres for første gang Fotografiets dag på Karljohansvern i Horten. Nå oppfordres du til å sende inn dine bilder for deltakelse på vår utendørs utstilling.
Hovedattraksjonen under Fotografiets dag er Norges største utendørs utstillingsvegg. Veggen har over 100 løpemeter og her vil fotografene henge opp sine egne bilder. Halve utendørsveggen vil være forbeholdt inviterte fotografer. Den andre halvdelen er forbeholdt en åpen juryert utstilling.
Du inviteres til å sende inn bilder via e-post for juryering til denne delen av utstillingen. Motiv velges på fritt grunnlag. Det eneste Preus museum og de norske fotografforeningene ønsker er at bildene skal vise et personlig og estetisk engasjement!
Fristen for innsendelse er 1. juni.
Alle innsendte bilder vil bli bedømt av en faglig jury fra Preus museum og de norske fotografforeningene. Juryen vil premiere de mest spennende bidragene. Etter at juryarbeidet er foretatt vil de utvalgte fotografene få bekreftelse på deltakelse. På Fotografiets dag den 19. august tar fotografene selv med bildene sine - de samme som ble sendt inn til juryeringen - og monterer dem på veggen.
Fotografiets dag arrangeres av Preus museum i samarbeid med Norges Fotografforbund, Norske Reklamefotografer, Forbundet Frie Fotografer, Institusjonsfotografenes Forening, Pressefotografenes Klubb, Norsk Selskap for Fotografi, Norske Naturfotografer, BioFoto og Norsk Fotohistorisk Forening.
Slik sender du inn bildene:
Velg ut 1-6 bilder, enten i farge eller i svart/hvitt. Hver av de digitale bildefilene må ha en størrelse på maksimum 2 Mb og være lagret i JPEG-format.
Send inn bildene via e-post til fotografietsdag@preusmuseum.no og merk emnefeltet "Åpen Klasse 2007". Tituler hver bildefil med eget navn (etternavn_fornavn) og nummerer dem (1, 2, 3).
Eksempel: "hansen_guri1.jpg"; "hansen_guri2.jpg", osv. For å dekke administrasjonskostnader vil en liten juryavgift påregnes. Innbetal kr. 100 til kontonummer 25050717820, og skriv i merknader "Juryavgift [ditt etternavn og fornavn] 2007". Frist for påmelding, innsending av bilder og betaling er satt til 1. juni 2007.
OBS! I første omgang mottar vi kun digitale bildefiler. Presentasjonen skal innpasses på en veggplass som er 75 cm bred og 120 cm høy. Alle bildene skal vises uinnrammet og fotografene velger selv hvordan de vil henge opp bildene sine.
Preus Museum
Hovedattraksjonen under Fotografiets dag er Norges største utendørs utstillingsvegg. Veggen har over 100 løpemeter og her vil fotografene henge opp sine egne bilder. Halve utendørsveggen vil være forbeholdt inviterte fotografer. Den andre halvdelen er forbeholdt en åpen juryert utstilling.
Du inviteres til å sende inn bilder via e-post for juryering til denne delen av utstillingen. Motiv velges på fritt grunnlag. Det eneste Preus museum og de norske fotografforeningene ønsker er at bildene skal vise et personlig og estetisk engasjement!
Fristen for innsendelse er 1. juni.
Alle innsendte bilder vil bli bedømt av en faglig jury fra Preus museum og de norske fotografforeningene. Juryen vil premiere de mest spennende bidragene. Etter at juryarbeidet er foretatt vil de utvalgte fotografene få bekreftelse på deltakelse. På Fotografiets dag den 19. august tar fotografene selv med bildene sine - de samme som ble sendt inn til juryeringen - og monterer dem på veggen.
Fotografiets dag arrangeres av Preus museum i samarbeid med Norges Fotografforbund, Norske Reklamefotografer, Forbundet Frie Fotografer, Institusjonsfotografenes Forening, Pressefotografenes Klubb, Norsk Selskap for Fotografi, Norske Naturfotografer, BioFoto og Norsk Fotohistorisk Forening.
Slik sender du inn bildene:
Velg ut 1-6 bilder, enten i farge eller i svart/hvitt. Hver av de digitale bildefilene må ha en størrelse på maksimum 2 Mb og være lagret i JPEG-format.
Send inn bildene via e-post til fotografietsdag@preusmuseum.no og merk emnefeltet "Åpen Klasse 2007". Tituler hver bildefil med eget navn (etternavn_fornavn) og nummerer dem (1, 2, 3).
Eksempel: "hansen_guri1.jpg"; "hansen_guri2.jpg", osv. For å dekke administrasjonskostnader vil en liten juryavgift påregnes. Innbetal kr. 100 til kontonummer 25050717820, og skriv i merknader "Juryavgift [ditt etternavn og fornavn] 2007". Frist for påmelding, innsending av bilder og betaling er satt til 1. juni 2007.
OBS! I første omgang mottar vi kun digitale bildefiler. Presentasjonen skal innpasses på en veggplass som er 75 cm bred og 120 cm høy. Alle bildene skal vises uinnrammet og fotografene velger selv hvordan de vil henge opp bildene sine.
Preus Museum
Fargestyrings-konferansen 2007
IGM og fargelabben på Høgskolen i Gjøvik inviterer til utvidet fargestyrings-konferanse 2007.Enten du kan eller ikke kan ICC fargestyring fra før, vil du lære mye om temaet på ulike seminarer den 13. juni på Felix konferansesenter i Oslo, og med mulighet for workshop og fordypning den 14. juni på Gjøvik.
Seminarer i pararelle løp den 13.6:
- Sal 1: For deg som vil lære fargestyring og/eller jobber med bilder.
- Sal 2: For deg som kan fargestyring fra før, er leder, eller innkjøper/selger av grafiske tjenester og utstyr.
- Presentasjon og bakgrunn for ny NADA ICC-profil
- Fargestyring fra start til mål
- Camara RAW, hvorfor og hvordan
- Photoshop og farger
- Fargeskriver og digitaltrykk - objektive tester
- Trykkeriets egne erfaringer
- Fargestyring i fremtiden
*Gjelder de arbeidstakere som det betales inn for til Grafisk Utdanningsfond. D.v.s. alle som omfattes av den grafiske overenskomsten.
Konferansen fortsetter med internasjonale foredragsholdere 14. og 15. juni på Høgskolen i Gjøvik:
"Gjøvik Color Imaging Symposium 2007"
Her kan du kan fordype deg i enkelte emner, delta på fargestyrings-workshop og få kjennskap til hva forskerne jobber med fremover innenfor fagfeltet fargestyring.
Alle foredragene her vil være på engelsk, og temaene vil være innenfor :
- Color in the graphic arts
- Motion imaging
- Display & soft proofing
- Color matching and color appearance
- Image quality and color image difference
- Multispectral color imaging
- Spatial color imaging and image processing
Abonner på:
Innlegg (Atom)